Facebook, 
Twitter og 
RSS
Facebook, Twitter og RSS
FN er en stor organisasjon med 193 medlemsland, flere tusen ansatte og et bredt arbeidsområde. Et så stort om omfattende apparat krever god organisering. Her er en oversikt over de seks hovedorganene i FN.
Den internasjonale domstolen ligger i Haag i Nederland, og er FNs juridiske hovedorgan. Det er bare stater, ikke personer, som kan bringe saker inn for denne domstolen. Det er i alt 15 dommere, som er valgt av Generalforsamlingen og Sikkerhetsrådet for en periode på ni år. Ni av dommerne må være enige for å fatte en beslutning.
Sikkerhetsrådet har 15 medlemmer. USA, Kina, Frankrike, Storbritannia og Russland har fast plass og vetorett. Vetoretten innebærer at selv om alle stemmer ja i en sak, vil ”nei” fra ett av de faste medlemmene være nok til å stanse bestemmelsen eller vedtaket.
De 10 andre medlemmene i Sikkerhetsrådet velges av Generalforsamlingen for to år om gangen. Det er vanlig at fem land velges fra Afrika og Asia, to fra Latin-Amerika, to fra Vest-Europa og andre land (Australia, Canada, New Zealand) og ett fra Øst-Europa. Norge var medlem i Sikkerhetsrådet i 2001 og 2002. Alle medlemslandene i FN må følge de vedtak som rådet fatter. Sikkerhetsrådet har ansvar for å bevare fred og sikkerhet i verden, og det er dette rådet som bestemmer hvor FNs fredsbevarende styrker skal utplasseres. Medlemmene kan når som helst bli innkalt til møte, noen ganger med få timers varsel.
Generalforsamlingen er det mest sentrale organet i FN. Alle medlemslandene er representert her. Hvert land - fattig eller rikt, stort eller lite - har en stemme og kan fremme sine saker. Beslutninger avgjøres vanligvis ved simpelt flertall, mens viktige spørsmål blir avgjort ved to tredjedels flertall. Landenes delegasjon består ofte av flere mennesker og blir gjerne ledet av en ambassadør.
Generalforsamlingen har én sesjon i året, men den varer til gjengjeld fra september til september. Høstsesjonen, fra september til desember, er den viktigste delen. Spesialsesjoner kan innkalles på andre tidspunkter i løpet av året. Dette er etter forespørsel fra Sikkerhetsrådet, flertallet av medlemmene, eller ett medlemsland - dersom flertallet av de andre medlemmene er enige. Forsamlingen velger hvert år en president som leder møtene.
Sekretariatet har hovedsete i New York, men har lokaler over hele verden. Lederen for Sekretariatet er Generalsekretæren, som er FNs administrative leder. Generalsekretæren assisteres av en internasjonal stab av ansatte. I motsetning til diplomater som representerer et bestemt land, jobber staben for alle FNs medlemsland. De ansatte tar ikke ordre fra sine regjeringer, men fra Generalsekretæren.
Sekretariatet utfører FNs daglige arbeid, betjener og administrerer virksomheten i de andre organene. Andre oppgaver er å oversette dokumenter til de offisielle FN-språkene, bidra til iverksetting av vedtakene til FN, organisere internasjonale konferanser, og samle inn kunnskap og bakgrunnsinformasjon om de problemene som skal behandles. Det siste er viktig for at de ulike delegasjonene kan orientere seg ut fra fakta når de skal gi anbefalinger.
Det økonomiske og sosiale råd (ECOSOC) har til oppgave å samordne FNs innsats på de økonomiske og sosiale områdene. Rådet har 54 medlemmer. Det holdes to organisatoriske møter og ett hovedmøte i året. Under hovedmøtet inngår det en sesjon på høyt nivå, hvor representanter fra regjeringer og toppembetsmenn diskuterer viktige økonomiske og sosiale spørsmål. Rådet anbefaler og setter i gang aktiviteter som for eksempel kan være rettet mot å påskynde økonomisk vekst i utviklingsland, administrere utviklingsprosjekter, fremme menneskerettigheter og oppmuntre internasjonalt samarbeid på områder som boligmiljø, familieplanlegging, miljøvern og kriminalitetsforebygging.
Da FN ble opprettet levde en stor del av verdens befolkning i kolonier uten egne regjeringer. Disse områdene fikk en spesiell beskyttelse gjennom FN og ble kalt tilsynsområder. Tilsynsrådet skulle overvåke velferd og utvikling for de som bodde i disse områdene, og sikre at de fikk sin selvstendighet tilbake. Rådet var sammensatt av de faste medlemmene av Sikkerhetsrådet, det vil si Kina, Frankrike, Russland, Storbritannia og USA. Det siste tilsynsområdet Palau, tidligere administrert av USA, oppnådde selvstyre i 1994. Etter dette har rådet formelt innstilt sin virksomhet og vil heretter bare komme sammen ved behov.
English