Hopp til innhold
fn.no / FN-informasjon / FNs hovedorganer / Sikkerhetsrådet
USAs president Barack Obama leder et møte i FNs sikkerhetsråd.
USAs president Barack Obama leder et møte i FNs sikkerhetsråd. Dette bildet er fra september 2009, og er fra et møte om atomnedrustning. Foto: UN Photo/Mark Garten

Sikkerhetsrådet


FNs sikkerhetsråd er det suverent mektigste organet i FN. Sikkerhetsrådet er det eneste organet i FN som kan benytte militær makt, og alle medlemsstater har plikt til å etterleve rådets beslutninger.
Security Council

Artikkel 24 i FN-pakten gir Sikkerhetsrådet dets sentrale rolle i å bevare freden i verden. Når en trussel om væpnet konflikt oppstår, kan rådet når som helst komme sammen for å behandle saken. Alle land har rett til å bringe inn saker til Sikkerhetsrådet, i tillegg til FNs generalsekretær. Dette er ingen garanti for at Sikkerhetsrådet vil gjøre vedtak og handle i den aktuelle konflikten.

15 medlemmer i Sikkerhetsrådet

Sikkerhetsrådet har 15 medlemmer. De fem landene USA, Kina, Russland, Frankrike og Storbritannia har fast plass med vetorett. De 10 andre medlemmene av FNs sikkerhetsråd velges av FNs generalforsamling for to år av gangen. Disse 10 medlemmene kalles derfor også for ikke-faste medlemmer av Sikkerhetsrådet.

Vetoretten innebærer at selv om alle de andre medlemmene i rådet stemmer ja i en sak, så vil et nei fra ett av de faste medlemmene være nok til å stanse vedtaket.

Hva er vetorett?

Svar: I de fleste sakene som blir tatt opp i Sikkerhetsrådet kreves det at ingen av de faste medlemmene stemmer mot for å få saker gjennom. Det er dette som er kjent som vetoretten.

Det er vanlig at fem land velges fra Asia og Afrika, to fra Latin-Amerika og Karibia, to fra landgruppen «Vest-Europa og andre» (Australia, Canada, New Zealand), og ett land fra Øst-Europa. Norge var sist medlem av Sikkerhetsrådet i 2001-2002.

Det lave antall medlemmer i FNs sikkerhetsråd er bestemt ut i fra hensynet til effektivitet og evne til å fatte beslutninger. Den geografiske spredningen av de ikke-faste medlemmene bidrar til å gi legitimitet til rådets vedtak.

Siden 1946 har disse landene tatt i bruk vetoretten 270 ganger: Se oversikt for siste tiår her.

Valgperioden utløper 31. desember det året som står i parentes:

De fem faste: Valgt for to år:
Frankrike Bolivia (2018)
Kina Egypt (2017)
Russland Etiopia (2018)
Storbritannia Italia (2018)
USA Japan (2017)
  Kasakhstan (2017)
  Senegal (2017)
  Sverige (2018)
  Ukraina (2018)
  Uruguay (2017)

Diskusjon om Sikkerhetsrådet har eksistert siden FNs opprettelse i 1945. Hvem bør sitte i Sikkerhetsrådet? Hvem skal ha vetorett? I dag er reform av FN kanskje viktigere enn noen gang før. Dette kan du lese mer om her.

Fem nye medlemmer hvert år

Hver sommer avholdes det valg i Generalforsamlingen av fem ikke-faste medlemmer til Sikkerhetsrådet. For å stille til valg må et land i god tid undersøke om det er støtte for landets kandidatur i den verdensdelen eller landgruppen det tilhører.

Dersom landet har støtte så informerer de Generalsekretæren og FN for øvrig, og starter sin valgkamp. Valgkampen kan være rettet både mot land i egen gruppe hvis det er konkurrerende kandidater, og mot sentrale stater i andre landgrupper.

I kriteriene for valg til Sikkerhetsrådet står det at FN skal ta særlig hensyn til kandidatenes bidrag til internasjonal fred, og behovet for rettferdig geografisk fordeling. I praksis spiller hensynet til geografisk beliggenhet størst rolle.

For å bli valgt til Sikkerhetsrådet kreves det at to tredjedeler av medlemmene i Generalforsamlingen stemmer for kandidatlandet. Avstemningen fortsetter helt til en kandidat har fått det nødvendige flertall til å representere sin verdensdel eller region.

Det er ikke mulig å bli gjenvalgt for flere perioder som ikke-fast medlem av Sikkerhetsrådet.

VIDEO: Denne videoen er laget for bruk i klasserommet, og gir en kort introduksjon til Sikkerhetsrådet:

FN forsøker å stanse konflikt med fredelige midler

Når en trussel mot fred oppstår, krever Sikkerhetsrådet vanligvis først at partene i konflikten møtes og at de forsøker å løse konflikten gjennom forhandlinger. Sikkerhetsrådet kan også spørre Generalsekretæren om å involvere seg eller å oppnevne andre spesialutsendinger fra FN som prøver å bringe partene sammen.

Bryter det ut kamper, kan Sikkerhetsrådet be om våpenhvile og vedta å sende fredsbevarende soldater for å stille seg mellom de stridende partene.

Inntil slutten på den kalde krigen (1990) ble de fleste fredsbevarende operasjoner gjennom FN opprettet med samtykke fra partene og uten at FN skulle ta parti eller bruke direkte militær makt i konflikten. På grunn av denne nøytraliteten, ble de fleste operasjonene vedtatt etter Kapittel 6 i FN-paktenm om nettopp «fredelig bileggelse».

Vanligvis er det små og mellomstore land i FN som bidrar med flest soldater til tradisjonell fredsbevaring.

Les mer om FNs fredsoperasjoner her.

Bruk av tvang for å stanse en konflikt

Hvis forsøk på fredelig bileggelse ikke hjelper kan Sikkerhetsrådet anvende tvang. Dette kan skje gjennom enten økonomiske sanksjoner, eller bruk av militær inngripen mot en eller flere av partene i konflikten.

Økonomiske sanksjoner mot et land kan være generelle, slik som for eksempel mot Irak i 1990, da dette landet hadde invadert Kuwait. Langt vanligere er imidlertid målrettede eller smarte sanksjoner, som kan innebære et mer begrenset handelsforbud for militære våpen og eksportartikler som regimet eller opprørsgrupper er særlig avhengig av.

Sikkerhetsrådet kan også vedta reiseforbud internasjonalt for bestemte personer, eller fryse midler som statsledere har i utenlandske banker. På slike måter legger men et ekstra press på partene i konflikten uten direkte militær inngripen.

Sikkerhetsrådet kan sende soldater

Direkte militær inngripen i en konflikt er mulig hvis andre fredsforsøk har mislyktes og det i tillegg er tilstrekkelig enighet og vilje i Sikkerhetsrådet til å vedta det. Men ettersom FN ikke selv har en egen hær til rådighet, må oppdraget utføres enten av en gruppe villige land eller en regional organisasjon som får sitt mandat til å handle fra FN.

Eksempler på slike organisasjoner med mandat fra FN til å bruke militær makt er NATO og Den afrikanske union.

Etter 1990 har det vært vanlig å gi mandat til begrenset militær makt også i operasjoner som ligner tradisjonelle fredsbevarende operasjoner. Dette fordi de fleste konflikter er borgerkriger, hvor det ofte er behov for å beskytte et stort antall sivile og dessuten FN-styrkene selv fra å bli angrepet når de utøver denne beskyttelsen.

Fredsstyrker i Mali. (MINUSMA).

Dette bildet er fra Mopti, Mali i 2014. En konvoi med en delegasjon fra Sikkerhetsrådet kjører gjennom gatene for å besøke leiren til de fredsbevarende styrkene i landet (MINUSMA). Foto: UN Photo/Marco Dormino

Minst ni land må stemme for et vedtak

Medlemmene i Sikkerhetsrådet leder selv sitt arbeid, og de 15 landene bytter på å være presidentskap hver måned etter alfabetisk rekkefølge.

Det landet som innehar presidentskapet, kan ta initiativer til å sette bestemte saker på dagsorden, og dessuten bringe land sammen uformelt i forsøk på å komme til enighet.

Formelle vedtak i Sikkerhetsrådet skjer i form av resolusjoner. I disse lister rådet opp sine bestemmelser i saken og hvem de skal gjelde for. For at en resolusjon skal bli godkjent, må minst ni land stemme for, uten at noen av de faste medlemmene nedlegger veto.

Å avstå fra å stemme i en sak, regnes ikke som veto. I saker hvor det ikke er tilstrekkelig enighet til å vedta en resolusjon, kan Sikkerhetsrådet avgi en presidentuttalelse. Den sittende presidenten har i så fall ansvar for å skrive denne, og den vedtas uten avstemning.

Siden 1945 har Sikkerhetsrådet vedtatt mer enn 2100 resolusjoner i sin behandling av ulike konflikter, og dessuten avgitt hundrevis av presidentuttalelser.

Sikkerhetsrådet har fått en større dagsorden

Mens Sikkerhetsrådet var lammet av veto i store deler av Den kalde krigen, har tiden etter 1990 sett en stor utvidelse i både antall vedtak og virkemidler til rådets disposisjon. Sikkerhetsrådet har utviklet nye typer sanksjoner, opprettet ekspertgrupper og midlertidige krigsforbryterdomstoler, og vedtatt nye mekanismer for å møte fremveksten av global terrorisme.

Rådet har også avholdt en rekke seminarer og møter for å belyse nye trusler mot freden og det stadig økende behovet for å beskytte sivile i konflikt.

Sikkerhetsrådet har også stått sentralt i debatten om det nye begrepet «ansvar for å beskytte» (R2P).

Les mer: Ansvar for å beskytte - Responsibility to protect

MINUSTAH Haiti

Brasilianske fredsbevarende styrker fra FN-styrkene på Haiti (MINUSTAH). I dag samarbeider MINUSTAH og haitisk politi for å slå ned på kriminalitet i hovedstaden, Port-au-Prince. Foto: UN Photo/Victoria Hazou.

En lukket forsamling?

Land som ikke er medlem av Sikkerhetsrådet, kan bli invitert til møter hvis landet er spesielt berørt av konflikten som behandles. Stater som bidrar med soldater og annet personell til fredsoperasjoner blir også invitert når mandatene for de ulike operasjonene blir vurdert og eventuelt forlenget.

Sikkerhetsrådet har dessuten ofte møter med Røde Kors og andre humanitære organisasjoner som opererer i konfliktområder.

FNs generalsekretær er også til stede når arbeidet for å løse en konflikt krever særlig aktiv medvirkning fra FNs øverste leder, og fra organisasjonen for øvrig.

Sikkerhetsrådet har myndighet til å foreslå nye kandidater til jobben som Generalsekretær. Selv om det er Generalforsamlingen som foretar den endelige utnevnelsen, er det i praksis vanskelig å velge en kandidat som ikke har støtte fra alle de fem faste medlemmene i rådet.

Sammen med Generalforsamlingen godkjenner Sikkerhetsrådet nye medlemsland i FN, og rådet kan også foreslå utestengelser av land som følge av manglende oppfyllelse av forpliktelsene i FN-pakten.

Nyheter, bakgrunnsinformasjon og tilstandsrapporter om Sikkerhetsrådets, fra andre kilder:

Til læreren: Vi har egne sider om Generalforsamlingen spesielt for skoleelever. Klikk på bildet under for å komme til Opplev.FN.no.

Attribute Type Value
0 string 'or'
1 string 'temapage/topic:"FN-systemet"'
2 string 'new_temapage/topic:"FN-systemet"'
Attribute Type Value
0 string 'or'
1 string 'news_article/topic:"FN-systemet"'
Attribute Type Value
0 string 'or'
1 string 'press_clip/topic:"FN-systemet"'
Attribute Type Value
0 string 'or'
1 string 'exercise/topic:"FN-systemet"'
2 string 'new_education_folder/topic:"FN-systemet"'
Attribute Type Value
0 string 'or'
1 string 'cronicle/topic:"FN-systemet"'
Attribute Type Value
0 string 'or'
1 string 'fn_day/topic:"FN-systemet"'