Hopp til innhold
fn.no / FN-informasjon / Reform av FN
FN-bygget belyses med logoer for FNs bærekraftsmål, i forbindelse med FNs 70-årsjubileum 2015. Foto: UN Photo/Cia Pak.
FN-bygget med logoer for FNs bærekraftsmål, i forbindelse med FNs 70-årsjubileum 2015. Foto: UN Photo/Cia Pak.

Reform av FN

14/04/2016
Debatten om FN-reform er like gammel som organisasjonen selv. I dag er reform kanskje viktigere enn noen gang før.

Ordet reform betyr å forandre. Det betyr omdannelse og forbedring, men uten at tingens «grunnvesen» blir forandret.

Utvikling og forbedring av FN har pågått helt siden starten, da 50 land undertegnet FN-pakten 24. oktober 1945.

Flere av de store FN-institusjonene ble konstituert det første året. Blant de første var FNs organisasjon for utdanning, vitenskap og kultur (UNESCO), Verdensbanken, Det internasjonale pengefondets (IMF) og FNs økonomiske og sosiale råd (Economic and Social Council - ECOSOC).

Les mer om FNs første år her.

I dag er 193 av verdens 238 land medlem av FN, og organisasjonen består av et stort antall kommisjoner, byråer, fond, departementer og programmer. Men FN har likevel det samme formålet, organisasjonens grunnvesen er ikke endret. FN jobber for fred og sikkerhet, menneskerettigheter og utvikling.

Her finner du organisasjonskartet for dagens FN.

Hvorfor er reform av FN minst like viktig nå som før?

Svaret på det er at FNs rolle er unik. Organisasjonen skal jobbe for å sikre fred og utvikling i alle verdens land, og oppgaven er ikke blitt enklere med årene, kanskje snarere tvert i mot. I dag er det flere mennesker på kloden, klimaforandringer gjør at livsgrunnlaget til millioner av mennesker er truet, fortsatt er det kriger og fortsatt lever omlag 10 prosent av verdens befolkning i ekstrem fattigdom.

Flyktningestrømmer skaper utfordringer, terrorisme må bekjempes, verdensøkonomien angår alle og forandrer seg hele tiden. Økt gjensidig avhengighet mellom landene fører også til økt behov for samarbeid på globalt nivå.

FN blir omdannet og forbedret for å møte de nye utfordringene. Og samtidig må organisasjonen struktureres og effektiviseres for ikke å bli for stor, for dyr og for uvirksom. Derfor er FN-reform noe som alltid er aktuelt.

Mange har hevdet at FN kommer til kort i møte med mange av dagens konflikter og de enorme flyktningeutfordringene som verden står overfor. FN har blitt beskyldt for å være en ineffektiv organisasjon, dominert av mektige stater og deres særinteresser. De siste årene har denne kritikken vært økende.

Kronikk fra FN-sambandet: FN 70 år, tid for reform

Foto av Sikkerhetsrådet under diskusjon om Syria i 2015.

Sikkerhetsrådet vedtar en resolusjon om å jobbe for fredsforhandlinger i Syria. Bildet er fra 18. desember 2015. Foto: UN Photo/Eskinder Debebe

Vi kan si at det har pågått et nærmest kontinuerlig arbeid for å forbedre og reformere FN. Men enkelte vesentlige strukturer fra organisasjonens første dager har det likevel ikke latt seg gjøre å endre på.

Norge har vært en pådriver for mange av de største FN-reformene. Men arbeidet for å reformere FNs høyeste organ, Sikkerhetsrådet, har foreløpig ikke ført fram. Fortsatt har fem land fast plass og vetorett i Sikkerhetsrådet.

Selv om Generalforsamlingen allerede i 1993 nedsatte en arbeidsgruppe for å vurdere reform av Sikkerhetsrådet, er det ennå ikke oppnådd enighet. Alle stater er enige om at det bør skje en endring, men ikke hvordan dette skal skje.

Reform av Sikkerhetsrådet

Generalforsamlingen har vedtatt en resolusjon som sier at beslutninger om reform og utvidelse av Rådet må fattes med to tredjedels flertall av FNs 193 medlemsland. Men også et slikt vedtak, om endring av Sikkerhetsrådet selv, kan de fem faste medlemslandene i Rådet forkaste ved å bruke vetoretten.

Sikkerhetsrådet

Sikkerhetsrådet, The Security Council, har som FNs høyeste organ hovedansvaret for å bevare fred og sikkerhet i verden. Rådet er den eneste instansen i FN som kan vedta bruk av militær makt, og alle medlemsstater har plikt til å etterleve rådets beslutninger.

Da FN ble opprettet fikk fem av de allierte landene under 2. verdenskrig fast plass og vetorett i Sikkerhetsrådet; USA, Storbritannia, Russland, Frankrike og Kina.
I 1963 ble Sikkerhetsrådet utvidet fra elleve til dagens femten medlemmer. Det betyr at i underkant av åtte prosent av medlemslandene er representert i Sikkerhetsrådet. Til sammenligning var 21 prosent av landene representert da FN ble opprettet i 1945.

Det som gjør vetoretten mest problematisk, er at de fem vetolandene har nok makt hver for seg til å stoppe FN fra å handle i kritiske situasjoner. Dette er årsaken til at Norge, sammen med 26 andre land (ACT, «ansvarlighet, sammenheng og transparens»), igjen har fremmet forslag som vil begrense vetoretten. Forslaget går ut på at alle medlemsstater skal forplikte seg til ikke å stemme mot resolusjoner som har til hensikt å forebygge eller stanse forbrytelser mot menneskeheten.

«Situasjonene i Libya og Syria har vist at verden vender seg mot FN og Sikkerhetsrådet når kriser oppstår. Hva FN får til i slike situasjoner, avhenger av en håndfull mektige medlemsland, de faste medlemmene i Rådet», heter det i Stortingsmelding nr 33, Felles framtid, felles løsninger (2012).

En utvidelse av antallet medlemmer i Sikkerhetsrådet er også en mye debattert reform. Store deler av Generalforsamlingen skal være innstilt på å utvide Sikkerhetsrådet med fem til tolv nye medlemmer. En slik reform vil kunne gjøre Sikkerhetsrådet mer representativt og demokratisk, men neppe mer effektivt. Spørsmålet er også hva som skal være kriterium for utvelgelse av nye medlemmer, om det skal være maktposisjon (som i 1945), eller andre hensyn som region, folketall eller kulturmangfold.

Siden 1946 har de fem faste medlemslandene i Sikkerhetsrådet tatt i bruk vetoretten 270 ganger.

Norge er en pådriver for reform

Da FN fylte 70 år i 2015, lanserte det norske utenriksdepartementet satsingen FN70: En ny dagsorden.

Formålet var å se på hva FN har oppnådd gjennom sine 70 år, hvilke globale utfordringer FN står ovenfor og hvordan Norge kan bidra til å forbedre FN. Norske myndigheter skal arbeide fram reformforslag, ideer og initiativ, i samarbeid med tenketanker og likesinnede land, som skal presenteres for en ny generalsekretær av FN og andre medlemsstater.

I rapporten som Utenriksdepartementet utarbeidet i 2009, FN 2015. Hvordan kan Norge bidra til reform og styrking av FN?, heter det:
«Vi bør prioritere reformarbeidet på de områder der vi har størst interesse av et effektivt FN, og der vi har størst mulighet til å gjøre en forskjell. Ivaretakelse av normative interesser inklusive havrett, FNs fredsoperative virksomhet, humanitære operasjoner, miljø, klima, utviklingsområdet, global helse og oppfølging av reformene på menneskerettighetsområdet og likestilling.»

Større åpenhet

Større åpenhet og mer demokrati kan sies å være en verdireform som har foregått i FN de senere årene, som en følge av utviklingen med internett og økt mulighet for informasjonsformidling og deltagelse.

Valget av ny generalsekretær skjer gjennom en mer åpen prosess. Mens Sikkerhetsrådet tidligere foretok valget og la fram resultatet til godkjenning i Generalforsamlingen uten offentlighetens deltagelse, ble medlemslandene før valget i 2016 invitert til å nominere kandidater. Kandidatene presenterte seg for Generalforsamlingen og svarte på spørsmål. Det er fortsatt Sikkerhetsrådet som velger ny generalsekretær og legger resultatet fram for Generalforsamlingen, men prosessen fram mot utvelgelsen er mer transparent.

FNs handlingsplan blir utformet på en mer demokratisk måte enn før. Mens Tusenårsmålene ble utformet av FNs sekretariat og deretter vedtatt av Generalforsamlingen, er FNs bærekraftsmål for 2030 utarbeidet med deltagelse fra verdenssamfunnet. Mer enn åtte millioner mennesker deltok i utformingen av bærekraftsmålene som vil prege FNs arbeid fram mot 2030.

De enkelte FN-programmene, kommisjonene, byråene, departementene og relaterte organisasjoner informerer om sin aktivitet på egne nettsider. Budsjetter og oversikter over bidrag og ytelser er tilgjengelig for alle.

Foto av Kofi Annan

Kofi Annan reformerte FN på flere områder. Han var FNs generalsekretær fra fra 1997 til 2007. Foto: UN Photo / John Isaac

Historiske FN-reformer

Det er generalsekretær Kofi Annan som får æren for å ha fremmet den mest omfattende reformplanen i FNs historie. Det skjedde i 1997 da Annan la fram: Fornyelse av FN: Et program for reform: Rapport fra generalsekretæren.Renewing the United Nations: A Programme of Reform” (A/51/950, para. 73).

Den første fasen i reformprogrammet omfattet tiltak som generalsekretæren selv kunne gjennomføre, som å effektivisere og forenkle sekretariatets arbeid og redusere de administrative utgiftene. Den andre delen omhandlet grunnleggende og langsiktige reformer som krevde medlemslandenes godkjennelse, som for eksempel reform av Det økonomiske og sosiale råd (ECOSOC).

I Norge ble Stortingsmeldingen FN på terskelen til et nytt århundre – om reform av de forente nasjoner lagt fram i 1997.

Reform for å møte nye trusler

Etter den USA-ledede invasjonen av Irak i 2003, hevdet mange at FN hadde utspilt sin rolle som konfliktløser, fordi organisasjonen ikke klarte å forhindre det folkerettsstridige angrepet.

I 2005 ga FNs generalsekretær Kofi Annan ut en rapport om reformer for å møte nye trusler: In Larger Freedom, om utvikling og sikkerhet. Rapporten omhandlet kampen mot terrorisme og understreket nødvendigheten av kollektive svar på kollektive trusler.

Rapporten vektla også betydningen av økonomisk utvikling i fattige land og bekjempelse av hiv/aids. Revitalisering av FNs sekretariat i New York sto sentralt.

Menneskerettigheter

Menneskerettighetsrådet ble i 2006 opprettet som en erstatning for FNs menneskerettighetskommisjon. Dette var en del av generalsekretær Kofi Annans plan for å styrke FNs menneskerettighetsarbeid. Rådet ligger under Generalforsamlingen og foretar hvert år en vurdering av menneskerettssituasjonen i 48 land, kalt Universal Periodic Review (UPR). 

Både den tidligere kommisjonen og det nåværende rådet er blitt kritisert for at land som selv bryter menneskerettighetene, har mulighet til å sitte i rådet. Mange mener det er paradoksalt at for eksempel Saudi-Arabia, Kina og Russland kan være med på å irettesette andre land for brudd på menneskerettighetene.

Nylig gjennomførte endringer

En rekke reformer er gjennomført de siste årene. Utviklings- og menneskerettighetshensyn er bedre integrert i FN-systemet. Styrking av organisasjonen på landnivå er videreført i et eget program som heter «Ett FN». Det har skjedd en betydelig endring og forenkling av organisasjonsstrukturen.

  • Menneskerettighetsrådet ble opprettet i 2006, og erstattet det som da het FNs menneskerettighetskommisjon.
  • Siden 2007 har reformen «Ett FN», «Delivering as One», blitt gjennomført i en rekke land, og stadig flere land melder seg på. Reformen går ut på at alle FNs aktiviteter i et land styres av én leder, har ett budsjett, ett program og ett kontor.
  • I 2007 ble Kontoret for nedrustning omstrukturert for bedre å kunne mobilisere publikum og den nødvendige politiske viljen til handling for nedrustnings- og ikke-spredningsspørsmål.
  • I 2008 ble det etablert en operasjonell meglings-support- enhet og et standby-team av meglingseksperter for raskt å kunne sette i gang samtaler mellom parter i konflikter.
  • I 2009 etablerte FN et nytt kontor for informasjons- og kommunikasjonsteknologi (OICT).
  • I 2009 ble de avtalefestede kontraktene i FN-systemet delt inn i tre typer, mot 16 som måtte administreres under det forrige systemet.
  • I 2010 ble det innført en revidert politikk for utvelgelse av personale, et nytt e-bemanningsverktøy (Inspirations) og en ny karriere-webportal.
  • I 2010 sluttet Generalforsamlingen seg til en global strategi for å oppnå stordriftsfordeler og redusere størrelsen på fredsbevarende operasjoner ved å konsolidere logistikk, transport og mannskap (Global Felt Support).
  • I 2010 ble UN Women opprettet, fire enheter i FN som arbeidet for å bedre kvinners situasjon, ble slått sammen.
  • I 2010 ble Global Pulse etablert, som skal gi sanntidsdata til beslutningstakere om virkningen av globale kriser for de mest sårbare befolkningsgruppene.
  • I 2011 ble det første regionale servicesenteret for fredsbevarende oppdrag etablert i Entebbe i Uganda, for å oppnå stordriftsfordeler.
  • Et nytt system for styring av programmer og ressurser, Umoja, er ventet å spare organisasjonen for milliardbeløp.

Ombygging av FNs hovedkvarter i New York førte til at karbonutslipp og vannforbruk ble kraftig redusert. Overgang til elektronisk distribusjon gjorde at FNs hovedkvarter brukte 70 millioner færre papirark i 2010 enn i 2009.

Foto av Menneskerettsrådet under femtende sesjon i 2011.

Menneskerettighetsrådets 15. sesjon. Foto: UN Photo/Jean-Marc Ferre

Rapporter om FN-reform

Her finner du de viktigste rapportene som omhandler FN-reform.