Facebook, 
Twitter og 
RSS
Facebook, Twitter og RSS
Det er ikke tilfeldig at De Forente Nasjoner (FN) ble skapt i 1945, samme år som andre verdenskrig tok slutt: et bakteppe av krig og ødeleggelse var mer enn motiverende for å skape en global organisasjon med verdensfred som mål. Mange land ønsket et internasjonalt redskap som kunne bidra til å stoppe fremtidige kriger og arbeide for fred.
24. oktober 1945 regnes som FNs fødselsdag, da FN-pakten offisielt trådte i kraft. Da hadde De forente nasjoner 51 medlemsstater.
I løpet av førtiårene begynner FN å ta form. I januar 1946 har FN sin aller første generalforsamling, og en måned senere får organisasjonen sin første generalsekretær; nordmannen Trygve Lie. Allerede i 1948 sender FN ut sitt første observasjonskorps, The UN Truce Supervision Organisation (UNTSO). Korpset sendes til Palestina for å overvåke situasjonen der.
I desember 1948 vedtas menneskerettighetserklæringen. Dette er et tydelig tegn på hvordan FN vil jobbe i årene fremover: Å arbeide for fred ses ikke bare som det å forhindre konflikter og kriger. De sosiale, kulturelle, politiske og sivile sidene ved fredsarbeidet skal i løpet av årene sakte men sikkert vokse frem til å bli en svært stor del av FNs arbeid.
I løpet av 1948 gjenopptar den internasjonale statistikktjenesten sin virksomhet. FN-sekretariatet samler inn, analyserer og publiserer statistikk fra hele verden. Denne informasjonen benyttes ikke bare av FN selv, men også av statlige og private organisasjoner i FNs medlemsland.
USAs president Franklin D. Roosevelt, Storbritannias statsminister Winston Churchill og Sovjetunionens leder Josef Stalin møtes på Jalta i Sovjetunionen. Der blir de enige om opprettelsen av FN, og hvordan avstemmingsprosedyren i Sikkerhetsrådet skal foregå. De beslutter å invitere sine allierte (dvs. de som var i krig med aksemaktene, med bl.a. Nazi-Tyskland og Japan) til en konferanse i San Francisco for å diskutere hvordan den nye verdensorganisasjonen skal se ut.
Representanter for 50 land samles i San Francisco for å sluttføre teksten til FN-pakten.
FN-pakten ble undertegnet av representanter for 50 land. (Polen kunne ikke sende noen representant til San Francisco, men regnes som grunnleggerstat nummer 51).
8. august ratifiserer USA FN-pakten, og den 24.oktober har mange nok land ratifisert FN-pakten, og den kan tre i kraft. Dermed er FN formelt opprettet. 24. oktober har vært den offisielle FN-dagen siden 1947.
holder FN konferansen som legger grunnlaget for FNs organisasjon for utdanning, vitenskap og kultur, UNESCO (United Nations Educational, Scientific, and Cultural Organization).
godkjennes Verdensbankens og Det internasjonale pengefondets (IMF) konstitusjon. Begge organisasjoner begynner sin virksomhet våren 1946.
FNs generalforsamling holder sitt første møte i London. Her velges den norske utenriksministeren Trygve Lie (1896-1968) til FNs første generalsekretær. På møtet velges også de 18 landene som skal inngå i FNs økonomiske og sosiale råd (Economic and Social Council - ECOSOC). Da disse landene møtes senere samme måned nedsettes kommisjoner for narkotikaspørsmål, menneskerettigheter, kvinners rettigheter, transport og kommunikasjon, sosiale spørsmål, statistikk, befolkning og skattespørsmål.
FNs generalforsamling fatter sin første resolusjon, der man enstemmig går inn for å opprette en atomenergikommisjon. Kommisjonen skal finne ut hvordan atomenergi kan brukes til fredelige formål, og hvordan atomvåpen og andre masseødeleggelsesvåpen kan avskaffes. På grunn av uenighet innad i kommisjonen oppløses den i 1952.
Norske Frieda Dalen, rapportør fra komiteen for sosiale, humanitære og kulturelle spørsmål, taler for FNs generalforsamling i London 29. januar 1946. Hun er den første kvinnlige delegaten noensinne til å tale under FNs generalforsamling.
FNs generalforsamling beslutter at organisasjonens hovedkvarter skal ligge i New York. Senere samme år får FN et tilbud av John D. Rockefeller jr. om å kjøpe tomten der FNs hovedkvarter ligger i dag. Innflyttingen i de nye lokalene skjer i 1950-51.
oppløses FNs forløper, Folkeforbundet, og Den mellomfolkelige domstolen. FN arver Folkeforbundets hovedkvarter i Genève, og domstolen starter sin virksomhet i Haag.
ECOSOC kaller sammen til en internasjonal helsekonferanse i New York. Konferansen har som mål å danne grunnlaget for et internasjonalt samarbeid innenfor medisin og helsespørsmål. Dette fører til opprettelsen av Verdens Helseorganisasjon (World Health Organization - WHO), som begynner sin virksomhet den 7.april 1948. Denne datoen er senere blitt Verdens helsedag.
FNs emblem godkjennes av Generalforsamlingen; en jordklode omgitt av to olivengrener. Olivengrenene symboliserer verdensfred, og jordkloden er FNs arbeidsområde.
fastslås FNs budsjett for 1946 til 19,4 millioner dollar (ca. 135,8 millioner NOK). For 1947 blir budsjettet 27.7 millioner dollar (ca. 194 millioner NOK).
Den første saken kommer opp for Den internasjonale domstolen i Haag. Storbritannia anklager Albania for å ha minelagt kanalen mellom den greske øya Korfu og det albanske fastlandet. Domstolen dømmer Albania til å betale britene for eventuelle skader som minene har forårsaket.
Britene henvender seg til FN for å få hjelp til løse Palestina- problemet. Dette resulterer i den såkalte delingsplanen der Palestina deles inn i en israelsk og en palestinsk stat. Israel erklæres for en selvstendig stat i 1948.
FN får eget flagg. Generalforsamlingen bestemmer at FN-emblemet skal avbildes i hvitt på lyseblå bakgrunn.
I løpet av 1948 gjenopptar den internasjonale statistikktjenesten sin virksomhet. FN-sekretariatet samler inn, analyserer og publiserer statistikk fra hele verden. Denne informasjonen benyttes ikke bare av FN selv, men også av statlige og private organisasjoner i FNs medlemsland.
India klager til Sikkerhetsrådet over at styrker med støtte fra Pakistan invaderer den indiske delstaten Jammu og Kashmir nord i landet. Pakistan benekter anklagene og hevder at Kashmir ikke er en del av India. Sikkerhetsrådet oppretter 20. januar FNs kommisjon for India og Pakistan, som får i oppgave å megle i konflikten. 1. januar 1949 inntrer en våpenhvile og det etableres en buffersone mellom partene. FNs militære observatørgruppe i India og Pakistan (UNMOGIP- United Nations Military Observer Group in India and Pakistan) utplasseres i området. Konflikten er fremdeles uløst og UNMOGIP finnes ennå i området (2004).
Norge velges inn som medlem av Sikkerhetsrådet for årene 1949-50.
FN-dagen ble markert for første gang.
FNs generalforsamling vedtar at folkemord skal betraktes som et brudd på folkeretten, og må straffes deretter. Folkemord defineres som handlinger som fører til helt eller delvis utryddelse av en nasjonal, etnisk eller religiøs folkegruppe. Bakgrunnen for konvensjonen var nazistenes utryddelser av jøder under den andre verdenskrig. Konvensjonen trådte i kraft den 12. januar 1951.
Den 10. desember 1948 vedtas Menneskerettighets- erklæringen av FN. Den inneholder 30 artikler og dens "mor" var Eleanor Roosevelt. 10. desember markeres som den internasjonale menneskerettighetsdagen.
Israel blir medlem av FN. 37 land stemmer for (deriblant Norge), 12 land stemmer mot og 9 avstår fra å stemme.
English