Home > FN-informasjon > Spørsmål og svar > Tusenårsmålene

Tusenårsmålene

Hva er tusenårsmålene?

Tusenårsmålene er åtte mål for fattigdomsbekjempelse, nedfelt i Tusenårserklæringen (Millennium Declaration) som ble vedtatt under Tusenårstoppmøtet (Millennium Summit) i FN i 2000.

FN-sambandet har egne temasider om Tusenårsmålene. Les mer her

Navnet ”tusenårserklæringen” henspeiler på at dokumentet skulle fungere som et veikart inn i det nye årtusenet. Tusenårserklæringen omhandler alle sider ved FNs virksomhet, fra fred, sikkerhet og nedrustning, til fattigdom og menneskerettigheter. Tusenårsmålene er konkretiseringen av erklæringens kapittel om fattigdom. Alle FNs 192 medlemsland har gitt sin tilslutning til Tusenårserklæringen. Tusenårsmålene er viktig fordi det er første gang alle verdens land har blitt enige om felles mål for det globale arbeidet mot fattigdom.

Tusenårsmålene består av åtte mål med 18 delmål og 48 indikatorer.

Indikatorene er konkrete forhold som kan måles, for eksempel hvor stor del av innbyggerne som har tilgang til rent vann. Det overordnede målet er mål nummer 1: Halvere andelen mennesker som lever for under én dollar om dagen. Tusenårsmålene handler først og fremst om å bekjempe fattigdom. Indikatorene gjør det mulig å måle framgang og tilbakegang. De fleste av tusenårsmålene skal innfris innen 2015, mens enkelte har kortere eller lengre frister for gjennomføring. Noen av målene har ingen angitt frist.

Hvordan ligger de ulike landene an for å nå målene?

Globalis har den siste statistikken på hvordan det går, visualisert på en enkel måte

 Det finnes også en tusenårsmålsside på engelsk som følger progresjonen på områder og på hvert enkelt land. Her kan dere finne en kort tekst om framgangen, og skjematisk om det går bra eller dårlig for landet. Klikk på landet og på ”view progress by goal” for å se hvordan målene ligger an - her.

Hvordan ligger vi an i verden?

 Verdensbanken har mye statistikk om tusenårsmålene,og gode oversiktlige artikler. Her er noen ark som viser skjematisk framgangen for regioner, da kan man se hvilke mål som går bra hvor - her.

Hva gjør Norge for å nå målene?

Regjeringens nettsider om Tusenårsmålene handler mye om hvordan Norge deltar - her.

Kommer vi til å nå målene?

Hvorfor er det ikke statistikk for alt,og hvorfor er statistikken så gammel?

Det tar tid å utarbeide statistikk. Man kan ikke måle det som skjedde i et år før hele året er over. I teorien skulle man ha klar statistikk fra 2004 allerede tidlig i 2005. Mange land gjør også dette, men publiserer statistikken som foreløpige beregninger. Det er mange ting og feilkilder som må sjekkes opp før den endelige, offisielle statistikken er kvalitetssikret og klar. I de fleste land med godt etablerte statistikkrutiner tar dette inntil 1 år. I land uten så lang erfaring på området, kan det ta lenger tid.

Etter at landene selv har laget statistikken rapporteres dataene videre til FN (eller andre internasjonale organer). FN må så bruke tid på å sammenstille dataene før de kan utgis i rapporter o.l. Resultatet blir at du sjelden finner internasjonal statistikk fra de siste 2-3 årene.

Hvilke mål går det bra med,og hvilke mål går ikke så bra?

Det første delmålet under mål 1- å redusere andelen som lever i ekstrem fattigdom med halvparter. Dette er i stor grad pga rask økonomisk vekst i Kina og India. Den store økonomiske krisen reduserte inntekter og jobber til mange rundt i verden, men målet blir nådd på globalt nivå.

Til og med i Afrika sør for Sahara har økningen av fattige stanset, og er nå andelen fattige har sakte begynt å bli redusert. fra 59 til 51 prosent.

Utdanning i grunnskolen, redusert barnedødlighet og større tilgang til sikkert drikkevann har også blitt nådd.

Et av målene det går dårlig med er sanitære forhold under Mål 7. Halvparten av befolkningen i utviklingesland- ca 2.6 milliarder mennesker- har ikke tilgang til gode sanitære forhold som toaletter og latriner.

Flere ressurser om tusenårsmålene