Facebook, 
Twitter og 
RSS
Facebook, Twitter og RSS
Formålet med konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK) er at medlemslandene skal sørge for at innbyggerne har tilgang på blant annet mat, vann, bolig, utdannelse og grunnleggende helsetjenester.
FNs internasjonale konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK) ble åpnet for underskrifter 16. desember 1966.Medlemslandene er forpliktet til å gi alle innbyggerne et minimum av utdannelse, tilgang på grunnleggende helsetjenester, anstendige boforhold og rent vann. Gjennomføringen av konvensjonen overvåkes av FNs komité for økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (CESCR). Komiteen går igjennom og vurderer rapporter fra medlemslandene hvert femte år.
ØSK har ofte kommet i bakgrunnen i forhold til konvensjonen om sivile og politiske rettigheter (SP). Den manglende prioriteringen har vist seg ved at det først i 1985 ble oppnevnt en permanent komité av FNs økonomiske og sosiale råd (ECOSOC) for å overvåke gjennomføringen av konvensjonen, mens SP har hatt en egen komité helt siden konvensjonen ble vedtatt.
Rettighetene i ØSK-konvensjonen ble preget av det politiske skillet mellom de vestlige landene og kommunismen etter andre verdenskrig. De kommunistiske landene ville ha en egen konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter. Kommunistene mente at SP-konvensjonen ga alt for mange rettigheter til individet, og ønsket heller å fokusere på kollektivets rettigheter. Hovedpoenget i ØSK er derfor landenes plikter overfor sine innbyggere, og ikke enkeltindividets rettigheter. ØSK-konvensjonen er ikke like forpliktende som i SP, og rettighetene i konvensjonen er derfor vanskeligere å gjennomføre.
Det er flere årsaker til at de to konvensjonene har blitt behandlet ulikt: Internasjonale menneskerettighetsgrupper og vestlige ledere hevder ofte at sivile og politiske rettigheter som retten til ytringsfrihet og valgfrihet er en nødvendighet for å kunne etablere et velfungerende samfunn. Flere og flere motstandere argumenterer imidlertid for at sivile og politiske rettigheter ikke kan oppnås før innbyggerne også sikres helt grunnleggende økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter som retten til rent vann, helsestell og helt grunnleggende utdannelse.
Medlemsland. Skjermdump: Globalis.no
English