Facebook, 
Twitter og 
RSS
Facebook, Twitter og RSS
Til tross for fremgang på mange områder, er det uakseptabelt mange barn som fortsatt må arbeide for å overleve isteden for å gå på skolen. ILO anslår at 165 millioner barn mellom fem og 14 år er i arbeid. Inkluderes ungdom mellom 15 og 17 år, stiger anslaget til 218 millioner.
| Tekst: | Hasse Berntsen |
|---|---|
| Publisert: | 12.06.2008 |
Mange av de 218 millioner barna som er i arbeid har svært lange dager og jobber ofte under farlige arbeidsforhold. Årets motto er: "Utdanning - riktig verktøy mot barnearbeid".Utdanning er en menneskerettighet og en viktig faktor i reduksjon av fattigdom og barnearbeid. Likevel er det 72 millioner barn i småskolealder, og langt flere barn i ungdomsalder, som ikke går på skole. Mange av disse er blant verdens anslåtte 218 millioner barnearbeidere.
Retten til gratis og obligatorisk utdanning, ikke minst på småskoletrinnet eller grunnivå, er nedfelt i internasjonal menneskerettslovgivning. Det internasjonale samfunnet har også satt seg mål i å oppnå universell grunnskoleutdanning, og eliminere kjønnsforskjeller i utdanning innen 2015. Hvis disse målene skal nås må den høye forekomsten av barnearbeid i mange land overvinnes. Barnearbeid utgjør en stor barriere for utdanning.
Det er tydelig at ved å utvide tilgangen til god utdanning, kan land komme langt på vei i å takle problemet med barnearbeid. Global satsning for å oppnå disse to målene styrkes ved å innse i hvilken grad eliminering av barnearbeid og implementering av retten til utdanning for alle barn er flettet sammen, samt å utvikle egnet politikk og programrespons.
ILOs internasjonale program for eliminering av barnearbeid (IPEC) gir muligheten for teknisk samarbeid til medlemsland for å finne løsninger på problemet med barnearbeid. IPEC er i så måte verdens største program i bekjempelsen av barnearbeid. Fordi utdanning står sentralt i kampen mot barnearbeid, har det også vært en sentral del av IPECs strategi siden opprettelsen i 1992. Denne strategien er tuftet på ILOs konvensjoner og rekommandasjoner og gjennom ILOs særegne trepartserfaringer gjennom samarbeidet mellom regjeringer, arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner. Dette gir ILO et fortrinn i kampen mot barnearbeid og utdanning for alle. IPEC har utviklet betydelig erfaring i bruk av utdanning for å bekjempe barnearbeid både i formell og uformell sektor. Dette har vist seg å være svært viktig i å forebygge barnearbeid og for rehabiliteringen av tidligere barnearbeidere.
Den globale kampen mot barnearbeid er en kolossal utfordring. Over hele verden tvinges barn til å arbeide, noe som frarøver dem muligheten til utdanning og som ofte skader dem fysisk eller psykisk.
I mai 2006 publiserte ILO sin andre globale rapport om barnearbeid “ The end of child labour: Within reach”. Nye globale estimater presentert i rapporten oppga at det i 2004 var 218 millioner barn fanget i barnearbeid, der 126 millioner utførte farlig arbeid. Antallet barnearbeidere har på verdensbasis falt med 11 prosent de siste fire årene, mens antallet barn i farlig arbeid har blitt redusert med 26 prosent, en betydelig og positiv trend.
Den minste fremgangen skjer i Afrika sør for Sahara, regionen med høyest forekomst av barnearbeid, og der det generelle antallet barnearbeidere stiger noe. Nå er det nesten 50 millioner barn under 15 år som jobber i regionen. Dette kan forklares med sterk befolkningsvekst som har lagt et sterkt press på utdanningssystemet, mens stor spredning hiv/aids har skapt en sterkere trend i retning av barn som hovedforsørgere, der barnearbeid inngår som en overlevelsesstrategi.
Det absolutte tallet på barn som arbeider i Asia — ca. 122 millioner — er det avgjort største i verden. Mange av de verste formene for barnearbeid er fortsatt kilde til bekymring for regionen, inkludert gjeldsslaveri og tvangsarbeid, menneskehandel med barn og prostitusjon.
De nye globale estimatene gir for første gang en oversikt over barn i arbeid etter bred økonomisk sektor. Jordbruk, som også inkluderer aktiviteter forbundet med jakt, skogbruk og fiske, er sektoren som benytter flest barn. Nesten 70 prosent av alle barnearbeidere under 15 år befinner seg i denne kategorien. Barnearbeid er særlig utpreget p landsbygda.
Den globale rapporten sier at den umiddelbare utfordringen for ILO er å jobbe fokusert og strategisk som en katalysator for en fornyet global allianse for å støtte nasjonalt samarbeid for å avskaffe barnearbeid. Denne strategien fremgår av ILOs globale handlingsplan for 2006-10.
Den nye globale handlingsplanen tar utgangspunkt i premisset om at effektiv eliminering av barnearbeid kun kan oppnås på landsnivå og at regjeringer må ligge i forkant av denne satsningen. Planen etterlyser innføring av tidfestede mål for å eliminere de verste formene for barnearbeid - og til slutt alle formene - og identifiserer forskjellige måter som ILO kan støtte denne prosessen på. handlingsplanen fremlegger konkret 2016 som mål for eliminering av de verste formene for barnearbeid.
Sentralt i det ambisiøse målet som fremgår av ILOs globale handlingsplan er større strategisk målretting av ILOs kamp for å sikre at kampen mot barnearbeid fokuseres i viktige utviklingsrammeverk, for eksempel Poverty Reduction Strategy Papers (PRSP), UN Development Assistance Framework (UNDAF), Millennium Development Goals (MDG), Education for All (EFAI) og nasjonale strategier i utdanningssektoren.
I september 2000 forpliktet 187 land seg gjennom Tusenårserklæringen (Millennium Declaration), til å gjøre utvikling basert på menneskerettsprinsipper til en global virkelighet innen 2015. Dette målet ble uttrykt i åtte utviklingsmål og assosierte mål og indikatorer, de såkalte tusenårsmålene (MDG). Det er tydelige koblinger mellom barnearbeid og tusenårsmålene, spesielt i forhold til fattigdomsreduksjon (MDG 1), utdanning for alle (MDG 2), likestilling mht utdanning (MDG 3) og sysselsetting av ungdom (MDG 8).
Fremdriftsrapporten fra 2007 om tusenårsmålene viste at til tross for noen positive trender, vil målet med universell grunnutdanning innen 2015 være vanskelig å nå: 57 av de 152 utviklingslandene (38 prosent) som det foreligger data på anses for å være utenfor sporet — det vil si at de ikke vil nå målet med den kursretningen de har i dag. 33 andre land som det mangler data på er sannsynligvis også utenfor sporet.
Blant afrikanske land regnes 65 prosent for å være langt utenfor sporet, og det defineres som usannsynlig at de vil nå målet før 2040. Fremdriftsrapporten for tusenårsmålene fra 2006 innså videre barrieren som bruken av barnearbeid medfører for utdanning for alle (tusenårsmål nr. 2), med uttalelsen: “Høy grad av fattigdom i landsbyområder begrenser utdanningsmuligheter på grunn av etterspørsel etter barnearbeid, lav utdanning blant foreldre og mangel på tilgang til kvalitetsopplæring”. (Millennium Development Goals Report, 2006, s. 7.)
Verdenskonferansen om utdanning for alle avholdt i Jomtien, Thailand i 1990 forpliktet seg til å prioritere grunnutdanning høyt. Dette ble bekreftet på nytt under Word Education Forum i Dakar, Senegal i 2000). Dakar Framework for Action legger frem seks mål.
Siden 2001 har Education For All (EFA) Global Monitoring Report (GMR) gitt et bilde av fremgang som land og byråer oppnår i retning av EFA-målene. GMR har konsekvent identifisert problemet med utelukkelse fra utdanning og rollen som barnearbeid spiller i forhold til dette. GMR i 2007 uttalte at EFA krever en inkluderende tilnærming og etterlyste politikk som tar sikte på å ”nå de som ikke blir nådd”, inkludert politikk for å overvinne behovet for barnearbeid.
På et annet nivå er sammenslutninger som for eksempel FNs Girls’ Education Initiative (UN.GEI) og EFA Fast Track Initiative (FTI) styrkende partnerskap som støtter EFA, samtidig som at School Fees Abolition Initiative (SFAI) bidrar til å fremme gratis skolegang - kanskje det viktigste enkelttiltaket for å øke innmelding i skolen dramatisk.
ILO har stått sentralt i utviklingen av et av de nyeste partnerskapene til støtte for EFA. På det femte høynivåmøtet i EFA i Beijing i november 2005, ble opprettelsen av en global arbeidsgruppe for barnearbeid og utdanning for alle (GTF) godkjent og lansert. Kjernemedlemmene i GTF er ILO, UNESCO, UNICEF, UNDP, Verdensbanken, Education International (EI) og Global March Against Child Labour. En rekke giverland og utviklingsland med spesiell interesse for satsning på kampen mot barnearbeid og for å fremme utdanning deltar også i arbeidsgruppens arbeid. ILO stiller med sekretariatet for arbeidsgruppen og gir regelmessig ut en bulleteng om gruppens arbeid og andre initiativer for utdanning og mot barnearbeid.
Det generelle målet med GTF er å bidra til å nå EFAs mål ved å eliminere barnearbeid. Hovedstrategien er å mobilisere politisk vilje og drivkraft til å strømlinjeforme problemet med barnearbeid i nasjonale og internasjonale politiske rammeverk som bidrar til EFA-mål. Strategien vil oppnås ved å:
Hver instans tar med seg en spesielt komparativ fordel til oppgaven med å integrere satsningen for å eliminere barnearbeid med EFA-agendaen. ILOs konvensjoner om barnearbeid, ILOs trepartsstruktur og ILOs erfaring med å identifisere og bistå barnearbeidere gir ILO en unik plass i barnearbeids- og utdanningsfeltet.
ILO har lenge vært involvert med utdanning og yrkesopplæring og kompetanseheving. De to sentrale ILO-konvensjonene om barnearbeid identifiserer begge utdanningens betydning i hvordan å takle barnearbeid. Konvensjonen nr. 138 (1973) om minimumsalder sier: ”Minimumsalderen skal ikke være lavere enn alderen etter fullført obligatorisk skolegang og skal ikke under noen omstendigheter være lavere enn 15 år.” (Paragraf 2(3)).
Konvensjon nr. 182 (1999) om de verste former for barnearbeid sier: “Hvert medlem skal, samtidig som det tas hensyn til betydningen av utdanning i elimineringen av barnearbeid, iverksette effektive tidfestede tiltak for å sikre tilgang til gratis grunnutdanning og, der det er mulig og hensiktsmessig, yrkesopplæring, for alle barn som er tatt ut fra de verste former for barnearbeid ” (Paragraf 7 (2)).
ILO-konvensjonene vedrørende urfolk, nr. 169 (189), har også relevante elementer om utdanning og er den grunnleggende internasjonale standarden som beskytter rettighetene til urbefolkninger og stammefolk som ofte er mest utsatt for diskriminering i utdanning og utsatt for barnearbeid. Konvensjonen slår bl.a. fast: ”Tiltak skal iverksettes for å sikre at de som er berørt skal ha muligheten til å tilegne seg utdanning på alle nivåer, på lik linje med resten av befolkningen i samfunnet" (Paragraf 26).
ILO har jobbet tett med UNESCO og andre for obligatorisk utdanning, Samt lærernes status og forhold og yrkesopplæring.
Lærere befinner seg i sentrum for utdanningens kvalitet. I 1966 innførte ILO og UNESCO anbefalingen vedrørende lærernes status for å sikre målet med høy status for læreryrket og god kvalitet på utdanningen.
Felleskomitten i ILO/UNESCO for anvendelsen av anbefalingene vedrørende lærerpersonale (CEART) evaluerer regelmessig fremdriften i oppfyllelsen av disse målene.
Spørsmål vedrørende sysselsetting av ungdom har vært i stadig større fokus for ILO, spesielt som en del av agendaen for anstendig arbeid og i respons til tusenårsmål 8 som en viktig del av utviklingssamarbeidet.
I denne sammenhengen fremhever ILOs rekommandasjon nr. 195 vedrørende den menneskelige utvikling retten til opplæring i tillegg til retten til utdanning. ”Medlemmer skal innse at utdanning og opplæring er en rettighet for alle og jobbe mot å sikre tilgang til livslang læring".
I senere tid har barnearbeid og hiv/aids-pandemien videre oppmuntret ILOs engasjement rundt utdanning. ILO har en strategi, utviklet med UNESCO og andre, for å forhindre videre spredning av sykdommen og redusere stigma og diskriminering i skoler, gi teknisk bistand og yrkesopplæring og treningssentra og universiteter, og pleie av smittede og rammede lærere og studenter, basert på ILOs retningslinjer om hiv/aids i arbeidslivet.
ILOs spesialprogram mot barnearbeid IPEC, som ble lansert i 1992, er blitt en viktig søyle i ILOs engasjement for utdanning og opplæring. IPEC har gitt regjeringer politisk rådgivning og teknisk assistanse for å sikre at utdanningspolitikk er spesielt oppmerksom på effekten av barnearbeid når det gjelder tilgang til utdanning og på kvaliteten av utdanningen. Denne anbefalingens troverdighet er basert på akkumulert praktisk erfaring på grasrotnivå i arbeid med partnerne i formell utdanning og overgangsutdanning i tillegg til yrkesopplæring og kompetanseheving.
Elimineringen av barnearbeid og oppnåelsen av utdanning for alle er globale mål som henger sammen. På den ene siden er utdanning en viktig måte å holde barn borte fra arbeidsmarkedet på. På den annen side er mange barn som ikke går på skole involvert i barnearbeid, og arbeidet deres kan fungere som en barriere til utdanning. Denne forbindelsen er blitt stadig mer anerkjent internasjonalt. Forbindelsen ble anerkjent som en del av sluttdokumentet fra Special Session of the United Nations General Assembly on Children (UNGASS) som ble avholdt i New York i mai 2002. Kapittelet om handlingsplanen for barnearbeid etterlyste satsning for å: “Gjøre tiltak relatert til barnearbeid strømlinjeformet i nasjonal utslettelse av fattigdom og utviklingsinnsats, spesielt i politikk og programmer innen helse, utdanning, sysselsetting og sosial beskyttelse”. UNGASS ble snart fulgt opp av en gruppe av flere instanser som fokuserte på barnearbeid og utdanningsgrensesnitt som førte til at Global Task Force (den globale arbeidsgruppen) ble lansert i 2005.
2007 EFA Global Monitoring Report indikerte at selv om det hadde vært stødig men langsom fremdrift i retning av universal primær utdanning, er det fortsatt 72 millioner barn som ikke går på grunnskolen — inkludert 44 millioner jenter. GMR sier: “Utdanning for alle krever en inkluderende tilnærming som understreker behovet for å nå grupper som kanskje ikke ellers vil ha tilgang til utdanning og læring”. Den etterlyser politikk som tar sikre på å ”nå de som ikke blir nådd”, inkludert politikk for å overvinne behovet for barnearbeid.
Mange av de som ikke går på skolen er barnearbeidere. Det er denne gruppen av barn — den nederste 10-20 prosent — som er den virkelige utfordringen for å nå utdanning for alle. Bare ved først å undersøke, deretter overvinne barrierene til utdanning som barnearbeidere støter på, kan det oppnås en meningsfull økning i antall barn i denne gruppen som får utdanning. På mange måter kan mestring av barnearbeidere være en lakmustest på utdanningssystemets helse i mange utviklingsland - barnearbeideres tilbakekomst til skolesystemet kan være en test på hvor inkluderende og barnevennlige skoler er.
Alle barn har rett til utdanning. Likevel kan mange hindre legges i veien for måten denne retten utøves på som kan ha en nedslående effekt på fattige foreldre som ønsker å sende barna sine tilbake til skolen. Dette er spesielt tilfelle for typiske landsbysamfunn hvor 82 prosent av alle barn bor som ikke går på skolen. Generelt sett frarøves barn utdanning på grunn av arbeid av en lang kombinasjon av faktorer. Incentiver foretrekker arbeid der skoler ikke er tilgjengelige eller de er av dårlig kvalitet, der direkte og indirekte kostnader forbundet med skolegang er høye, der foreldre vurderer det slik at det har større verdi at barnet jobber enn at det går på skole, og der kulturelle faktorer motvirker utdanning, spesielt på videregående nivå - en situasjon som vanligvis rammer jenter.
Barrierene som skaper utelukkelse fra utdanning kan grupperes under følgende kategorier:
Tilgjengelighet
Overkommelighet
Kvalitet
Relevans
Eksklusjon fra utdanning har størst innvirkning på jenter. Jenter er ofte dobbelt utsatt: på grunn av sitt kjønn og på grunn av fattigdom. De fleste barn som ikke er på skole er jenter — 55 prosent. Minst 94 land er kommet til kort i forhold til målet til EFA 2005 for likhet mellom kjønnene, spesielt i Afrika sør for Sahara og Sør- og Vest-Asia. 86 land risikerer for tiden å ikke oppnå dette målet selv innen 2015.
Eksklusjonen av jenter fra skolen er en urgammel problemstilling. I 1864 observerte man i Manchester, England at: “Det er ikke...en eneste friskole for jenter i arbeiderklassen. I en fattig familie med tre eller fire barn, er det selvsagt guttene som foretrekkes.”
Konsekvensene av å ekskludere jenter er svært omfattende. Det er økt global enighet om at utdanning for jenter er en av de beste investeringene et land kan gjøre. Blant de langsiktige fordelene med utdanning av jenter er:
Det er derfor tydelig at det trengs større satsning for å være konsentrert om å fokusere på spesielle spørsmål i forhold til utdanning og barnearbeid blant jenter. Arbeidet deres, f.eks. husarbeid, tjenerstatus i hjem, jordbruksarbeid og hjemmebasert arbeid, er stort sett skjult og undervurdert. Når foreldre har begrensede ressurser og mange økonomiske krav, foretrekker de ofte å investere i utdanningen av deres sønner, og ikke miste døtrenes viktige bidrag til husholdningens økonomi som hushjelp.
Andre faktorer som begrenser utdanningsmuligheter for jenter varierer fra avstand til skoler, som gjør dem usikre, til aktuelt pensum som er egnet for deres behov og aspirasjoner. I visse kulturer kan ei jentes muligheter for å gå på skole bero på tilgjengeligheten av atskilte skolefasiliteter for jenter eller kvinnelige lærere.
English