Facebook, 
Twitter og 
RSS
Facebook, Twitter og RSS
Hvert femte år møtes verdens land og diskuterer nedrustning av atomvåpen. Etter flere møter med skuffelser og null framgang, har man nå større håp om enighet og videre samarbeid.
I mai 2010 avholdes neste tilsynskonferanse for Ikkespredningsavtalen (NPT). NPT hviler på tre pilarer: ikkespredning, nedrustning og tilgang på sivil atomteknologi. Avtalen følges opp gjennom femårlige tilsynskonferanser. Nesten alle land er tilsluttet. Fem land: USA, Russland, Kina, Frankrike og Storbritannia er tilsluttet med status som atomvåpenmakter. Som gjenytelse for at de andre landene avstår fra atomvåpen, har atomvåpenmaktene i avtalens art. 6 forpliktet seg til å ta skritt som fører fram til full atomvåpennedrustning.
I 2005 ble tilsynskonferansen totalt mislykket. Etter uker med diplomatisk uthaling ble konferansen avsluttet uten et eneste resultat. Konferansen kom ikke til enighet om et eneste tiltak for å hindre spredning og sikre nedrustning. Fordi konferansen ikke kunne enes om noe som helst, ble det i realiteten tatt flere skritt tilbake, og avtalen ble sterkt svekket. I flere år etterpå var det usikkert om avtalen ville overleve. De etablerte atomvåpenmaktene med USA i spissen avviste også de nedrustningsforpliktelsene som ble gitt på konferansene i 1995 og 2000. I 1995 foregikk det en hard diplomatisk drakamp fordi NPT bare gjaldt for 25 år og løp ut dette året. For å sikre fortsatt oppslutning om avtalen gikk atomvåpenmaktene med på erklæringer som skulle gi tillit til at de ville ta atomvåpennedrustning på alvor. I 2000 ble det føyd til mer konkrete erklæringer om tiltak på veien mot full nedrustning. Men den betingede optimismen ble vendt til dyp bekymring etter 2005.
Det ble forsøkt en redningsaksjon under FNs toppmøte i september 2005. Norge hadde en aktiv rolle og bidro til et 7-lands-initiativ som formulerte en minimumsplattform med utgangspunkt i NPTs tre hovedpilarer: ikkespredning, nedrustning og tilgang til sivil atomteknologi. USA sørget effektivt for at nesten ingen av initiativets formuleringer overlevde fram til det endelige sluttdokumentet. Det eneste som overlevde var en henvisning til faren for terrorisme. FNs generalsekretær Kofi Annan karakteriserte resultatet som ”a real shame”.
Det kom en ny optimisme med Obamas initiativer. Det landbaserte rakettskjoldet i Polen/ Tsjekkia ble kansellert. Det ble etterfulgt av et forbedret klima mellom Russland og USA, og forhandlingene om en ny nedrustningsavtale som skal erstatte den utløpte Start-avtalen, ser ut til å komme i havn. USA gikk i september 2009 i spissen for et enstemmig vedtak i FNs sikkerhetsråd, Resolusjon 1887, som har som mål å legge til rette for en atomvåpenfri verden og gjentar mange av forpliktelsen fra 2000-konferansen, blant annet behovet for full oppslutning om Prøvestansavtalen. USA har imidlertid fortsatt ikke ratifisert Prøvestansavtalen.
Til tross for et bedret internasjonalt klima, er det mange snubletråder før 2010-konferansen. Iran har hatt et skjult atomprogram. Det er et sterkt internasjonalt fokus på Iran, mens Israel beskyttes, selv om landet, i motsetning til Iran, har atomvåpen. Flere land kommer til å markere Midt-Østen-problematikk på NPT-konferansen. Det er også negativt for avtalen at Israel, India, Pakistan og Nord-Korea ikke er tilsluttet NPT. Likeledes at atomvåpenmaktene holder på sine strategier om mulig bruk og førstebruk av atomvåpen, og at de fortsatt har omfattende program for å modernisere atomvåpen.
Atomvåpen gir sterk internasjonal prestisje til de landene som har dem. Verdens nye og gamle stormakter bygger en del av sin status på atomvåpenavskrekking. Andre land, som ennå ikke har atomvåpen, vil kunne strebe etter samme status. Fortsatt fins det mer enn 23 000 atomvåpen i verden, og flere tusen av disse er i en form for alarmberedskap, selv om de ikke lengre er innsiktet mot faste mål. Offisielle erklæringer om at atomvåpen bare har en ”politisk” funksjon, er ikke tillitvekkende, gitt disse våpnenes plass i atomvåpenmaktenes militærstrategier.
Hvis atomvåpenmaktene ikke etterlever sin del av Ikkespredningsavtalen, eller står utenfor avtalen, kan det føre til at nye land melder seg ut eller utvikler atomvåpen i hemmelighet. Det er flere tiltalls land i verden som har ressurser og teknologi til å utvikle atomvåpen. Iran er bare en av flere mulige nye atomvåpenstater. Norge og Norges allierte atomvåpenstater krever at ingen nye land må anskaffe atomvåpen, men kravet får svekket kraft når atomvåpenstatene åpent erklærer at de selv vil fortsette å satse på atomvåpen og når mulig bruk av atomvåpen er en del av disse landenes og av NATOs militærstrategier.
English