Hopp til innhold
fn.no / ILO / Konvensjoner / Alle ILO konvensjoner / Konvensjon nr. 137 om...

Konvensjon nr. 137 om sosiale følger av nye metoder for godsbehandling i havner

Beskytte havnearbeidere mot uheldige sosiale følger av nye metoder for godsbehandling.

Den internasjonale arbeidsorganisasjons generalkonferanse,

som av styret for Det internasjonale arbeids­byrå er blitt sammenkalt i Genève, og som har trådt sammen til sin 58. sesjon den 6. juni 1973, og

som tar i betraktning at det har skjedd og skjer viktige endringer i metoder for gods­behandling i havner - så som bruk av en­hetslast, innføring av roll-on roll-off meto­der og stadig økende mekanisering og auto­matisering - og i mønsteret for godstrans­porter og at slike endringer ventes å bli mer utbredt i framtida, og

som tar i betraktning at slike endringer, ved å øke takten i godstransporten, forkorter den tid skipene bruker i havn og ved å re­dusere transportkostnadene, vil kunne gagne vedkommende lands økonomi i sin helhet og bidra til å heve levestandarden, og

som tar i betraktning at slike endringer også medfører betydelige følger for sysselsett­ingsnivået i havnene og for havnearbeider­nes arbeids- og leveforhold, og at det bør gjøres tiltak for å unngå eller redusere problemer som følger av dette, og

som tar i betraktning at havnearbeiderne bør få del i de goder som følger med innførin­gen av nye metoder for godsbehandling, og at det, i samsvar med dette, i takt med plan­legging og innføring av nye metoder, bør planlegges og treffes tiltak for å sikre en varig bedring av deres situasjon gjennom slike virkemidler som regularisering av sys­selsetting og stabilisering av inntekter, og gjennom andre tiltak som gjelder deres ar­beids- og leveforhold, og de sikkerhetsmes­sige og helsemessige sider ved arbeid i havn, og

som har besluttet å vedta visse framlegg om sosiale følger av nye metoder for godsbe­handling (i havner), punkt 5 på sesjonens dagsorden, og

som har bestemt at visse framlegg skal gis form av en internasjonal konvensjon,

vedtar i dag 25. juni 1973 følgende konven­sjon, som kan kalles konvensjonen om havne­arbeid, 1973, (The Dock Work Convention, 1973)

Artikkel 1.

1. Denne konvensjon gjelder personer som til vanlig er disponible for arbeid som havnearbeidere og som er avhengig av dette arbeid som sin viktigste årlige inn­tekt.

2. I denne konvensjon betyr «havnearbei­dere» og «havnearbeid» personer og virk­somhet som nasjonal lovgivning eller praksis har gitt en slik definisjon. Ved­kommende arbeidsgiver- og arbeidstaker­organisasjoner skal rådspørres eller på annen måte ta del i utforming eller endring av slike definisjoner. Det skal i denne sammenheng tas omsyn til nye metoder for godsbehandling og den virkning de har på de forskjellige arbeidsoperasjoner som havnearbeidere utfører.

Artikkel 2.

1. Det skal være vedkommende lands politikk å oppmuntre alle dem som berøres av dette til å skaffe havnearbeiderne fast eller regelmessig sysselsetting så langt det er mulig.

2. I hvert fall skal havnearbeiderne sikres minimumsperioder med sysselsetting eller en minimumsinntekt, på en måte og i en utstrekning som avhenger av den økono­miske og sosiale tilstand i vedkommende land eller havn.

Artikkel 3.

1. Det skal opprettes og ajourføres registre over alle yrkeskategorier av havnearbei­dere på en måte som fastsettes ved nasjo­nal lovgivning eller praksis.

2. Registrerte havnearbeidere skal ha for­trinnsrett ved tildeling av havnearbeid.

3. Registrerte havnearbeidere plikter å være disponible for arbeid på den måte som nasjonal lovgivning eller praksis bestem­mer.

Artikkel 4.

1. Mannskapsstyrken i registrene skal med jevne mellomrom gjennomgåes for å opp­nå et nivå som passer til behovet i ved­kommende havn.

2. Enhver nødvendig reduksjon av mann­skapsstyrken i et register skal følges av tiltak med sikte på å unngå eller minske skadevirkningene for havnearbeiderne.

Artikkel 5.

For å sikre de størst mulige sosiale fordeler ved nye metoder for godsbehandling, skal det være vedkommende lands politikk å oppmuntre til samarbeid mellom arbeidsgivere eller deres organisasjoner på den ene siden, og arbeids­takerorganisasjonene på den andre, om bedring av effektiviteten i havnearbeidet, med deltak­ing, når det passer, fra vedkommende myn­digheters side.

Artikkel 6.

Hvert medlemsland skal sørge for at pas­sende regler for sikkerhet, helse, velferd og yrkesopplæring blir gjort gjeldende for havnearbeidere.

Artikkel 7.

Reglene i denne konvensjon skal gjøres gjeldende gjennom nasjonale lover eller for­skrifter, i den utstrekning de ikke er gjort gjeldende gjennom tariffavtaler, voldgifts­kjennelser eller på annen måte som er i sam­svar med nasjonal praksis.

Artikkel 8.

De formelle ratifikasjoner av denne konven­sjon skal oversendes Generaldirektøren for Det internasjonale arbeidsbyrå til registre­ring.

Artikkel 9.

1. Denne konvensjon skal være bindende bare for de medlemsstater i Den interna­sjonale arbeidsorganisasjon som har fått registrert sine ratifikasjoner hos General­direktøren.

2. Den skal tre i kraft 12 måneder etter den dag da to medlemsstaters ratifikasjoner er blitt registrert hos Generaldirektøren.

3. Deretter skal denne konvensjon tre i kraft for enhver medlemsstat 12 måneder etter den dag da dens ratifikasjon er blitt regi­strert.

Artikkel 10.

1. En medlemsstat som har ratifisert denne konvensjon, kan når 10 år er gått fra den dag da konvensjonen trådte i kraft oppsi den, ved å sende melding om dette til Gene­raldirektøren for Det internasjonale ar­beidsbyrå til registrering. Slik oppsiing trer ikke i kraft før ett år etter at den er blitt registrert.

2. Enhver medlemsstat som har ratifisert denne konvensjon, og som ikke innen et år etter utgangen av den 10-årsperiode som er nevnt i foregående punkt gjør bruk av den oppsiingsrett som er fastsatt i denne artikkel er bundet for ytterligere 10 år, og kan deretter oppsi denne konvensjon ved utgangen av hver 10-årsperiode på de vilkår som er fastsatt i denne artikkel.

Artikkel 11.

1. Generaldirektøren for Det internasjonale arbeidsbyrå skal underrette alle medlems­stater av Den internasjonale arbeidsorga­nisasjon om registreringen av alle ratifi­kasjoner og oppsiinger som er sendt ham av Organisasjonens medlemsstater.

2. Når Generaldirektøren underretter med­lemsstatene i Organisasjonen om registre­ringen av den annen ratifikasjon som er sendt ham, skal han henlede medlemssta­tenes oppmerksomhet på den dag da kon­vensjonen vil tre i kraft.

  

Artikkel 12.

Generaldirektøren for Det internasjonale arbeidsbyrå skal sende Generalsekretæren for De forente nasjoner fullstendige opplysninger om alle ratifikasjoner og oppsiinger som registreres av ham etter reglene i de fore­gående artikler, for at de kan bli registrert i samsvar med artikkel 102 i De forente nasjo­ners pakt.

Artikkel 13.

Styret for Det internasjonale arbeidsbyrå, skal når det finner det nødvendig, legge fram for Arbeidskonferansen en melding om hvor­dan denne konvensjon har virket og under­søke om det er ønskelig å sette på Konferan­sens dagsorden spørsmålet om hel eller del­vis revisjon av konvensjonen.

Artikkel 14.

1. Dersom Konferansen vedtar en ny konven­sjon som endrer denne konvensjon helt eller delvis, og intet annet er bestemt i den nye konvensjon, skal ­

(a) en medlemsstats ratifikasjon av den nye reviderende konvensjon ipso jure innebære en øyeblikkelig oppsiing av denne konvensjon uten omsyn til reg­lene i artikkel 10 ovenfor, forutsatt at. den nye reviderende konvensjon er trådt i kraft,

(b) denne konvensjon ikke lenger kunne ratifiseres av medlemsstatene fra den dag da den nye reviderende konven­sjon trer i kraft.

2. Denne konvensjon skal i alle tilfelle ved­bli å være i kraft i sin nåværende form og med sitt nåværende innhold for de medlemsstater som har ratifisert den, men som ikke har ratifisert den reviderende kon­vensjon.

Artikkel 15.

De engelske og franske versjoner av denne konvensjons tekst har samme gyldighet.

ILO - FN Sambandet