Hopp til innhold
fn.no / Tema / FNs bærekraftsmål / Bærekraftige byer og s...
Bærekraftsmål
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 ?

Bærekraftige byer og samfunn

Verden urbaniseres i en fart vi aldri har sett maken til. Mer enn halvparten av verdens befolkning bor i dag i byer, og andelen kommer til å fortsette å øke. Byene fungerer som en smeltedigel fulle av ideer, handel, kultur, vitenskap og sosial samhandling. Samtidig står byene for 75 prosent av alle klimagassutslipp og store slumområder hindrer gode levekår. 

Mål 11:

Gjøre byer og bosettinger inkluderende, trygge, robuste og bærekraftige

Mer enn halvparten av verdens befolkning bor nå i byer. Ytterligere 3 milliarder mennesker vil flytte til byer innen 2030. Urbanisering vil si en prosess der befolkningen i et land flytter fra landsbygda og inn til byer (urbane strøk). Urbanisering innebærer at en økende andel av befolkningen bor i by.

De rikeste landene er allerede svært urbaniserte og vil kun ha en moderat vekst i urbaniseringen. Utviklingsland er mindre urbanisert, men stadig flere mennesker flytter inn til byen.

Urbanisering skaper store muligheter og utfordringer 

På sitt beste sørger byer for at mennesker kan leve gode liv, og utvikle seg både økonomisk og sosialt.  Innovasjon og økonomisk vekst skapes stort sett i byer. Urbanisering er derfor helt nødvendig for å skape utvikling i et land. 

Samtidig fører den raske urbaniseringen til at mange kjemper om de samme ressursene. Vanlige utfordringer for byene er:

  • kampen mot for mye trafikk og luftforurensning
  • for lite penger til offentlige tjenester
  • mangel på gode boliger

Sånn sett er byer fulle av motsetninger- de skaper miljøproblemer, men kan også skape løsninger på dem.

Urbane slumområder 

Antall slumboere verden over er raskt voksende og i løpet av de kommende tiåret vil slumbyer huse flesteparten av verdens fattige. For selv om andelen mennesker som bor i slum har sunket, har antallet vokst fra 650 millioner i 1990 til 863 millioner i 2012. Mennesker som bor i slumområder i byer er uten til et trygt sted å bo, helsetjenester, rent vann og trygge sanitærforhold.

Den høye urbaniseringstakten i utviklingsland skyldes høy befolkningsvekst og jordbrukssvikt på landsbygda. Mennesker forlater landsbygda på jakt etter arbeid og dette fører i mange tilfeller til overurbanisering. Det vil si at byene vokser fortere enn tilbudet av arbeidsplasser og boliger. Dette fører til  utviklingen av slumområder med dårlige boforhold og manglende tjenester til innbyggerne

Norge

Oslo har blitt kåret til en av de grønneste byene i verden. Oslo blir også stadig en tryggere by. Antall lommetyverier og innbrudd har gått ned, og antall ran er lavere i dag enn på 25 år. Likevel er Oslo fortsatt det stedet i Norge med størst ulikhet mellom rik og fattig. Hovedstaden har både den høyeste andelen fattige i landet, og har hatt den sterkeste økningen i toppen av inntektsfordelingen. I perioden 1986-2000 økte de 10 prosent rikeste av Oslos befolkning sin andel av husholdningenes inntekt med rundt 50 prosent, ifølge SSB. 

Delmål

11.1 Innen 2030 sikre allmenn tilgang til tilfredsstillende og trygge boliger og grunnleggende tjenester til en overkommelig pris, og bedre forholdene i slumområder

11.2 Innen 2030 sørge for at alle har tilgang til trygge, lett tilgjengelige og bærekraftige transportsystemer til en overkommelig pris, og bedre sikkerheten på veiene, særlig gjennom utbygging av offentlige transportmidler og med særlig vekt på behovene til personer i utsatte situasjoner, kvinner, barn, personer med nedsatt funksjonsevne samt eldre

11.3 Innen 2030 oppnå en mer inkluderende og bærekraftig urbanisering med mulighet for en integrert og bærekraftig bosettingsplanlegging og -forvaltning som gir medbestemmelse i alle land

11.4 Styrke innsatsen for å verne om og sikre verdens kultur- og naturarv

11.5 Innen 2030 oppnå en betydelig reduksjon i antall dødsfall og antall personer som rammes av katastrofer, herunder vannrelaterte katastrofer, samt i betydelig grad minske de direkte økonomiske tap i verdens samlede bruttonasjonalprodukt som følge av slike katastrofer, med vekt på beskyttelse av fattige og personer i utsatte situasjoner

11.6 Innen 2030 redusere negative konsekvenser for miljøet i storbyene målt per innbygger, blant annet ved å legge særlig vekt på luftkvalitet samt offentlig og annen form for avfallshåndtering

11.7 Innen 2030 sørge for allmenn tilgang til trygge, inkluderende og lett tilgjengelige grøntområder og offentlige rom, særlig for kvinner, barn og eldre samt personer med nedsatt funksjonsevne

11.a Støtte positive økonomiske, sosiale og miljømessige forbindelser mellom byområder, omland og spredtbygde områder ved å styrke nasjonale og regionale utviklingsplaner

11.b Innen 2020 oppnå en betydelig økning i antall byer og bosettinger som vedtar og gjennomfører en integrert politikk og plan med sikte på inkludering, bedre ressursbruk, begrensning av og tilpasning til klimaendringer samt evne til å motstå og håndtere katastrofer, samt utvikle og iverksette en helhetlig og altomfattende risikostyring i forbindelse med katastrofer, i tråd med Sendai-rammeverket for katastrofeberedskap 2015-2030

11.c Bistå de minst utviklede landene med å oppføre bærekraftige og solide bygninger ved bruk av lokale materialer, blant annet gjennom økonomisk og faglig bistand