Facebook, 
Twitter og 
RSS
Facebook, Twitter og RSS
FN er en verdensomspennende organisasjon med mange særorganisasjoner, programmer og fond. FN-systemet jobber stort sett med alt som berører menneskeheten fra fattigdom, krig og sult til luftfart, kultur og økonomi. Les mer
Direkte link til denne oppføringenFN ble dannet i 1945, og hovedmålet var å skape en global organisasjon med verdensfred som mål, og å forhindre at en ny verdenskrig noensinne igjen skulle bryte ut. Les mer her.
Direkte link til denne oppføringenDen 24.oktober 2005 fylte FN 60 år. Det er ikke tilfeldig at FN ble skapt i 1945, samme år som annen verdenskrig tok slutt: et bakteppe av krig og ødeleggelse var mer enn motiverende for å skape en global organisasjon med verdensfred som mål. Men FN ble ikke bygget over natten.
Direkte link til denne oppføringen
FN ble stiftet den 24.oktober 1945 med inngåelse av FN-pakten. Navnet De forente nasjoner ble foreslått av USAs president Franklin D. Roosevelt. FN-dagen markeres verden over med møter, diskusjoner og utstillinger om FNs arbeid.
Les mer på FN-kalenderen.
Poenget med FNs mange offisielle dager, uker, år og tiår er å sette fokus på forskjellige temaer som FN jobber med, og som angår de aller fleste av medlemslandene.
Under FN-kalenderen finner du en liste
Direkte link til denne oppføringen
FN-pakten, som er en internasjonal traktat som er reglene og prinsippene for styringen av FN. Den inneholder retningslinjer som forklarer hvilke rettigheter og plikter hvert av medlemslandene har. Den sier også noe om hva som må gjøres for at landene skal nå de målene de har satt seg. Når en nasjon blir medlem av FN, aksepterer den paktens målsettinger og regler.
Du kan lese FN-pakten her
De seks offisielle språkene i FN er arabisk, kinesisk, engelsk, fransk, russisk og spansk. Arbeidsspråkene i Sekretariatet er engelsk og fransk. En delegat i Generalforsamlingen kan snakke på hvilket som helst av de seks offisielle språkene, og delegatens ord blir oversatt samtidig til de andre fem. De fleste FN-dokumenter blir også utgitt på alle seks språk. Det hender noen ganger at en delegat ønsker å komme med en erklæring på et ikke-offisielt FN språk. Da må han eller hun selv sørge for en muntlig eller skriftlig oversettelse.
Direkte link til denne oppføringenVåre temasider handler om FNs arbeid, inndelt i seks store områder, Fred og sikkerhet, Menneskerettigheter, Humanitære spørsmål(nødhjelp,flyktninger), Internasjonal rett, Miljø og klima og øknomisk og sosial utvikling (fattigdom, tusenårsmål)
Videoer om FNs arbeid kan du finne på FNs egen kanal på YouTube. Der er programmer fra FNs serier "21st Century" og "UN in Action". Dette er tv-programmer som er fritt tilgjengelig for alle som vil bruke dem. "21st Century"-programmene viser menneskelige historier bak internasjonale nyheter, og "UN in Action" er en prisbelønnet serie om FNs arbeid i felt.
UNifeed er en gratis 10-minutters videofeed fra FN om et dagsaktuelt tema FN arbeider med. UNifeed ble oprettet i 2005 av FNs informasjonsavdeling og UNICEF for å tilfredsstille behovet for ferskt videomateriale med internasjonalt fokus. UNifeed er også støttet av UNHCR, UNDP, Verdensbanken og avdelingen for fredsbevarende operasjoner.
Nettsiden "Sixty Ways the United Nations makes a difference" inneholder 60 korte og konkrete eksempler på hvordan FN og FN-familien arbeider for å bedre hverdagen til mennesker over hele jorden. Her finner du informasjon om alle FNs arbeidsområder, og du får oppdaterte tall og fakta.
Direkte link til denne oppføringenFN-sambandet er et uavhengig informasjonssenter med FN og internasjonale spørsmål som arbeidsområde.
Målet er å øke kunnskap og skape debatt om disse temaene i Norge. Målgruppene er alt fra skoleverket og mediene til publikum for øvrig.
FN-sambandet kan tilby materiell, kurs og foredrag, rådgivning, pressetjenester og en allsidig bibliotektjeneste.
Du kan stille oss spørsmål om FN og om vårt arbeid her
Direkte link til denne oppføringenSikkerhetsrådet har hovedansvaret for å bevare fred og sikkerhet i verden. Rådet kan ta initiativ til mekling eller legge fram prinsipper for en løsning, og det kan anmode Generalsekretæren om å utrede og avlegge rapport om en situasjon.
Rådet har mulighet til å utplassere fredsbevarende styrker for å hindre en konflikt i å bryte løs. Det har også myndighet til å gjennomtvinge sine beslutninger ved å innføre økonomiske sanksjoner og beordre kollektive, militære aksjoner.
Direkte link til denne oppføringenI sikkerhetsrådet sitter det 5 faste land,disse var seierherrene etter den andre verdenskrigen. Det er Kina, Russland, Frankrike, Storbritannia og USA. I tillegg er det 10 land som sitter på omgang. Pr i dag 2007 er det:Belgia, Ghana , Indonesia, Italia, Panama, Kongo, Peru, Quatar, Sør-Afrika og Slovakia
Direkte link til denne oppføringenI de fleste sakene som blir tatt opp i Sikkerhetsrådet kreves det at ingen av de faste medlemmene stemmer mot for å få saker gjennom. Det er dette som er kjent som vetoretten.
Kina, Russland, Frankrike, Storbritannia og USA må med andre ord enten stemme for eller avstå fra å stemme dersom en resolusjon skal gå gjennom.
Når det gjelder rene prosedyrespørsmål - enkelt sagt spørsmål om hvordan rådet skal jobbe - kreves det ni stemmers flertall.
Direkte link til denne oppføringenEn resolusjon er et vedtak. Når Sikkerhetsrådet har gjort en resolusjon skal medlemslandene i FN følge opp. Dette kan for eksempel være sanksjoner (for eksempel handelsboikott ) mot Iran fordi de ikke følger FNs atomvåpenprogram
Direkte link til denne oppføringenOrganisasjonen teller nå 192 medlemsland. Her finner du en liste over medlemslandene.
Direkte link til denne oppføringen24. oktober 1945 regnes som FNs fødselsdag, da FN-pakten offisielt trådte i kraft. Da var det nok land som skrev under pakten.(ratifiserte den) Da hadde De forente nasjoner 51 medlemsstater. Her kan du finne en liste som viser tilveksten av medlemsland når ulike land har meldt seg inn Growth in UN membership
Direkte link til denne oppføringenVatikanstaten den eneste suverene stat i verden som har valgt å ikke være medlem i FN. De begrunner valget med at de ikke vil være politiske.
Direkte link til denne oppføringenDet er bare suverene stater som kan være medlem av FN. Enkeltpersoner eller organisasjoner kan derimot være medlem av FN-sambandet. Du kan lese mer om dette her: Medlemmer av FN-sambandet
Direkte link til denne oppføringen
Lederen for FN heter Ban Ki-moon. Han har tittelen generalsekretær. Han tiltrådde som generalsekretær den 1. Januar 2007. Han har sagt at hans viktigste oppgaver er å styrke FNs tre stolper: Sikkerhet, utvikling og menneskerettigheter. Ban Ki-moon har vært utenriksminister i Sør-Korea siden 2004. Han har en eksamen i internasjonale relasjoner fra universitetet i Seoul, og en master fra Harvard University. Han startet tidlig å arbeide for Forente nasjoner, og har vært Sør-Koreas ambassadør i Østerrike
Du kan lese mer om tidligere generalsekretærer her.
Han har ikke en egen epostadresse, men du kan skrive til hans informasjonsavdeling inquiries@un.org
Eller vanlig post til : United Nations Headquarters, Att: Ban Ki-moon, New York, N.Y. 10017, U.S.A.
Direkte link til denne oppføringenFNs første generalsekretær het Trygve Lie og kom fra Norge. Han var sjef fra 1946-1953.
Direkte link til denne oppføringen
Trygve Lie fra Norge. 1946-1953
Dag Hammarskjöld fra Sverige. 1953-1961
U-Thant fra Burma. 1961-1971.
Kurt Waldheim fra Østerrike. 1971-1982.
Javier Peréz de Cuellar fra Peru. 1982-1992.
Boutro Boutros-Ghali fra Egypt. 1992-1997.
Kofi Annan fra Ghana. 1996-2006.
Ban Ki-moon fra Sør-Korea. Fra 1. januar 2007.
FN-systemet har ansatte innen så godt som alle yrkesgrupper, aldre og nasjonaliteter. Jobbmulighetene er mange, men både det å finne frem til jobbene og det å søke kan være en lang og vanskelig prosess. Her får du informasjon om hvor du skal lete, hvilke kvalifikasjoner som trengs for å jobbe i FN og andre praktiske opplysninger.
Direkte link til denne oppføringenEg sender deg lenke til vår temaside om jobb i FN-systemet, du kan lese litt mer om jobbmulighetene i FN her,her finn du litt om krav og framgangsmåter: http://www.fn.no/FN-informasjon/Jobb-i-FN FN-systemet: Nedenfor finner du lenke til sidene til FNs ledige stillinger som frivillig: http://www.unv.org/how-to-volunteer/unv-volunteers.html FNs andre utlyste stillinger: https://jobs.un.org/Galaxy/Release3/Vacancy/Vacancy.aspx Sender også lenke til informasjon om jobber i humanitære stillinger. Se under de ulike landa: http://www.reliefweb.int/rw/hlp.nsf/db900ByKey/vac_map?OpenDocument Noen lenker om norske frivillige organisasjoner: (OBS Disse utlyser også internasjonale stillinger) Norsk Folkehjelp: http://www.folkehjelp.no/ http://www.folkehjelp.no/www/Norsk/Organisasjon/Ledige_stillinger/ http://www.folkehjelp.no/www/Norsk/Organisasjon/Kontakt_oss/ Røde Kors: http://www.rodekors.no/Vart_arbeid/ http://www.rodekors.no/Engasjer_deg/ Kirkens Nødhjelp: http://www.kirkensnodhjelp.no/Arbeidet-vart/Hvordan-vi-jobber/Nodhjelp/ Lenker til andre frivillige organisasjoner(her viser dei også ledige stillingar): http://www.global.no/partnere
Direkte link til denne oppføringenFN har en egen organisasjon som heter UNICEF som bare jobber for at barn skal få det bedre i verden.
Her kan du lese mer om UNICEF og hva de arbeider med, og hvordan http://www.unicef.no/
Direkte link til denne oppføringenHer er en lenke til våre sider om jobb i FN.
Det finnes også andre organisasjoner som jobber for barns rettigheter i tråd med FN, der du kan være frivillig:
Direkte link til denne oppføringenBarn har behov for spesiell beskyttelse, derfor har de sine egne rettigheter uttrykt i barnekonvensjonen. Den gir barna de samme grunnleggende rettigheter, uansett hvem de er og hvor de bor. Rettighetene er politiske, økonomiske, sosiale og kulturelle og gjelder alle under 18 år, uavhengig av nasjonalitet, kjønn, sosial status, religion, kultur. Konvensjonen bygger på prinsippet om at barnets beste alltid skal komme først i alle situasjoner, over alt.
I 2000 kom det to tillegg til Barnekonvensjonen; et om barn i krig og et om seksuell utnyttelse av barn.
Forenklet utgave av Barnekonvensjonen
Direkte link til denne oppføringenHvert år blir det født 132 millioner barn. 11 millioner av dem dør før de er fylt 5 år. Dette er det samme som 30 000 barn pr dag, eller 1 barn hvert tredje sekund. Sju millioner barn i utviklingsland dør hvert år på grunn av underernæring, noe som utgjør den største trusselen mot å overleve (kilde: UNICEF)
I Afrika dør åtte barn under fem år hvert minutt av sykdommer som det finnes vaksiner for.
Direkte link til denne oppføringen
I følge Flyktningekonvensjonen fra 1951”definerer” FN en flyktning slik: ” En flyktning er en person som har flyktet fra landet sitt og som, "på grunn av at han med rette frykter for forfølgelse på grunn av rase, religion, nasjonalitet, medlemskap i en spesiell sosial gruppe eller på grunn av politisk oppfatning, befinner seg utenfor det land han er borger av, og er ute av stand til, eller, på grunn av slik frykt, er uvillig til å påberope seg dette lands beskyttelse" og derfor ikke kan eller vil vende tilbake til det landet.”
Les mer om UNHCR (FNs høykommisær for flyktninger) her.
FN lagde i 195 en konvensjon som som definerer flyktningbegrepet. Den sammenfatter flyktningers rettigheter, blant annet religions- og bevegelsesfrihet, retten til arbeid, utdanning og reisedokumenter, men den understreker også flyktningenes plikter vis-à-vis vertslandet. En bestemmelse av avgjørende betydning i konvensjonen sier at flyktninger ikke må sendes tilbake til et land der de frykter forfølgelse (refoulement). Det er også gjort rede for hvilke individer eller grupper som ikke omfattes av konvensjonen. De 145 statene som har tilsluttet seg konvensjonen og/eller protokollen, er pliktige til å overholde statuttene i konvensjonen/protokollen.
Les mer på FNs høykommisær for flyktninger (UNHCR) sine sider.
Direkte link til denne oppføringenI følge FNs rapport ”2006 Global trends” var det totalt ca 33 millioner flyktninger i 2006. Tallet omfatter både internt fordrevne og flyktninger som har flyktet ut av landet.
Direkte link til denne oppføringenFN-sambandet er et informasjonssenter som driver opplysning om FN og relaterte saker. Vi kan ikke bistå enkeltpersoner som søker hjelp til oppholdstillatelse og asyl i Norge.
Direkte link til denne oppføringenFN har to definisjoner på fattigdom: Absolutt fattigdom og relativ fattigdom.
Absolutt fattigdom innebærer manglende tilfredsstillelse av grunnleggende behov som mat, klær, hus og tilgang på grunnutdanning og primære helsetjenester. Når vi bruker begrepet absolutt fattigdom snakker vi derfor om mennesker som lever et nødpreget og usikkert liv - uten valgmuligheter. Verdensbanken definerer absolutt fattigdom som ’å leve for under én amerikansk dollar (ca 8 norske kroner) om dagen.
Relativ fattigdom defineres i forhold til en gitt gruppe (referansegruppe). Den relative fattigdommen sier oss noe om at fattigdom ikke bare er snakk om overlevelse og tilfredsstillelse av grunnleggende behov, men at levestandarden vil bli målt i forhold til det samfunnet man lever i.
I EU blir en person regnet som fattig hvis man kun har råd til halvparten av befolkningens gjennomsnittlige forbruk. Dette kan for eksempel gi seg utslag i manglende mulighet til å delta i vanlige sosiale aktiviteter.
Direkte link til denne oppføringenMer enn 2.8 milliarder mennesker, nesten halvparten av verdens befolkning, lever av mindre enn to dollar om dagen. Mer enn 1.2 milliarder mennesker, eller rundt 20 prosent av verdens befolkning, lever av mindre enn en dollar om dagen.
Direkte link til denne oppføringen
Verdenserklæringen om menneskerettighetene ble undertegnet 10.desember 1948.
Lenke til verdenserklæringen i fulltekst.
Ingen stater stemte mot, men åtte land avholdt seg fra å stemme. I 1948 var det bare 58 land med i FN.
De 8 landene som avsto fra å stemme i 1948 var: USSR, Hviterussland, Ukraina, Tsjekkoslovakia, Polen, Jugoslavia, Sør-Afrika, Saudi Arabia.
2 land var fraværende: Jemen og Honduras.
De 48 landene som stemte for var: Afghanistan, Argentina, Australia, Belgia, Bolivia, Brasil, Canada, Chile, Colombia, Costa Rica, Cuba, Danmark, Dominikanske republikk, Ecuador, Egypt, El Salvador, Etiopia, Fillipinene, Frankrike, Guatemala, Haiti, Hellas, India, Irak, Iran, Island, Kina, Libanon, Liberia, Luxembourg, Mexico, Myanmar, Nederland, New Zealand, Nicaragua, Norge, Pakistan, Panama, Paraguay, Peru, Storbritannia, Sverige, Syria, Thailand, Tyrkia, USA, Uruguay, Venezuela.
Direkte link til denne oppføringenI 2007 har FN 192 medlemsland, (alle land som har blitt medlem siden 1948) sluttet seg til verdenserklæringen. Erklæringen er imidlertid ikke noen internasjonal lovtekst.
Direkte link til denne oppføringen
Den 7.desember 1946 ble FNs emblem godkjent av Generalforsamlingen. Det er en jordklode omgitt av to olivengrener. Olivengrenene symboliserer verdensfred, og jordkloden er FNs arbeidsområde.
Den 20. oktober 1947 får FN et eget flagg. Generalforsamlingen bestemmer at FN-emblemet skal avbildes i hvitt på lyseblå bakgrunn.
Du må ha tillatelse fra FN selv for å bruke symbolet. Bruken er regulert i generalforsamlingens resolusjon 92(1), 1946 for å hindre misbruk og kommersiell bruk. Les mer her.
Du kan søke om tillatelse til å bruke emblemet her: United Nations Office of Legal affairs
Reglementet for å trykke et bilde av FNs flagg er ikke like strengt. For ytterligere informasjon kan du sende en forespørsel til FNs informasjonskontor i Brüssel (E-post: info@unric.org).
Bruk av bilder fra FNs fotodatabase kan du benytte bare du kreditterer FN og fotografen. Noen bilder koster penger andre er gratis. Les mer og se bildedatabasen her
Tidleg 1945 vart the U.S. Office of Strategic Services spurt av U.S. secretary of State, Edward Stettinius om å arbeide med den kommande internasjonale konferansen om Forente Nasjonar. Donald McLaughlin var sjef for den grafiske avdelinga og kunstnerisk ledar. Han sa”det var mitt hell å få oppgåva med å designa ein Pin for identifikasjon for konferansen.
McLaughlin inviterte til brainstorming i avdelinga for å løysa ”problemet” med korleis dei skulle få både bilete og orda: ”The United Nations Conference on International Organization, San Francisco, 1945" på ein bitte liten sirkel.
Det kom mange idear, men dei fleste hadde ein eller fleire haker ved seg. Til dømes kunne eit verdenskart med eit kjede rundt verte tolka som ei verd lenka saman, eller ei verd i lenker. Den beste ideen frå møtet var biletet av verda i ein sirkel utfrå ei asimutal, avstandsutjevnande projeksjon.
Etter branistorminga kom McLaughlin opp med den beste løysinga med projeksjon av verdskartet samstundes som ein kunne lese teksten. Etterpå kom ideen om olivenkvaster rundt kartet, noko som mjuka opp designen ,og som tradisjonelt sett symboliserer fred.
Til bakgrunnen fann dei ein spesiell miks av blått, ein farge som ikkje var i nokon av medlemslanda sine flagg. Fargen vart seinare kjend som Stettinius blå. Pinsen, også kalla ”knappen” vart laga i emalje.
Ein større versjon av teikninga vart sendt til trykking i New York og sendt direkte til San Fransisco. ”Knappen” vart der brukt for å identifisere deltakarane i konferansen. Emblemet vart også nytta på FN-pakta.
Eit år etter konferansen fekk McLaughlin ein telefon frå sjefen for FNs ”presentasjonsavdeling” der han sa at Generalforsamlinga ville godkjenne emblemet til offisielt emblem, og det vart det med nokre små endringar.
Direkte link til denne oppføringenNorske bibliotek og organisasjoner
Nordiske organisasjoner
FN har et felles nettsted for tusenårsmålene som samler alle FNs organisasjoner, programmer og fond som arbeider med dem. Nettsiden finner du her.
Direkte link til denne oppføringenTusenårsmålene er åtte mål for fattigdomsbekjempelse, nedfelt i Tusenårserklæringen (Millennium Declaration) som ble vedtatt under Tusenårstoppmøtet (Millennium Summit) i FN i 2000.
Direkte link til denne oppføringenDet overordnede og langsiktige målet i er å utrydde ekstrem fattigdom. Dette målet har ikke fått noen tidsfrist. Det har derimot delmålene, som sier at vi skal halvere andelen mennesker som lever i ekstrem fattigdom, og halvere andelen som lider av kronisk sult, innen 2015.
Direkte link til denne oppføringenTusenårsmål 2 handler om å gi alle barn, både gutter og jenter, muligheten til å fullføre minimum fem års grunnskoleutdanning.
Direkte link til denne oppføringenTusenårsmål 3 er å styrke kvinners stilling i samfunnet. Dette er definert gjennom delmålet om å oppnå full likestilling i grunnskoleutdanningen, helst før år 2005, og i alle nivåer av utdanning senest år 2015.
Direkte link til denne oppføringenHvert år dør 9,7 millioner barn før de fyller fem år. I tillegg dør 3,3 millioner barn før fødselen. Flesteparten av de som dør kunne vært reddet. Tusenårsmål 4 sier at vi skal redusere dødeligheten for barn under fem år med to tredeler.
Direkte link til denne oppføringenI utviklingsland er komplikasjoner i forbindelse med graviditet og fødsel den største dødsårsaken blant kvinner i reproduktiv alder. Tusenårsmål 5 handler om å redusere dødsfall i forbindelse med fødsler og graviditet med to tredjedeler innen år 2015
Direkte link til denne oppføringenFarlige sykdommer rammer både fattige og rike på tvers av sosiale lag, men mennesker som lever i fattigdom er ofte mer mottakelig for sykdom, og har mindre mulighet til å få medisinsk hjelp. Tusenårsmål 6 handler om å stoppe spredningen av hiv/aids og reversere trenden fra en økning til en reduksjon i antall nye tilfeller innen år 2015.
Direkte link til denne oppføringenTusenårsmål 7 handler om å integrere prinsippene om bærekraftig utvikling i nasjonal politikk og reversere tap av naturressurser. Dette omfatter flere ulike sider av miljøutfordringene, blant annet vann, situasjonen for slumbeboere og tap av naturressurser.
Direkte link til denne oppføringenTusenårsmål 8 handler om å videreutvikle et åpent, regelbasert, forutsigbart og ikke-diskriminerende handels- og økonomisk system. Det skal stille krav til de rike landene om å gi mer bistand, lette gjeldsbyrden på de fattige landene og utvikle mer rettferdige handelsregler. Det handler også om tilgang på medisiner og teknologi.
Direkte link til denne oppføringenFN straktatdatabase ligger nå tilgjengelig på internett, med FN-publikasjoner og status for traktatene. Her kan du raskt finne hvilke land som har signert en internasjonal avtale og eventuelle reservasjoner eller kommentarer de har til avtalen. Du finner traktatdatabasen her.
Direkte link til denne oppføringenUtenriksdepartementet har sin egen traktatdatabase der man finner informasjon om hvilke bilaterale og multilaterale avtaler Norge har inngått.
Direkte link til denne oppføringenFNs har en egen kanal på YouTube som har programmer fra FNs serier "21st Century" og "UN in Action". Disse er fritt tilgjengelig for alle som vil bruke dem. "21st Century"-programmene viser menneskelige historier bak internasjonale nyheter, og "UN in Action" er en prisbelønnet serie om FNs arbeid i felt.
Direkte link til denne oppføringenFN har nå en online-utgave av ”Yearbook of the United Nations” fra 1946 til 2005. Dette er et referanseverk der du finner status for alle avdelinger, kontor og organisasjoner av FN. Du finner også tekster, alle resolusjoner og avstemminger fra generalforsamling, sikkerhetsråd og økonomisk og sosialt råd det aktuelle året. I tillegg er det artikler og analyser av områder som FN har arbeidet med, samt generalsekretærens rapport. Alt er indeksert og kan søkes i.
Direkte link til denne oppføringenFN har en egen nyhetstjeneste, "UN News Centre", med kontinuerlige nyhetsoppdateringer om nyheter relatert til FN.
Direkte link til denne oppføringenUNifeed er en gratis 10-minutters videofeed fra FN om et dagsaktuelt tema FN arbeider med. UNifeed ble oprettet i 2005 av FNs informasjonsavdeling og UNICEF for å tilfredsstille behovet for ferskt videomateriale med internasjonalt fokus. UNifeed er også støttet av UNHCR, UNDP, Verdensbanken og avdelingen for fredsbevarende operasjoner.
Direkte link til denne oppføringen
60 måter FN utgjør en forskjell på (Engelsk)
Nettsiden "Sixty Ways the United Nations makes a difference" inneholder 60 korte og konkrete eksempler på hvordan FN og FN-familien arbeider for å bedre hverdagen til mennesker over hele jorden. Her finner du informasjon om alle FNs arbeidsområder, og du får oppdaterte tall og fakta.
FN lanserer egen kanal på YouTube (Engelsk)
FNs egen kanal på YouTube har programmer fra FNs serier "21st Century" og "UN in Action". Dette er tv-programmer som er fritt tilgjengelig for alle som vil bruke dem. "21st Century"-programmene viser menneskelige historier bak internasjonale nyheter, og "UN in Action" er en prisbelønnet serie om FNs arbeid i felt.
FNs traktatdatabase tilgjengelig! (Engelsk)
Nå har FN lagt ut sin traktatdatabase, med FN-publikasjoner og status for traktatene. Her kan du raskt finne hvilke land som har signert en internasjonal avtale og eventuelle reservasjoner eller kommentarer de har til avtalen. Tidligere har dette vært en betalingsdatabase.
Tusenårsmålene (Engelsk)
FN har nå en felles side for tusenårsmålen som samler alle FNs organisasjoner, programmer og fond som arbeider med dem
UN Yearbook (Engelsk)
No har FN kome ut med online-utgåve av den store, fine, fyldige ”Yearbook of the United Nations” Frå 1946 til siste i 2005. Dette er eit referanseverk der du finn status for alle avdelingar, kontor og organisasjonar av FN. Du finn også tekstar, alle resolusjonar, avgjerdsler og avstemmingar frå generalforsamling, sikkerhetsråd og Økonomisk og sosialt råd det aktuelle året. I tillegg er det artiklar og analysar av område FN har arbeidd med i det året. Generalsekretærens rapport. Alt er indeksert og kan søkast i.
UNifeed (Engelsk)
UNifeed er en gratis 10-minutters videofeed fra FN om et dagsaktuelt tema FN arbeider med. UNifeed ble oprettet i 2005 av FNs informasjonsavdeling og UNICEF for å tilfredsstille behovet for ferskt videomateriale med internasjonalt fokus. UNifeed er også støttet av UNHCR, UNDP, Verdensbanken og avdelingen for fredsbevarende operasjoner.
I anledning morsmålsdagen 19. februar 2009 har UNESCO, FNs organisasjon for utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon kommet med et norskstøttet interaktivt språkatlas over verdens utrydningstruede småspråk. Atlaset viser en oversikt over verdens 6000 språk med navn, i hvilke land språkene snakkes, og graden av hvor utrydningstruede språkene er på en skala fra 1 til 6. Det kommer også fram at 2500 av disse språkene er utrydningstruet. Bare siden 1950 har 230 språk forsvunnet.
Kilde: forskning.no
Lenke til UNESCOs språkatlas
FN har 15 fond og program som er organisert inn under FN sin paraply. De mest kjente er kanskje UNICEF (FNs barnefond) WFP (FNs matvareprogram) og UNHCR (FNs kontor for flyktninger)
Her er en liste over alle, og her finner du også lenker og de viktigste rapportenen fra organene
I tillegg har vi 16 organisasjoner som er tilknyttet FN. Det vil si at de har sin egen organisering, eget styre og mandat, men det er FN som knytter den sammen til en verdensomspennende organsiasjon.
Her er en klikkbar liste
FN jobber stadig for fred. Å sikre verdensfreden er den store visjonen FN er skapt ut av, og det er fredsarbeid som er FNs største oppgave.
Både FN og utviklingsforskere ser en klar sammenheng mellom verdensfreden og økonomisk og sosial utvikling.
Ifølge FN-pakten er noen av FNs hovedoppgaver å fremme høyere levestandard, full sysselsetting og økonomisk og sosial framgang. Derfor brukes mesteparten av FNs ressurser til et stort antall programmer og tiltak for å skape bedre levekår for verdens samlede befolkning.
Som en av sine første oppgaver formulerte FN Verdenserklæringen om menneskerettighetene, som er grunnleggende rettigheter og friheter enhver mann og kvinne har: retten til liv, frihet og nasjonalitet, tanke-, overbevisnings- og religionsfrihet, retten til arbeid og utdannelse, til deltakelse i landets styre og mange andre rettigheter. Dette jobber også FN med å overvåke og fremme hver dag.
FN selv deler sine arbeidsområder inn i 6 store grupper, og disse seks områdene har vi temasider om her:
FN> FN lanserer egen kanal på YouTube (Engelsk)
> FNs egen kanal på YouTube har programmer fra FNs serier "21st Century" og "UN in Action". Dette er tv-programmer som er fritt tilgjengelig for alle som vil bruke dem. "21st Century"-programmene viser menneskelige historier bak internasjonale nyheter, og "UN in Action" er en prisbelønnet serie om FNs arbeid i felt.
>
>
> UNifeed er en gratis 10-minutters videofeed fra FN om et dagsaktuelt tema FN arbeider med. UNifeed ble oprettet i 2005 av FNs informasjonsavdeling og UNICEF for å tilfredsstille behovet for ferskt videomateriale med internasjonalt fokus. UNifeed er også støttet av UNHCR, UNDP, Verdensbanken og avdelingen for fredsbevarende operasjoner.
> http://www.unmultimedia.org/tv/unifeed/
English