Hopp til innhold
fn.no / Søppelhavet / Truslene mot havet

Truslene mot havet

Livet langs sørlandskysten er formet av et mangetusenårig samliv med havet, som i generasjoner har vært matfat, nærings- og hovedvei. De mange fyrlysene og uthavnene er fortellinger om internasjonal skipstrafikk, arbeid og travel handel med tømmer, laks og hummer. I Norge har  fiskeoppdrett, olje og gass fra havbunnen skapt verdifulle, høyteknologiske arbeidsplasser og gitt store inntekter.

Kysten og havet som ramme for arbeid, fritid og rekreasjon er truet av global oppvarming og miljøødeleggelser.

Søppelhavet: Fugl og søppel

Langs strender og i kystsoner over hele verden er plastsøppel til sjenanse for mennesker og en dødsfelle for mange fugle- og dyrearter. Foto: Forest & Kim Starr - Wikimedia

Marin forsøpling

Mat fra havet kan redde oss når matjorden er utarmet, nedbygget og erodert. Men ressursene i havet trues av overbeskatning, temperaturstigning, ødeleggelse av kystsoner, forsuring og forurensing.

FNs bærekraftsmål

FNs 17 bærekraftsmål er en global felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030.

I dette prosjektet er vi spesielt opptatt av bærekraftsmål 14.

LES OGSÅ: Dette er FNs bærekraftsmål

I tillegg til å være karbonlager og artsbank på linje med regnskogene, er havet arbeidsplasser og et viktig matfat.

Problemene i havet knytter vi særlig til oppvarming, forsuring, forsøpling, avrenning fra jordbruket, tilførsel av miljøgifter, søppel med lang nedbrytningstid og overbeskatning. Ofte sies det at vi vet mer om månens overflate enn om verdenshavene. Dette forteller at vi enda bare er ved begynnelsen av å forstå havets rolle i klimabildet og som økosystem.

Søppelhavet: Mangrove

Mangrovetrær som er kappet ned på Øst-Timor, 16 km fra hovedstaden Dili. Her tømmes ofte søppel, og truer områdets naturlige plante- og dyreliv. Dette bildet er fra 2010.

Foto: UN Photo/Martine Perret.

Forskere mener at havet rommer millioner av arter vi enda ikke har oppdaget. Vi er bare ved terskelen til å forstå de kommersielle, medisinske og teknologiske verdiene kan romme.

Derfor er det svært bekymringsfullt når havet stiger, kjemien endrer seg og havet fylles av plast og andre miljøgifter. En sunn planet er avhengig av et sunt hav!

Forsøpling

En FN-rapport fra 2009 anslår at det flyter 100 millioner tonn søppel i verdenshavene, og at det hver eneste dag slippes nye 17 000 tonn søppel ut i havet, hvorav mye er plast og mikroplast.

Søppel i form av nylon i tau og fiskegarn har en nedbrytningstid på over 600 år, plastflasker og engangsbleier så mye som 450 år, og plastposer forblir i havet i opptil 20 år.

Miljøgifter

Miljøgifter kommer inn i næringskjeden. Plast inneholder en rekke organiske miljøgifter som PCB, PAH, ulike pesticider, phtalater, bromerte flammehemmere og bisphenol A.

Dette er miljøgifter som kan overføres til marine organismer.

Dette skjer ved at plasten brytes ned til mikropartikler som tas opp i dyr eller i ulike marine næringskjeder – og havner før eller siden i ditt og mitt matfat.

Kaster vi noe på sjøen så driver det vekk eller synker til bunns, men det blir ikke borte. Bare 15 prosent av søppelet flyter. Mye blir liggende igjen i strandsonen og ca. 70 prosent synker til bunns. Det er beregnet at det bare i Nordsjøen ligger 600 000 tonn plast på havbunnen!

Søppelhavet: Plastikk på Øst-Timor

Foto: Shutterstock

Det finnes i dag fem store, flytende søppeldynger i havet. Det største og mest kjente av disse er The Great Pacific Garbage Patch. Denne søppelsuppa i havet mellom Hawaii og Japan er fire ganger større enn Norge! Nå frykter forskere at et sjette flytende søppelberg er under oppbygging i Barentshavet.

Temperaturstigning og forsuring

Lenge trodde man at havets kapasitet for å oppta CO2 var uendelig. I dag ser vi at det ikke er tilfellet og kapasitetsgrensen kan være nådd. Ph-verdien i havet stiger og blir et problem for organismer med kalk i skall og skjelett, som for eksempel skalldyr, koraller og en rekke planktonarter. Kaldt vann tar opp mer CO2 enn varmt vann, derfor er temperaturstigning og havforsuring en stor trussel mot kaldtvannskorallene langs norskekysten. Koraller som i dag trues mest av utstrakt bunntråling, sjøkabler og petroleumsvirksomhet.

Klimaendringene og forbrenning av karbon gjør at havet blir varmere, surere og oksygenfattig. Dette gir noe lavere produksjon av mat til dyr som lever i dypvannet. Det kan påvirke inntekter og levemåter for tradisjonelle kystsamfunn, men også forholdetmellom stater, som resultat av fiskestammer på vandring mot polhavet, som er rikere på oksygen og næring.

Da forstår vi at klimaendringene har stor betydning for fremtida både for norsk olje- og gassnæring, og sjømatindustrien. På den måten rykker klimaendringene nærmere oss og vi forstår det som mer enn havstigning for Bangladesh, stillehavsøyer som forsvinner og sterkere stormer langs fjerne kyster.

Overbeskatning

Når vi henter ut flere ressurser enn naturen klarer å reprodusere har vi overbeskatning. Overfiske truer flere av de store fiskestammene – også i Norskehavet og Barentshavet. Sammen med nedbygging av kystsoner, ødelagte korallrev og rasering av mangroveskoger truer dette mennesker som er avhengige av fisk, men også sjøfugl og sjøpattedyr.

Arealendringer, miljøgifter, overbeskatning, introduserte arter og klimaendringer utgjør betydelige trusler mot økosystemer på land, men også i havet.

Søppelhavet og FNs bærekraftsmål

I 2016 vedtok FN 17 bærekraftsmål, en felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. FN-sambandet vil gjennom prosjektet Søppelhavet sette et spesielt fokus på bærekraftsmål nummer 14, Livet under vann.

En FN-rapport fra 2009 anslo at det flyter 100 millioner tonn søppel i verdenshavene og at det hver eneste dag slippes 17 000 nye tonn søppel ut i havet. Problemet øker dag og for dag, og mange omtaler dette som verdens største miljøkatastrofe.

Prosjektet Søppelhavet tematiserer hvordan plastsøppel havner i næringskjeden og hvordan dette påvirker fugl, fisk og andre dyr som lever i kystsonen.

Søppelhavet

Søppelhavet

Kontakt

Søppelhavet / Hvalen
c/o FN-sambandet

sor@fn.no

Besøksadresse:
Vesterveien 4
4613 Kristiansand S

38 90 01 25

09.00-15.00