Det finnes ca. 640 mill. håndvåpen i omløp globalt. En halv million mennesker mister livet av slike våpen hvert år.
Dert finnes ca. 640 mill. håndvåpen i omløp globalt og en halv million mennesker mister livet til slike våpen hvert år. 60% av håndvåpnene er i sivilt eie og av de som blir drept er rundt 200 000 sivile drept i fredstid. Håndvåpen kan derfor med rette betegnes som ”masseødeleggelsesvåpen”.
Våpen som har blitt brukt i tidligere konflikter har ofte fortsatt å bli brukt mange år etterpå i andre deler av verden. FN jobber i dag for å få bedre kontroll på salg og distribusjon av håndvåpen. Håndvåpen er våpen som betjenes av enkeltpersoner eller våpenlag: pistoler, rifler, gevær, granater, bomber, bærbare missiler og raketter, små bombekastere og ammunisjon
Den første FN-resolusjonen om håndvåpen kom i 1996, etterfulgt av en FN-konferanse i 2001 om ulovlig smugling av håndvåpen. Deltagerlandene ble på konferansen enige om FNs handlingsprogram for å hindre, bekjempe og utrydde ulovlig handel med håndvåpen som senere ble vedtatt av FNs generalforsamling.
Programmet går blant annet ut på at land som produserer og eksporterer håndvåpen skal gjøres ansvarlig for bruken av våpnene ved salg eller overførsel. Samtidig ble det bestemt at en konferanse skulle holdes hvert andre år for å gjennomgå effektiviteten av programmet og videre virkemidler. Den første konferansen fant sted i New York fra 26. juni til 7. juli, og i forkant ble et forberedelsesmøte holdt fra 9. til 20. januar, hvor målet var å få skrevet ned et forslag til en juridisk bindende våpenkontrollavtale som skal legges frem på konferansen. Trass i forhåpningene om at formøtet skulle ende i et utkast til en avtale som skal legges frem for FNs medlemsland i juni, klarte ikke deltagerne å enes om hvordan dette skulle utformes.
Oxfam, IANSA og Amnesty International er tre organisasjoner som har satt i gang en kampanje som heter Control Arms. Målet for kampanjen er at så mange stater som mulig skal signere våpenkontrollavtalen. Organisasjonene peker blant annet på det enorme omfanget menneskelig lidelse som den frie flyten av håndvåpen resulterer i. Blant annet forhindrer det utvikling i fattige land som er/har vært preget av væpnede konflikter. Familier med dårlig råd bruker pengene de har på å ta hånd om familiemedlemmer som har blitt voldsofre, og ofte betaler de paramilitære grupper for ”beskyttelse”. Det kan også være svært vanskelig å drive bistands- og nødhjelpsarbeid i områder med mye håndvåpen. Dessuten blir omfanget av voldsepisoder alltid større når håndvåpen blandes inn i bildet.