Facebook, 
Twitter og 
RSS
Facebook, Twitter og RSS
FN fylte 60 år 24. oktober 2005.
UN Photo/Mark Garten
(2000)2000 er FNs internasjonale år for fredskultur. Det legges vekt på å respektere livet, ta avstand fra vold, dele med andre, lytte og forstå, bevare planeten jorden og styrke solidariteten.
(2002)Norge leder giverlandssamarbeidet for Afghanistan (Afghanistan Support Group, ASG)
(2003)FNs internasjonale vannår.
(2004)FNs internasjonale risår. Målet er å rette verdens oppmerksomhet mot den rolle risen spiller for svært mange mennesker i fattige land.
(2005)FN fylte 60 år i 2005, noe som ga anledning til å se på organisasjonen, dens formål, muligheter og begrensninger. Hva er organisasjonens viktigste prioriteringer, er økonomi og handlekraft sterk nok til å få satt sakene ut i livet? Svarer dagens FN til de forventninger medlemslandene med rimelighet kan stille? Med dette som bakteppe arbeides det med forslag til reform av organisasjonen.FN-år i 2005: FN oppfordrer medlemslandene, både nasjonalt og lokalt, spesielt å fokusere på følgende temaer i jubileumsåret: - Sport og fysisk fostring - Mikrokreditt- Fysikk
(2007)Året var mye preget av klimaendringer og miljø, og FNs klimapanel IPCC la helt klart premissene for debattene og endringene med sine rapporter. Det internasjonale polar-året starta i mars 2007 og var eit samarbeid med International Council for Science (ICSU) og Den meteorologiske verdensorganisasjonen (WMO) om polar-forskning.
(2008) Menneskerettighetserklæringen fylte 60 år, og ble behørig markert. Et toppmøte i Oslo og en ny avtale mot klasevåpen ble underskrevet i desember.
(2009) Med ny demokratisk president i USA som er mer positiv til FN, råder det mer optimisme på FNs vegne.Klimatoppmøte i København i desember får stor oppmerksomhet og forventningene er skyhøye til nye forpliktene redusering av CO2 utslipp. Forventningene innfris ikke, da man ikke kom til enighet om noe forpliktende.
I rapporten "We, the peoples ..." gir Generalsekretæren en bred oversikt over verdens tilstand og hvilke tiltak som trengs for forbedring. "Vår viktigste oppgaver er å gjøre globaliseringen til en positiv kraft som ikke etterlater milliarder av mennesker i elendighet", sier Kofi Annan.
18. juni inngår Etiopia og Eritrea våpenhvile. Avtalen går ut på å opprette en fredsbevarende styrke i FN-regi i en 25 km bred buffersone på eritreisk side av grensen. Den endelige grensen mellom landene skal senere tegnes opp av en FN-oppnevnt grensekommisjon. I juli opprettes FNs fredsbevarende operasjon til Etiopia og Eritrea, UNMEE (United Nations Mission in Ethiopia and Eritrea).
FN utgir Brahimi-rapporten for bedre planlegging og gjennomføring av fredsoperasjoner. Bakgrunnen er FNs langvarige problem med å få klarlagt styrkebidrag fra medlemslandene og få utplassert disse i konfliktområder.
FNs generalforsamling ble i år 2000 døpt til Milleniumsforsamlingen. I forkant hadde representanter for over 1000 ikke-statlige organisasjoner fra mer enn 100 land deltatt på et FN-møte; Milleniumsforum. Målet var å få de ulike organisasjonene til å samordne sitt syn på hvordan verdens problemer skal løses. På FN-toppmøtet "The Millenium Summit 2000" kommer organisasjonen frem til en konkret oppskrift på hvordan man kan bekjempe fattigdommen i verden. Oppskriften får navnet Tusenårsmålene (The Millenium Development Goals), og inneholder åtte felles mål som tas sikte på å nås innen 2015. Disse målene er halvering av antallet som lever i ekstrem fattigdom, grunnskole for alle, fremme likestilling, redusere barnedødelighet, bedre mødrenes helse, stoppe spredning av malaria og HIV/AIDS, sikre bærekraftig utvikling og bygge et globalt partnerskap for utvikling.
Norges toårsperiode som medlem av FNs sikkerhetsråd starter. Norge ledet gjennom hele perioden sanksjonskomiteen for Irak, Komitéens oppgave er å overvåke at sanksjonene mot landet overholdes. Norge var også såkalt ”leadnation” for to konflikter, Somalia-konflikten og Etiopa-Eritrea- konflikten. Dette innebar at det var Norge som styrte håndteringen av konfliktene i Sikkerhetsrådet.
To fly styrter inn i World Trade Center i USA og tar livet av om lag 3000 mennesker. FNs sikkerhetsråd kommer sammen dagen etter og fordømmer angrepene. 28. september vedtar Sikkerhetsrådet en ny resolusjon som inneholder en rekke konkrete tiltak mot bekjempelse av terrorisme, blant annet skal det være forbudt å finansiere terrorgrupper eller terrorhandlinger. I resolusjonen tas det initiativ til å opprette en komité som skal overvåke medlemslandenes innsats mot internasjonal terrorisme. Komiteen får navnet Counter Terrorism Committee (CTC).
Det blir klart at Al-Qaida-nettverket, ledet av Osama bin Laden og med støtte fra talibanregimet i Afghanistan, stod bak terrorangrepene mot USA. Dette fører til at USA og en bred internasjonal koalisjon i oktober setter i gang militære operasjoner i Afghanistan. En måned senere faller talibanregimet. FNs sikkerhetsråd beslutter å heve sanksjonene mot landet og opprette en internasjonal sikkerhetsstyrke, ISAF (International Security Assistance Force), som skulle bedre sikkerheten rundt den afghanske hovedstaden Kabul. ISAF har FN-mandat, men er under ledelse av NATO.
FN og Kofi Annan mottar Nobels fredspris.
Norge hadde presidentskapet i Sikkerhetsrådet, det vil si at den norske FN-ambassadøren Ole Peter Kolby denne måneden ledet Rådets arbeid.
FNs sikkerhetsråd vedtar en resolusjon om Midtøsten (res.1397). Resolusjonen krever stans i all vold og terror, samt at forhandlingene mellom Israel og den palestinske frigjøringsbevegelsen PLO skal gjenopptas. Det som gjør resolusjonen spesiell er at det for første gang i Sikkerhetsrådet omtales en visjon om to selvstendige stater, Israel og Palestina. Resolusjonen sidestilles med de to basisresolusjonene om Midtøsten, 242 fra 1967og 338 fra 1973.
Sikkerhetsrådet tar initiativ til å opprette en freds- og gjenreisningsoperasjon i Afghanistan, UNAMA (United Nations Assistance Mission in Afghanistan). UNAMA er fortsatt til stede i landet(2004).
Øst-Timor blir selvstendig. Landet blir samtidig FNs 191. medlemsland. 17. mai opprettet FNs sikkerhetsråd en operasjon i Øst-Timor, UNMISET (United Nations Mission of Support in East Timor), som hadde som oppgave å hjelpe landet i en overgangsfase inntil lokale myndigheter tok over. FN bidrar Øst-Timor med lovgivning og institusjonsbygging. Landet heter nå Timor-Leste.
1. juli trår den internasjonale straffedomstolen, ICC (International Criminal Court) i kraft etter at de nødvendige 60 stater har ratifisert avtalen. Straffedomstolen ble etablert 17. juli 1998. Det tok fire år før et tilstrekkelig antall stater sluttet seg til avtalen. Denne domstolen har mulighet til å dømme enkeltindivider for brudd på internasjonal lov. USA var en innbitt motstander av straffedomstolen, og krevde immunitet for amerikansk personell i fredsbevarende operasjoner. Den internasjonale straffedomstolen har sitt sete i Haag.
Den amerikanske presidenten George W. Bush taler til FNs generalforsamling hvor han oppfordrer Sikkerhetsrådet til å gjøre et siste forsøk på å avvæpne Irak gjennom FN. Dette fører til at Sikkerhetsrådet i november vedtar resolusjon 1441 som nok en gang krever at Irak ødelegger sine masseødeleggelsesvåpen. I resolusjon 1441 blir det gjort klart at dersom ikke disse kravene blir innfridd vil det få alvorlige konsekvenser for landet.
Lederen for UNMOVIC (United Nations Monitoring; Verification and Inspection Commission) Hans Blix rapporterer til FNs Sikkerhetsråd om situasjonen til våpeninspektørene i Irak. Han sier at det ikke finnes bevis på at Irak fremdeles har masseødeleggelsesvåpen.
Den amerikanske utenriksministeren Colin Powell taler til FNs sikkerhetsråd og presenterer hva han kaller ”solide” bevis for at Irak fremdeles har masseødeleggelsesvåpen, og at landet således ikke har innfridd kravene fra resolusjon 1441. Omstendighetene rundt dette skaper splid blant FNs medlemmer, der enkelte støtter amerikanernes ønske om å gå til krig mot Irak, mens andre mener man bør avvente våpeninspektørenes konklusjon. Uenighetene er så store at Sikkerhetsrådet ikke klarer å enes om en beslutning.
En USA-ledet koalisjon går til krig mot Irak uten støtte fra FN. Krigen er formelt slutt etter kort tid. Likevel pågår fremdeles kamper i landet mellom irakiske opprørere og koalisjonsstyrkene (2004). En drøy måned etter krigen startet er FN på plass med humanitært hjelpepersonell. Iraks tidligere president, Saddam Hussein, sitter i varetekt i påvente av en internasjonal rettssak. FNs generalsekretær beklager at USA verken ventet på at våpeninspektørene fikk avsluttet sitt arbeid eller at det ble brukt mer tid på forhandlinger med Irak.
Eksperter fra FN identifiserer den forkjølelseslignende sykdommen SARS som har tatt livet av mange mennesker i Kina.
FNs sikkerhetsråd hever sanksjonene mot Irak.
FNs hovedkvarter i den irakiske hovedstaden Bagdad blir bombet av terrorister. 22 mennesker mister livet, deriblant FNs generalsekretærs spesialutsending til Irak, Sergio Vieira de Mello. Dette fører til at FN for en periode trekker sine hjelpearbeidere ut av Irak.
Generalsekretær Kofi Annan irettesetter USA for landets nye doktrine om forebyggende krigføring (preemptive strike). USA forbeholder seg retten ikke bare til å gå til angrep på land og miljøer som forbereder konkrete trusler mot USA, men også til forebyggende angrep for å hindre at denne type trusler overhodet oppstår.
FNs generalsekretær Kofi Annan utrykker misnøye med at Israel bygger en separasjonsmur på Vestbredden. Han oppfordrer til å stanse byggingen, og hevder at en slik mur er i strid med folkeretten.
FNs generalsekretær Kofi Annan nedsetter et høynivåpanel bestående av 16 internasjonalt fremstående personer, deriblant Gro Harlem Brundtland. De skal se på de nye globale sikkerhetstruslene og hvordan disse best kan møtes gjennom kollektiv innsats i FN. Panelet har fått vel et år til å arbeide med rapporten "High Level Panel on Threats, Challenges and Change"
FNs sikkerhetsråd berømmer den afghanske nasjonalforsamlingen for å komme fram til en enighet om en ny grunnlov.
Den amerikanske presidenten George W. Bush taler til FNs generalforsamling og oppfordrer hele det internasjonale samfunnet til å bidra til oppbyggingen av Irak etter krigen.
FNs høynivåpanel presenterer sin rapport om utfordringer og trusler mot verdensfreden. I rapporten kommer panelet med en rekke konkrete forslag til hvordan FN kan møte de viktigste globale truslene mot fred og sikkerhet verden i dag står overfor. Panelet anbefaler blant annet reform av Sikkerhetsrådet, økt samarbeid med regionale organisasjoner og styrking av generalsekretærens rolle. I tillegg oppfordres FNs medlemsland til å følge opp internasjonale forpliktelser og samarbeide på tvers av nasjonale grenser.
Sørøst-Asia opplevde en voldsom flodbølge. Dødstall og materielle skader beløper seg til store tall. En måned etter katastrofen regner man med mer enn 280.000 døde. FNs nødhjelpskontor (OCHA) fikk til oppgave å koordinere hjelpearbeidet som vil kunne vare i flere år.
FN kom raskt med i arbeidet med å rette opp de enorme skadene etter flomkatastrofen, tsunamien, i Asia i julehelgen 2004.FNs egne hjelpeorganisasjoner, frivillige organisasjoner og de katastroferammede landenes myndigheter samarbeider om gjenoppbyggingen, under ledelse av FNs kontor for koordinering av humanitære aktiviteter, OCHA.OCHAs leder er Jan Egeland.
FNs generalsekretær lanserer sin rapport med nye forslag til FN-reformer. Kofi Annan kommer med en lang rekke konkrete tiltak. Han vil- opprette et mobilt sivilt team som på kort varsel kan trå til i kritiske politiske og fredsbevarende situasjoner - betale ut fast ansatte som er overflødige- modernisere FNs informasjons- og kommunikasjonsteknologi - vurdere privatisering/outsourcing av oversettelsesarbeid, produksjon og trykking, regnskap, forsikringer og dataservice.
Reformforslagene kommer samlet opp til vurdering på Verdenstoppmøtet. Medlemslandene skjærer inn til benet, og Generalsekretæren kaller resultatet ”et halvfullt” glass. Resultatet av møtet er bl.a.: fornyet forpliktelse fra regjeringene for å bidra til å oppfylle Tusenårsmålene, opprettelse av et menneskerettighetsråd (som erstatter menneskerettighetskommisjonen), etablering av en fredsbyggingskommisjon som kan bistå land i overgangen fra krig til fred, og ikke minst et fast beredskapsfond, CERF, for å raskt å kunne bistå ved humanitære kriser og katastrofer.
På initiativ fra FN opprettes det en hjemmeside som skal fungere som et dialogforum mellom sivilisasjoner. Forumet er tenkt å bidra til å bekjempe ekstremisme og å bedre relasjonene mellom muslimske og vestlige samfunn. Spania og Tyrkia har tatt et spesielt ansvar for å få basen Alliance of Civilizations, www.unaoc.org i gang.
Det nye menneskerettighetsrådet blir opprettet, og skal erstatte FNs menneskerettighetskommisjon, som har vært utsatt for tiltagende kritikk, blant annet for å være lite effektivt og relevant. Opprettelsen av det nye rådet er et ledd i den pågående reformprosessen i FN. Rådet består av 47 medlemmer og ligger direkte under Generalforsamlingen.
Republikken Montenegro blir medlemsland nr 192 i FN
blir det enighet i Generalforsamlingen om teksten til ny konvensjon som skal sikre rettighetene til funksjonshemmete. Generalsekretæren kaller dette et historisk gjennomslag som vil kunne bedre livet for verdens 650 millioner funksjonshemmete. Så er det opp til medlemslandene å binde seg juridisk til teksten, og dermed starte det praktiske arbeidet til beste for denne gruppen mennesker.
Nok en høynivåpanelgruppe for et mer samordnet FN samles til sitt siste møte i Oslo. Statsminister Jens Stoltenberg er vert, og panelets mandat er å foreslå tiltak til å styrke FNs innsats i fattige land, og spesielt bidra til bedre sammenheng mellom utvikling, miljø og humanitær assistanse. Et varsko er ropt fra flere interessegrupper: FN må styrkes, ikke bare effektiviseres. Panelets forslag legges frem for FNs 61. generalforsamling høsten 2006
Medlemslandene møtes til en høynivådialog om migrasjon og utvikling.
Diskusjon om de fattigste eller minst utviklete landene, MUL-landene, starter under FNs generalforsamling.
FN lanserer et nytt fredsbyggingsfond som skal hjelpe å gjenoppbygge og stabilisere land når konflikter avsluttes. Etableringen vil sikre at midler er tilgjenglig med en gang, og er et svært viktig bidrag til at man så raskt som mulig kommer i gang med fredsbyggende tiltak. FNs fredsbyggingsfond er en av flere viktige reformer fra toppmøte 2005 for å styrke FNs arbeid med fredsbygging.FNs Utviklingsprogram (UNDP) vil administrere fondet
Generalforsamlingen utnevner 62 år gamle Ban Ki-moon fra Sør-Korea til å etterfølge Kofi Annan. Han har en lang karriere både som politiker og diplomat bak seg, blandt annet som sjefsadministrator for Generalforsamlingens president.
Statsminister Jens Stoltenberg la frem sin rapport i Generalforsamlingen om hvordan FN bør reformeres for å bli bedre og mer effektivt. Kjernen i høynivåpanelets forslag er at FN må fremstå som én aktør når det gjelder utviklingsarbeid, humanitær hjelp og arbeid for miljøet.I tillegg foreslår de at det opprettes en ny FN-enhet for likestilling og for å styrke kvinners stilling. "Et land, et FN-kontor" ønskes gjennomført innen 2012 med fem landpiloter i 2007
En ny fredsbyggingskommisjon ble vedtatt i FNs generalforsamling. Vedtaket som var en av reformforslagene ved Toppmøtet i september, blir betegnet som historisk.
FN får en ny generalsekretær. Han heter Ban Ki-moon og kommer fra Sør-Korea, og har en lang kariere både som politiker og diplomat. I hans første taler sier ha at han vil fokusere på Afrika og Midt-østen, og på å gjenoppbygge tilliten mellom medlemsland og sekreteriatet i New York. Han kommer med uttalelse om at det er opp til hvert enkelt land hvordan de praktiserer dødsstraff, noe som bryter med FNs offisielle motstand mot dødsstraff.
FNs klimapanel IPCC kom med sin først delrapport av sin fjerde hovedrapport,der de sier at klimaendringene kommer raskere og har mye større omfang enn tidligere antatt.
Hovedmarkeringen for FNs miljøverndag ble holdt i Tromsø, med prominente gjester fra hele verden. Fokuset var på polare området og smelting av is og snø
Generalforsamlingen godkjente endeleg ei erklæring for rettane til urfolk. Den skisserer rettane til verdas omkring 370 millionar urfolk, og fordømmer diskrimineringa av dei. Debatten har pågått i meir enn 20 år. ”The United Nations Declaration on the Rights of Indigenous Peoples” vart adoptert ettar at 144 medlemsland stemte for, 11 land avsto frå å stemme mens fire land stemte mot. Teksten fastset individuelle og kollektive rettar for urfolk, samt rettar til kultur, identitet, språk, arbeid, helse, utdanning og andre tema.
FNs klimapanel IPPC mottar Nobels fredspris sammen med Al Gore. Prisen får de for jobben de har gjort med å gjøre de menneskeskapte klimaendringene, og ikke minst konsekvensene av disse, kjent.
FN lanserer nytt "stand by" fredsmegler-team. Det nye fredsmegler-teamet består i dag av fem eksperter og er en del av FNs satsing på forebyggende fredsarbeid.Teamet er plassert i avdelingen for politiske spørsmål
FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne trådte i kraft 3. mai. Dette betyr at tjue stater har ratifisert konvensjonen, som garanterer rettighetene til 650 millioner mennesker over hele verden.Les mer
Det ble underskrevet en avtale mot klasevåpen
Avtalen som forplikter seg til å forby bruk, produksjon og lagring av klasevåpen ble signert av over 125 land. Landene gir samtidig et løfte om å hjelpe mennesker som er blitt lemlestet av de små bombene som kan ligge udetonert i årevis. Les mer
FNs 63. generalforsamling vedtok å opprette et nytt organ som skal styrke FNs innsats for kvinner og likestilling. Det nye organet opprettes ved å slå sammen fire eksisterende enheter, og arbeidet skal ledes av en vise-generalssekretær. Målet er at den nye enheten skal være i drift allerede våren 2010.
FNs toppmøte om klima i København fra 7-18 desember.
Møtet er det 15. møtet mellom partene i FNs klimakonvensjon (UNFCCC) siden den ble inngått i 1992. COP er forkortelse for «Conference of the Parties». Det har vært holdt møter hvert år. Grunnen til at årets møte får spesielt stor oppmerksomhet er at Kyoto-protokollen snart utløper, og at det derfor er behov for et nytt avtaleverk som tallfester utslippskutt.
English