Hopp til innhold
fn.no / Tema / Folkerett / Hva er folkerett?
Foto: David Longstreath/IRIN
Foto: David Longstreath/IRIN

Hva er folkerett?

17/11/2016
Mens Norges lover bestemmer hva norske innbyggere kan og ikke kan gjøre, bestemmer reglene i folkeretten hva stater kan og ikke kan gjøre.
Folkerett vs. norsk rett

Hvis Norges regjering hadde sendt soldater inn til Sverige for å okkupere Malmø hadde det vært et brudd på folkeretten.

Det hadde det ikke vært hvis en gruppe nordtrøndere hadde beleiret Trondheim. Da ville norsk lov ha bestemt utfallet av saken.

Folkerettens regler gjelder med andre ord ikke for lovbrudd som skjer innenfor et lands grenser, men for regelbrudd statene begår mot hverandre.

Rettsystem mellom stater

Hovedmålet med folkeretten er å regulere forholdet mellom stater. Det er derfor først og fremst stater som kan dømmes i folkeretten.

Hvordan blir reglene i folkeretten til?

Det fins ikke folkerettslige lover, slik det gjør internt i land. I Norge er det Stortinget som vedtar lovene våre. Stortinget er vårt lovgivende organ.

Det fins imidlertid ikke noe internasjonalt lovgivende organ som kan lage lover som skal gjelde for alle land i verden.

Reglene i folkeretten blir derfor lagd av statene selv. Det skjer hovedsakelig på to måter:

1)      Stater inngår avtaler seg imellom, og forplikter seg til å følge dem.

2)      Måten man pleier å gjøre det på har blitt så vanlig at den har blitt til en uskreven regel. Dette kalles sedvane.

Folkeretten står og faller på at stater tar ansvar

Ulempen med dette systemet er at det på mange måter er frivillig for statene om de vil følge reglene i folkeretten eller ikke. Hvis en stat ikke har forpliktet seg til å følge en internasjonal avtale, er den heller ikke bundet til å følge reglene i avtalen.  På samme måte som at det ikke fins noen internasjonal lovgivende forsamling, fins det heller ikke noe verdenspoliti som passer på at reglene i folkeretten blir fulgt.

Grunnen til at systemet fungerer slik er at alle stater er suverene. Det betyr at ingen andre kan bestemme hva staten skal eller ikke skal gjøre. Men statene selv kan bestemme seg for å gi avkall på suvereniteten, og binde seg til å følge internasjonale avtaler. Derfor kan folkeretten fungere.

FNs rolle i folkeretten

Folkeretten har ikke noe sentralt lovgivnings-, doms- og tvangsapparat slik vi kjenner det fra nasjonal rett. For å utvikle og utbygge folkeretten videre må man derfor opprette internasjonale organisasjoner, og utstyre dem med en viss myndighet. Den viktigste av disse internasjonale organisasjonene er FN.

Hvorfor er FN viktig for folkeretten?

1. FN lager regler
FN er en arena der nye internasjonale avtaler blir forhandlet frem. Disse avtalene er viktige regler i folkeretten. Mange av de mest sentrale konvensjonene i folkeretten er FN-konvensjoner.

2. FN passer på at reglene i folkeretten blir fulgt
FNs hovedansvar er å bevare internasjonal fred og sikkerhet. FN-pakten gir derfor FN myndighet til å sørge for at statene følger folkerettslige regler.

FN-pakten

FN ble oppretten gjennom FN-pakten som ble vedtatt 26. juni 1945. Alle FNs medlemsland har forpliktet seg til å følge reglene i pakten.

I FN-pakten står det at FNs hovedoppgave er å bevare internasjonal fred og sikkerhet. Det eneste organet i verden som kan gjøre unntak fra statssuverenitetsregelen er derfor FNs sikkerhetsråd. Det kan fatte vedtak om internasjonal fred og sikkerhet som stater følge, selv om de er uenige med det. 

I tillegg inneholder FN-pakten andre grunnleggende folkerettslige regler:

  • Ingen stater har lov til å bruke makt mot andre stater.
  • Alle konflikter skal løses på fredlig vis.
  • Alle stater må oppfylle menneskerettighetene.
  • FNs sikkerhetsråd kan tillate militær intervensjon hvis de mener at internasjonal fred og sikkerhet er truet.
  • Ingen - verken FN eller FNs medlemsstater - har lov til å blande seg inn i a ndre lands interne anliggender.

I folkeretten står FN-pakten over de andre konvensjonene. Den er derfor på mange måter den viktigste internasjonale avtalen.

FN lager regler

FNs generalforsamling

Generalforsamlingen bidrar på forskjellige måter til å skape folkerettslige regler. I Generalforsamlingen har statene én stemme hver. Forsamlingen kan ikke vedta bindende resolusjoner, men anbefalinger. Likevel kan disse resolusjonene få stor betydning: Rettslig ved at Den internasjonale domstolen bruker dem som argumenter for sine avgjørelser, og rettspolitisk ved at de legger grunnlag for nye konvensjoner.

En annen måte Generalforsamlingen lager regler på er ved å vedta konvensjoner. Konvensjoner er internasjonale avtaler, og danner regelverket i folkeretten.  

FNs sikkerhetsråd

Også Sikkerhetsrådet bidrar til å lage regler. I motsetning til Generalforsamlingen kan Sikkerhetsrådet fatte bindende vedtak. Det betyr at FNs medlemsland må gjøre som Sikkerhetsrådet sier. Sikkerhetsrådet behandler bare saker som gjelder internasjonal fred og sikkerhet.

FN sørger for at reglene følges

  • Sikkerhetsrådet er det eneste organet i verden som kan bestemme at det skal brukes militær makt for å stanse en konflikt. For at dette skal skje må kravene i FN-paktens kapittel 7 være oppfylt. Det må finnes alvorlige trusler mot den internasjonale freden og sikkerheten for at Sikkerhetsrådet skal kunne fatte et slikt vedtak.
  • Den internasjonale domstolen er FNs hovedorgan for folkerettslige løsninger på konflikter mellom stater.
  • I tillegg oppretter noen av FNs konvensjoner egne overvåknings- eller tvisteløsningsorganer. Disse skal passe på at reglene i konvensjonen blir fulgt. Blant disse er FNs menneskerettighetskomité, som skal følge med på om statene oppfyller forpliktelsene i Konvensjonen om sivile og politiske rettigheter.

    Dette skjer blant annet ved at komiteen behandler klager fra enkeltpersoner mot de respektive statene deres.
    I tillegg mottar komiteen rapporter fra statene om hva de gjør for å oppfylle menneskerettighetene. Statene får dem tilbake fra komiteen med forslag til forbedringer.

FNs folkerettskommisjon

Ifølge FN-pakten skal Generalforsamlingen jobbe for å utvikle og kodifisere folkeretten. For å gjennomføre dette ble det i 1947 opprettet en folkerettskommisjon.

Kommisjonen har 34 medlemmer. Medlemmene representerer de viktigste rettssystemer i verden, og består av fremtredende folkerettslærde. Kommisjonen holder sine møter i Genève, oftest én gang om året.

Kommisjonens arbeid legges frem i årlige rapporter til FNs generalforsamling, og forarbeidene publiseres i årbøker. Arbeidet har ofte munnet ut i konvensjonsutkast, bl.a. fire konvensjoner om havets folkerett (1958), konvensjonen om diplomatisk samkvem (Wien 1961), konvensjonen om konsulært samkvem (1963) og konvensjonen om traktater (1969).

Kommisjonens arbeid har hatt stor betydning for utviklingen av folkeretten, og ført til større enhet i statenes praksis. Kommisjonens utredninger blir ofte brukt som rettskilde.

Kilde: Store norske leksikon