31. oktober 2000 vedtok FNs sikkerhetsråd enstemming resolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet.
Resolusjonen var et skritt i en ny retning for Sikkerhetsrådet, som frem da hadde fokusert på å få kriger og konflikter til å opphøre. Med resolusjonen anerkjente Sikkerhetsrådet at det er viktig å forstå følgene væpnede konflikter har på kvinner og jenter.
Resolusjon 1325 garanterer beskyttelse for kvinner og jenter, og sikrer dem en rolle i fredsforhandlinger og gjenoppbyggingsarbeidet etter en væpnet konflikt.
I resolusjonen uttrykker Sikkerhetsrådet bekymring over at sivile, spesielt kvinner og barn, utgjør flertallet som rammes av væpnede konflikter. Videre uttrykker rådet bekymring over at denne gruppen i økende grad ble og blir ofre i krig og andre væpnede konflikter.
Resolusjonen satte fokus på systematisk, brutal og utbredt vold mot kvinner og jenter i væpnede konflikter. Kriger og konflikter som lå nært i tid - i det tidligere Jugoslavia, Rwanda, Sierra Leone, Liberia, Nepal og Afghanistan - var alle preget av betydelig vold mot kvinner.
Anslag viser at rundt 70 prosent av ikke-stridende personer som ble skadet i disse krigene, var nettopp kvinner og barn. Opp mot en halv million kvinner ble voldtatt i Rwanda under folkemordet i 1994, rundt 60.000 kvinner voldtatt under krigen i Kroatia og Bosnia-Hercegovina og fra 1991 til 2001 ble anslagsvis 64.000 kvinner utsatt for krigsrelatert seksuell vold i Sierra Leone, ifølge tall fra FN.
På den ene siden fokuserer resolusjon 1325 på overgrep mot kvinner. Resolusjonen ber alle parter i en væpnet konflikt om å iverksette særlige tiltak for å beskytte kvinner og jenter mot kjønnsbasert vold, især voldtekt og andre seksuelle overgrep.
Samtidig understreker resolusjonen at alle stater har ansvar for å avskaffe straffrihet og straffeforfølge ansvarlige for folkemord, forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser, inkludert kjønnsbasert vold mot kvinner.
Dette aspektet ved resolusjon 1325 ble forsterket i juni 2008, da Sikkerhetsrådet enstemming vedtok resolusjon 1820. Denne resolusjonen er en forsterkning av resolusjon 1325 og likestiller seksualisert vold med andre våpen som blir brukt i væpnet konflikt.
Men resolusjon 1325 retter ikke et ensidig søkelys mot kjønnsbasert vold. Resolusjonen fokuserer også på kvinners viktige rolle for å forebygge og løse konflikter, og å skape fred.
Samtidig som FNs medlemsland oppfordres til å ansette kvinner på alle beslutningsnivå i nasjonale, regionale og internasjonale institusjoner, foreslår også resolusjonen at generalforsekretæren skal utnevne flere kvinner til posisjoner i FN, som blant annet spesialrådgivere, samt å utvide kvinners oppgaver og medvirkning innen FN-baserte feltoperasjoner.