fn.no / ILO / Aktuelt / Nyhetsarkiv / Anstendig arbeid / Klasseskiller øker kra...
Klasseskiller øker kraftig i Europa
Foto: ILO / J. Maillard
Forskjellene på arbeidsmarkedet har økt betydelig i Europa som følge av den globale økonomiske krisen og vil fortsette å gjøre det ettersom flere og flere land innfører innstramminger og reformer. Det fremgår i en ny studie utgitt av ILO og Europakommisjonen.

Rapporten Work Inequalities in the Crisis: Evidence from Europe analyserer hvordan arbeidsforhold, lønn og inntekter, sysselsetting og likestilling er påvirket og har forverret seg i Europa siden starten av den globale økonomiske krisen. Rapporten inkluderer data fra 30 land og 14 nasjonale studier utført av ledende europeiske spesialister.

ILO-rapporten viser at lønnsforskjellene mellom de som tjener mest og minst har økt betraktelig, særlig i land som Bulgaria, Ungarn og Storbritannia.

Ingen bedring på kort sikt

Den økonomiske krisen har særlig rammet unge mennesker, kvinner, ufaglærte og midlertidig ansatte. Arbeidstakere og arbeidsplasser er mer merket av finanskrisen enn hva ILO hadde forventet. ILO ser heller ingen bedring på kort sikt, og frykter en forverring idet flere og flere land gjennomfører tøffe økonomiske kutt og reformer for arbeidslivet.

- Det sentrale budskapet i rapporten kan oppsummeres i enkle ord: ikke bare bidro forskjellene i arbeidslivet til å skape den økonomiske krisen, men disse forskjellene er blitt enda verre som følge av den, sier Daniel Vaughan-Whitehead, spesialrådgiver i ILO, ansvarlig for lønnspolitikk. Han er professor ved Sciences Po i Paris og redaktør av rapporten.

- Det økonomiske systemet vil dermed fortsette å være i faresonen før vi tar dette på alvor og forsvarlig løser dette kritiske problemet, sier Whitehead.

Økte forskjeller

I følge ILO kan flere av reformene i arbeidsmarkedet som er vedtatt av flere land for 2012 øke forskjellene og klasseskillene i arbeidslivet isteden for å øke konkurranseevnen. Rapporten nevner her for eksempel frys i minstelønn og kutt i ordninger for sosial beskyttelse i Spania, beslutningen om øket bruk av deltidsarbeid i Frankrike, og at ytterligere lønnsmoderasjon og vekst i lavtlønnede sektorer i mange land direkte kan øke ulikheter på arbeidsmarkedet og vil gjøre et større antall mennesker mer sårbare for fremtidige kriser.

Andre sentrale funn i rapporten:

  • Vikarer og arbeidere på midlertidige kontrakter er hardt rammet av nedbemanning og brukt som en slags sysselsettingsbuffer. Dette vises spesielt godt i Spania hvor 90 prosent av tap i sysselsetting berører mennesker i midlertidig arbeid.
  • Ungdom opplever en arbeidsledighetsrate på nesten det dobbelte av eldre arbeidstakere i de fleste europeiske land, med en sterk økning i de baltiske statene Estland, Litauen og Latvia, samt i Irland, Spania og Hellas.
  • Ufaglærte arbeidere har blitt spesielt hardt rammet i krisen ettersom industribedrifter har begynt å permittere ansatte.
  • Til tross for at mannlige arbeidere i utgangspunktet er mer berørt av krisen enn kvinner (6 prosent mer i de tre baltiske statene, samt Irland og Spania), har diskriminering mot kvinnelige arbeidstakere økt de siste årene.
  • Kvinner ansatt i typiske mannsdominerte sektorer var de første til å bli oppsagt eller påtvunget høyere lønnskutt enn menn.