fn.no / ILO / Aktuelt / Nyhetsarkiv / Sosial sikkerhet / Historisk enighet om s...
Historisk enighet om sosial trygghet
SOSIAL TRYGGHET: Den afghanske arbeids- og sosialministeren Afzali fremhevet arbeidstakernes rettigheter både i og utenfor hjemlandet. Foto: FN-sambandet / Hasse Berntsen.
GENÈVE (FN.no) Arbeidskonferansen i Genève har kommet fram til en historisk enighet om en felles anbefaling om sosial beskyttelse og økonomiske standarder. Sosiale sikkerhetsordninger skal løfte folk ut av fattigdom, utvikle sunne økonomier og et mer inkluderende samfunn.

– Det er historisk at ILO samles om målet om et absolutt minimum av sosial beskyttelse. Organisasjonen gir med denne rekommandasjonen fokus på sosial sikkerhet som en menneskerettighet, som igjen etablerer nye prinsipper for hva som bør ligge under statenes ansvarsområde, sier Lars Holmer Hoven fra Unio. I to uker har han deltatt i forhandlingene om sosial sikkerhet.

Sosial sikkerhet er ikke et nytt tema for ILO og arbeidskonferansen. Det har vært debattert en rekke ganger det siste ti-året. Et konkret resultat av fjorårets arbeidskonferanse var at partene ble enige om å utarbeide en rekommandasjon om et Social Protection Floor (SPF) under årets konferanse.

Lars Holmer Hoven (UNIO)

Lars Holmer Hoven (UNIO) forhandler på vegne av norske arbeidstakere i Geneve. Foto: FN-sambandet / Hasse Berntsen.

Den nye anbefalningen skal ha en rettighetsbasert tilnærming; å sikre at alle har krav på nasjonale definerte minimumssatser på for eksempel pensjon og arbeidsledighetstrygd.

– SPF tar sikte på å gi rettigheter til fem milliarder mennesker som i dag står helt uten sosiale beskyttelsesordninger. Rekommandasjonen peker på hva slags rettigheter som bør være et minimum. Men ulike land kan løse dette med ulike virkemidler, rekommandasjonen er ikke ment som en tvangstrøye for landene, sier Hoven.

Delegater fra 185 land har i Geneve sittet sammen i to uker for å enes om en felles anbefaling. Resultatet er en 180 siders anbefaling om hvordan ivareta et minstemål av sosial trygghet.

Dette går på kvinners rett og mulighet til gratis å føde barn. Eller eldres rett til en trygg alderdom når de ikke lenger kan jobbe. Rettigheter som kan være opplagte for oss i Norge – men 80 prosent av verdens befolkning har i dag ikke noe sikkerhetsnett ved tap av arbeid eller inntekt.

– Ingen som behøver hjelp skal fratas muligeten for støtte til et anstendig liv, sa Helen Kelly i sin åpningstale til arbeidskomiteen for sosial beskyttelse.

– Betydelig utvikling i ulike land som Kina, Brasil, Mexico, Sør-Afrika, Namibia, India, Thailand, Ghana, Mongolia og mange andre land er praktiske bevis for at sosial sikkerhet er et kraftig verktøy for å hjelpe mennesker ut av fattigdom, uttalte den New Zealandske fagforeningslederen Kelly, som var talsperson for arbeidstakernes representanter i komiteen.

Tre parter for sosial trygghet

ILO har en tredelt struktur i alle forhandlinger, hvor alle partene i arbeidslivet er fullverdige medlemmer med beslutningsmyndighet; arbeidsgivere, arbeidstakere og myndigheter.  Slik inkluderes representanter for både arbeidstakere og arbeidsgivere inn i formuleringene og iverksettingen av nasjonal politikk på sosiale og økonomiske områder.

Fra arbeidstakersiden var et av hovedmålene under konferansen i fjor å utarbeide et godt grunnlag for oppfølgingsarbeidet med sosial sikkerhet i ILO i årene fremover.

Helen Kelly

Helen Kelly hadde rollen som arbeidstakernes talsperson. Foto: Tertiary Education Union (NZTEU)

Man har hele veien vært enige om betydningen av sosiale sikkerhetsordninger for å løfte folk ut av fattigdom, utvikle sunne økonomier og et mer inkluderende samfunn.

Det ble under årets konferansen også satt fokus på ratifisering og effektiv gjennomføring av ILO-konvensjon 102 - som minstestandard for sosial sikkerhet og andre konvensjoner knyttet til sosiale sikkerhetsordninger:

– SPF må ikke bli en sovepute for statene. Man må hele tiden ha fokus på en vertikal utvidelse av rettigheter. Da er ratifisering av ILO-konvensjon 102 veldig viktig, presiserer Hoven overfor FN-sambandet.

Og dette siste tiltaket i arbeidet for sosial sikkerhet er altså det som kalles «The Social Protection Floor», ILOs nye instrument for sosial beskyttelse og velferdsordninger.

Det har de siste årene skjedd en endring i måten å se på sosiale sikkerhetsordninger fra å være en utgiftspost til å dreie over til å være en økonomisk god investering. De landene som har kommet best ut av finanskrisen er land med gode sosiale velferdsordninger.

Et praktisk verktøy

Ved drøftingene under årets konferanse er det understreket behov for samhandling og koordinering av politikk og begrepsbruk, mellom ILO og organisasjoner som Verdensbanken, IMF, UNDP og WHO.

Også de som jobber i uformell sektor skal ha et minimum av verdighet. Dette inkluderer hjemmearbeidende, arbeidere på familiebedrifter eller egne landbruk. I India jobber 95 prosent i uformell sektor. Kvinner er overrepresentert i uformell sektor og i yrker med lav grad av sosial sikkerhet.

Kvinners rettigheter ved fødsel og barsel er også nevnt spesielt, med henvisning til ILO-konvensjonen om mødres rett til beskyttelse – ILO-konvensjon nummer 183, en konvensjon Norge ikke har ratifisert.

Blogg

Quick, rapidly or fast? Utdanningsforbundets Espen Lia blogger fra forhandlingene

Så gjenstår det å se om anbefalingene tas til følge når delegatene kommer hjem til sine respektive land. For rekommandasjonen er nemlig kun det – en anbefaling – om å etablere sosiale sikkerhetsnett i eget land.

Denne rekommandasjonen fra årets ILO-konferanse skal være et verktøy for statene til å iverksette et minimum av sosiale tiltak.

– Anbefalingen etablerer et sett med rettigheter og definisjoner som det tidligere ikke har vært enighet om.  Dette skal være verktøy for statene å bruke – anvendelige verktøy i eget hjemland, sier Hoven.

Enighet om definisjon av minstemål er et historisk stort skritt på veien til å hjelpe millioner av arbeidsfolk ut av fattigdom.