English
Facebook, 
Twitter og 
RSS
Facebook, Twitter og RSS
Tusenårsmålene er åtte mål for fattigdomsbekjempelse, nedfelt i Tusenårserklæringen som ble vedtatt under Tusenårstoppmøtet i FN i 2000.
Navnet ”tusenårserklæringen” henspeiler på at dokumentet skulle fungere som et veikart inn i det nye årtusenet. Tusenårserklæringen omhandler alle sider ved FNs virksomhet, fra fred, sikkerhet og nedrustning, til fattigdom og menneskerettigheter. Tusenårsmålene er konkretiseringen av erklæringens kapittel om fattigdom. Alle FNs 192 medlemsland har gitt sin tilslutning til Tusenårserklæringen. Tusenårsmålene er viktig fordi det er første gang alle verdens land har blitt enige om felles mål for det globale arbeidet mot fattigdom.
Tusenårsmålene består av åtte mål med 18 delmål og 48 indikatorer. Indikatorene er konkrete forhold som kan måles, for eksempel hvor stor del av innbyggerne som har tilgang til rent vann. Det overordnede målet er mål nummer 1: Halvere andelen mennesker som lever for under én dollar om dagen. Tusenårsmålene handler først og fremst om å bekjempe fattigdom.
De siste tiårene har mange mennesker har fått et bedre liv og mange land har oppnådd sosial og økonomisk fremgang. Likevel er fattigdommen i verden større enn de fleste av oss greier å fatte. Av verdens 6,2 milliarder mennesker lever 2,8 milliarder i fattigdom (under to dollar per dag), hvorav 1,2 milliarder i ekstrem fattigdom (under én dollar per dag). Det er unødvendig og uverdig at det finnes så mye fattigdom i en rik verden. Tusenårsmålene forteller oss det er mulig å gjøre noe med dette.
FN på Haiti. FN-foto:Marco Dormino
Tusenårsmålene berører mange ulike sider ved fattigdom, for eksempel utdanning, helse, likestilling og miljø. Tanken er at man må ha fremgang på alle disse feltene for å se en reell og varig nedgang i fattigdommen. Mål 1 til 6 omhandler fattigdomsutfordringer som er størst i utviklingsland (u-land). Mål nr 7 handler om miljø, og er derfor relevant for alle land i verden. Mål 8 dreier seg om hvordan de rike landene kan hjelpe til å løse problemene i den fattige delen av verden, for eksempel gjennom bistand, mer rettferdige handelsregler og sletting av gjeld. Mål nummer 8 handler altså om globalt samarbeid.
De åtte hovedmålene er ganske store og omfattende, mens delmålene forklarer hva som må forbedres for at hovedmålet skal oppnås. Delmålene er altså mer konkrete. Indikatorene gjør det mulig å måle framgang og tilbakegang. Les en fullstendig oversikt over delmål og indikatorer her.
De fleste av tusenårsmålene skal innfris innen 2015, mens enkelte har kortere eller lengre frister for gjennomføring. Noen av målene har ingen angitt frist. Tusenårsmålene er konkrete i den forstand at de sier hva, når og hvor mye. Tusenårsmålene gir imidlertid ikke svar på spørsmålet om hvordan. Dette er fordi det enkelte lands fattigdomsutfordringer er så ulike at en felles oppskrift ikke ville vært hensiktsmessig.
Hvert enkelt lands myndigheter utarbeider egne strategier for å nå Tusenårsmålene, ofte i samarbeid med FN-organisasjoner. Tusenårsmålene fungerer altså som en rettesnor for både FN, nasjonale myndigheter og organisasjoner som jobber for å redusere verdens fattigdom. De åtte målene representerer en prioriteringsliste som gjør det mulig å samordne innsatsen og måle resultatene av det man gjør.
Jenter i Afghanistan FN-foto: Shehzad Noorani