Introduksjon

Al-Qaida er et islamistisk terrornettverk opprettet av Osama bin Laden. Al-Qaida har stått bak flere store terrorangrep. Det mest kjente er mot USAs World Trade Center i New York 11. september 2001. Angrepet utløste USAs «globale krig mot terror», som skulle nedkjempe al-Qaida gjennom krigføring i en rekke land.

Bakgrunn

Al-Qaida oppsto i skyggen av den afghanske borgerkrigen på 1980-tallet. Afghanistan var på denne tiden okkupert av Sovjetunionen og styrt av et kommunistisk regime med liten støtte i befolkningen. Flere muslimske opprørsgrupper samlet seg for å kjempe mot de sovjetiske og afghanske regjeringsstyrkene. USA, som ønsket å stanse den kommunistiske innflytelsen, støttet de muslimske opprørerne både økonomisk og militært.

Islamistene mente at å krige mot den sovjetiske okkupasjonen var en form for militant jihad («hellig krig»). At krigføringen ble definert som en religiøs kamp for muslimer, gjorde at den også tiltrakk seg muslimer fra andre land, spesielt unge menn fra det svært religiøse Saudi-Arabia. En av disse saudiarabiske mennene var Osama bin Laden. Han reiste til Afghanistan på begynnelsen av 1980-tallet for å støtte krigen mot kommunistene.

Osama bin Laden

Osama bin Laden kom fra en svært velstående familie i Saudi-Arabia og var sterkt religiøst oppdratt. Han var utdannet innenfor økonomi og administrasjon, og ble rik da han arvet over 100 millioner kroner fra faren.

Da Sovjetunionen invaderte Afghanistan bestemte bin Laden seg for å hjelpe motstandsbevegelsen. Han reiste til Afghanistans naboland Pakistan og slo seg sammen med den sunnimuslimske teologen Abdullah Azzem. Sammen opprettet de to et slags rekrutteringsbyrå for muslimer som ville delta i krigen mot kommunistene.

Osama bin Laden skal ha brukt mye av sine egne penger på å finansiere både reise og opphold for saudiarabiske menn som ville verve seg til krigen. Han bidro også med penger til militær opplæring og trening av de unge krigerne. Hvor mye han selv deltok i krigen, er mindre kjent.

Opprettelsen av al-Qaida

Da krigen mot Sovjetunionen gikk mot slutten, oppsto det uenighet mellom de islamistiske krigerne om hva slags retning de skulle velge videre. Abdullah Azzem og Osama bin Laden var enige om at den globale kampen for islam måtte fortsette, og opprettet al-Qaida en gang i løpet av 1988 eller 1989. Navnet al-Qaida betyr «basen».

I løpet av 1990-tallet støttet al-Qaida islamistiske ekstremister (jihadister) som reiste til Bosnia for å sloss mot Serbia, og mot russerne i Kaukasus. Da oberst Omar al-Bashir i 1992 gjennomførte et islamistisk kupp i Sudan, bestemte Osama bin Laden å flytte al-Qaida sitt hovedkontor til Sudan.

Fremveksten av Taliban og al-Qaidas retur til Afghanistan

Da den islamistiske bondebevegelsen Taliban tok kontroll over Afghanistan i 1996, bestemte Osama bin Laden seg for å flytte al-Qaida-ledelsen tilbake til Afghanistan.

I Afghanistan fikk al-Qaida rollen som en væpnet fløy under Taliban-regimets hær. Terrorgruppen fikk etablere egne treningsleire og betegnet seg som Talibans elitesoldater. Samtidig ga tilfluktstedet i Afghanistan al-Qaida mulighet til å utvikle både sin ideologi og militære styrke.

Al-Qaidas ideologi

Al-Qaidas ideologi handler om at den muslimske verden er under angrep fra ikke-muslimske land generelt, og USA og Israel spesielt. De vestlige landenes dominans over muslimske land har derfor gjort det pliktig for alle muslimer å delta i militant jihad mot Vesten, ifølge al-Qaidas tenkning.

De tre viktigste byene i islam er Mekka, Medina og Jerusalem. Både tilstedeværelsen av amerikanske militærbaser i Saudi-Arabia, der Mekka og Medina er, og Israels okkupasjon og kontroll over Jerusalem, bidro til at USA og Israel ble ansett som hovedfienden i al-Qaidas islamistiske prosjekt.

USA og Storbritannias politikk mot Irak i årene etter 1990 spilte også en viktig rolle i Osama bin Labens retorikk om vestlig imperialisme i den islamske verden.

Al-Qaidas terroraksjoner mot USA

Under Taliban-regimets beskyttelse i Afghanistan vokste al-Qaida til et større og langt mer velorganisert nettverk enn tidligere.
I 1996 utstedte bin Laden en såkalt fatwa (en religiøs dom) mot USA, og proklamerte militant jihad mot USA og dets allierte. Den første store terroraksjonen fant sted i Saudi-Arabia samme år, der al-Qaida angrep et stort boligkompleks i byen Dhahran.

I 1998 slo al-Qaida til mot de amerikanske ambassadene i Tanzania og Kenya. 223 mennesker ble drept i de to terroraksjonene, og mange tusen ble skadet. Aksjonen førte til at USAs sikkerhetstjenester virkelig fikk øynene opp for al-Qaida og plasserte Osama bin Laden på toppen av listen over ettersøkte menn.

USA rettet et rakettangrep mot al-Qaida sine baser i Afghanistan i 1998, men rammet ikke mer enn en håndfull al-Qaida-krigere. USA forsøkte også å få til en diplomatisk løsning med Taliban, som skulle innebære en utlevering av bin Laden, men disse forhandlingene førte ikke fram.

Et angrep på et amerikansk marineskip i Jemen i år 2000 ble også knyttet til al-Qaida. Likevel var de militære og diplomatiske svarene fra USA relativt små og resultatløse.

Gjennombruddet: Terrorangrepet 11. september 2001

Al-Qaidas konflikt med USA fikk et gjennombrudd i 2001, etter det ble kjent at det var al-Qaida som stod bak de enorme terrorangrepene mot USA den 11. september. Terroristene hadde kapret amerikanske passasjerfly og med vilje krasjet dem inn i de symboltunge bygningene World Trade Center i New York og USAs forsvarsdepartement (Pentagon) i Washington. Nesten 3000 mennesker ble drept.

Terrorangrepene kom som et sjokk på USA og store deler av verden. Angrepene utløste en offensiv militant politikk som USAs president George W. Bush kalte en «globale krig mot terror». Den begynte med en USA-ledet invasjonen av Afghanistan 7. oktober 2001.

USAs krig mot terror

USAs uttalte mål med den såkalte globale krigen mot terror var å styrte Taliban-regimet i Afghanistan, drepe Osama bin Laden og nedkjempe al-Qaida en gang for alle.

USA lyktes relativt raskt med sitt første mål om å styrte Taliban-regimet. Men det skulle vise seg vanskeligere å nedkjempe al-Qaida. Før amerikanerne rakk å få kontroll over Afghanistan, hadde Osama bin Laden, og de fleste av al-Qaidas ledere, flyktet over grensen til Pakistan der de søkte tilflukt.

USAs videre krig mot terror ble mindre vellykket. Invasjonen av Irak, som Bush-administrasjonen mente var del av den samme krigen mot terror, manglet tillatelse (mandat) fra FNs sikkerhetsråd og var dermed i strid med folkeretten (ulovlig). I tillegg var flere av USAs tradisjonelle allierte, slik som Frankrike og Tyskland, imot invasjonen av Irak. Irak-krigen ga samtidig al-Qaida nye argumenter i sin kamp mot USA.

I tillegg til USAs krigføring i Afghanistan og Irak, har USA drevet krig mot terror i Pakistan, Jemen, Somalia og Syria. Forskning fra Brown University i USA har beregnet at over 800 000 mennesker har mistet livet som følge av krigen mot terror, og minst 37 millioner har mistet sine hjem som følge av USAs kriger i årene etter 11. september 2001.

Bin Laden blir drept

1. mai 2011 annonserte USAs president Barack Obama at Osama bin Laden hadde blitt drept av en gruppe amerikanske elitesoldater i Pakistan. Etter Osama bin Ladens død tok Ayman al-Zawahiri over ledelsen av al-Qaida. Han hadde lenge fungert som nestkommanderende i al-Qaida. Al-Zawahiri har ofte blitt omtalt som hjernen i al-Qaida, men sies å ha manglet bin Ladens karisma. I 2022 ble også han drept av USA, i et bombeangrep i Kabul i Afghanistan.

Al-Qaidas utvikling siden 2011

Siden 2011, da den arabiske våren brøt ut og bin Laden ble drept, har al-Qaida forandret seg. Al-Qaidas sentralledelse bestod og opererer fortsatt i det skjulte. Mens al-Qaidas internasjonale nettverk har i større grad bestått av lokale militære opprørsgrupper. Disse lokale gruppene, som opererer i ulike lokale konflikter rundt om i verden, har forskjellig grad av tilknytning til al-Qaidas nettverk og sentralledelse. Resultatet av denne utviklingen er at al-Qaida er til stede i flere land.

Al-Qaida i Syria og Irak

I årene etter år 2000 vokste al-Qaida seg sterkere i Midtøsten. Både invasjonen av Irak i 2003 og den arabiske våren i 2011 førte til kaos og ustabilitet i en rekke arabiske land. Dette ga al-Qaida spillerom til å vokse.

Al-Qaida har vært effektive til å utnytte misnøyen og usikkerheten til sunnimuslimer i Midtøsten, og rekruttert nye medlemmer. I en periode var lokale al-Qaida-grupper blant de dødeligste opprørsgruppene i Syria og Irak.

Etter at borgerkrigen i Syria brøt ut i 2011, reiste islamister fra Irak til Syria for å etablere en lokal al-Qaida-organisasjon der. Det resulterte i opprettelsen av gruppen Jabhat al-Nusra, som i en periode var knyttet til det internasjonale al-Qaida-nettverket. Al-Nusra hadde hovedfokus på å bekjempe Assad-regimet og ble ansett som en av de mest effektive militante gruppene i denne kampen.

Siden 2014 har al-Qaida delvis vært i skyggen av Den islamske staten (IS) i Syria og Irak, da IS ble den dominerende islamistiske terrororganisasjon i regionen. IS har sine røtter i al-Qaida og deler mye av ideologien. Både al-Qaida og IS har som mål å opprette et kalifat (en islamistisk stat). Men i motsetning til IS mener al-Qaida at det ikke kan opprettes et kalifat før vestlige styrker er nedkjempet og har forlatt de muslimske landene.

Al-Qaida i Jemen

Al-Qaida har også en lokal gruppe i Jemen, kjent som «Al-Qaida på den arabiske halvøy» (AQAP). AQAP har vokst i takt med urolighetene i Jemen og blitt en integrert del av konflikten, som eskalerte til en brutal krig i 2015.

AQAP vokste seg til å bli en av de lokale al-Qaida-gruppene i verden med størst militærkapasitet, og har hatt større suksess i Jemen enn IS. AQAP har også vært den lokale gruppen til al-Qaida med størst kapasitet til å utføre terrorhandlinger utenfor egne grenser.

Al-Qaida på det afrikanske kontinentet

Al-Qaida har også nettverk og lokale grupper i forskjellige land i Afrika. Disse har mål om å bekjempe sittende regimer og opprette islamistiske stater. De er samtidig, i mer eller mindre grad, en integrert del av de lokale konfliktene der de befinner seg, og har derfor lokale fiender, allianser og samarbeidspartnere.

I nordvest Afrika opererer AQIM, som står for al-Qaida i det islamistiske Maghreb. Maghreb er en betegnelse på landene i Nord-Afrika vest for Egypt. AQIM opererer i land som Libya, Algerie, Mauritania, Mali, Sudan, Niger og Tsjad. Ustabiliteten og krigene som oppstod under og i kjølvannet av den arabiske våren i 2011, skapte gode vekstmuligheter for AQIM.

I Somalia opererer en opprørsgruppe ved navn al-Shabaab, som har som mål å opprette en islamistisk stat i et område som inkluderer Somalia og deler av dets naboland. I 2012 erklærte al-Shabaab lojalitet til det internasjonale terrornettverket al-Qaida. USA fortsatte derfor å se på konflikten i Somalia og kampen mot al-Shabaab som en del av den globale krigen mot terror.

FNs rolle i konflikten

Al-Qaida anses som en terrororganisasjon av FNs sikkerhetsråd. Sikkerhetsrådet har også vedtatt flere resolusjoner mot Osama bin Laden og andre personer tilknyttet al-Qaida. Sanksjonene har hatt til hensikt å stanse alt våpensalg til al-Qaida, fryse nettverkets økonomiske verdier, og hindre lederne i å kunne reise.

FN har en egen komité for anti-terrorvirksomhet. Denne komiteen har ansvar for å følge opp de praktiske sanksjonene mot al-Qaida og beslektede organisasjoner, slik som Den islamske staten (IS).

I 2005 vedtok FNs generalforsamling en egen anti-terror strategi. Det ble samtidig opprettet et eget FN-organ for å følge opp strategien, kalt The Counter-Terrorism Implementation Task Force (CTITF).

Les mer om ekstremisme og terrorisme her

Kilder

Brown University, Uppsala Conflict Database, PRIO, BBC, MIPT, The Economist, UN News, Human Security Brief 2006, World Politics, Journal of Peace Research, Store Norske Leksikon, Stanford University - Mapping Militant Organizations.

Brown University: Costs of War: "Creating Refugees: Displacement Caused by the United States’ Post-9/11 Wars" (2020).

Relaterte land og konflikter

Les våre landprofiler for landene involvert i konflikten:

Les våre konfliktprofiler som er relatert til konflikten:

Skrevet av: Jonas Iversen, kommunikasjonsrådgiver, FN-sambandet.