Fra test av atomvåpen i Nevada-ørkenen i USA Foto: Department of Energy, Nevada Site Office

Begreper innen nedrustning

Siste oppdatert: 12.01.2011

Viktige begreper og forkortelsene innen atomnedrustning

Ikke-spredningsavtalen for atomvåpen. (NPT: Treaty on the Non-Proliferation of Nuclear Weapons,) fra 1968. Avtalen har tre hovedmål, såkalte ”pilarer”: ikke-spredning, avvæpning og fredelig bruk av atomteknologi. De fem landene som hadde atomvåpen før 1968 fikk beholde disse, men ingen andre land får utvikle nye, ifølge avtalen. Les mer

Tilsynskonferanse (NPT RevCon). Medlemslandene til NPT-avtalen møtes hvert femte år for å vurdere den aktuelle atomvåpensituasjonen og veien videre. Året etter disse ”tilsynskonferansene” holdes ingen møter, men i andre, tredje og fjerde år holdes forberedelsesmøter til neste hovedmøte.(NPT PrepCom)
IAEA: International Atomic Energy Agency, Det internasjonale atomenergibyrået. Organisasjon tilknyttet FN. Kontrollorgan for NTP-avtalen, og påser at medlemslandene kun bruker kjernefysisk energi til fredelige, ikke-militære formål. Rapporterer direkte til Sikkerhetsrådet. Les mer
Prøvestansavtalen. 1996 (CTBT: Comprehensive Test Ban Treaty,) Forbyr alle typer atomprøvespregninger i alle områder.
Atomvåpenmakter (NWS: Nuclear Weapon States.) USA, Storbritannia, Frankrike, Russland, og Kina. I tillegg har India, Pakistan og Nord-Korea hatt prøvesprenginger, Israel antas å ha våpen, men har ikke innrømmet dette. Sør-Afrika utviklet atomvåpen, men har destruert dem
Ikke-atomvåpenmakter (NNWS: Non-Nuclear Weapon States) De 189 statene som har undertegnet NPT og som har forpliktet seg til ikke å ha atomvåpen. Inkluderer Iran. Les mer
7-lands intitiaivet. Etter en nedslående tilsynskonferanse i 2005, gikk sju land i spissen for å sikre avtalen og arbeidet fram mot tilsynskonferansen i 2010. Norge leder arbeidet. Består av Norge, Chile, Indonesia, Australia, Romania, Sør-Afrika og Storbritania.Les mer

Avtaler mellom USA og Russland:

ABM-avtalen: Anti Ballistic Missile. ABM-avtalen var en avtale undertegnet av USA og Russland i 1972 for å hindre utvikling av systemer for rakettforsvar (som igjen kan føre til et nytt våpenkappløp).
INF-avtalen: Inngått mellom Sovjetunionen og USA i 1987. Avskaffet en hel klasse av atomvåpen; mellomdistanseraketter - de atomvåpnene som har relativt kort rekkevidde.
START I, II og III-avtalen: (Strategic Arms Reduction Treaty,) formelle nedrustningsavtaler mellom USA og Russland. START I fra 1991 gikk på reduksjon av atomvåpenarsenalet, ny avtale (START II) om videre reduksjon kom i 1993 , men trådde aldri i kraft. Russland trakk seg senere fra avtalen. START III handlet om det spaltbare våpenmaterialet, men ble aldri ferdigforhandlet.
NY START- avtale 2010 USA og Russland underskrev en ny START- avtale 8. april,2010, og den setter en grense på 1.550 atomstridshoder per land. Det er 30 prosent under dagens øvre grense på 2.200. Avtalen setter også en grense på 800 utskytingsramper, ubåter og bombefly som er utstyrt for interkontinentale atomraketter, grensen for antall utplasserte interkontinentale raketter og ubåtraketter er satt til 700. Målet er reduksjon av de samlede atomvåpenarsenalene i verden. Den skal ha en varighet på ti år, med mulighet fem års forlengelse.
SORT-avtalen (Strategic Offensive Reductions Treaty), også kjent som Moskva-avtalen, fra 2002, påla begge parter å redusere antallet operative kjernefysiske stridshoder til mellom 1.700 og 2.200 innen 2012.

Strategiske atomvåpen. Langtrekkende våpen, interkontinentale raketter, kan fly langt, f.eks. fra USA til Russland. Avskrekkende våpen, skal hindre at noen angriper.
Taktiske atomvåpen. Ikke-strategiske våpen, skal brukes mot vanlige militære styrker når det allerede er krig.
Masseødeleggelsesvåpen MØV (WMD: Weapons of Mass Destruction) Inkluderer atomvåpen og kjemiske og biologiske våpen.