Ruiner fra Hiroshima etter at amerikanerne slapp atombomben. Foto: UNPhoto

Våpenkappløpet

Siste oppdatert: 12.01.2011

Historisk gjennomgang av det kjernefysiske våpenkappløpet. Viktige årstall

1945
Amerikanerne bomber Hiroshima og Nagasaki i august 1945. Byene blir nesten utslettet, og mange hundre tusen blir drept og såret i angrepene. Bekymringen øker for at flere land skal skaffe seg atomvåpen.

1949
Sovjetunionen foretar kjernefysiske prøvesprenginger med fisjonsbomben.
Dette resulterer i at USA for alvor tar opp arbeidet med utviklingen av fusjonsvåpen, som man regner med vil ha langt større virkning.

1952
USA foretar de første prøvesprengingene med fusjonsvåpen i oktober.

1953
Tilsvarende prøvesprenginger med fusjonsvåpen blir foretatt i Sovjetunionen
Den amerikanske presidenten Dwight D. Eisenhower holder en tale i FNs generalforsamling der han foreslår opprettelsen av en internasjonal kommisjon som skal arbeide for en fredelig anvendelse av atomkraft gjennom internasjonalt samarbeid. Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA - International Atomic Energy Agency ) blir senere dannet (1957) og er en del av FN systemet.

1957
Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) blir opprettet.
Organisasjonen har i dag 137 medlemsstater. IAEA har sitt hovedkontor i Wien og har 2200 ansatte fra 83 land. Hovedmålsettingen for IAEA er å fremme fredelig bruk av atomenergi. IAEA er gjennom ”Ikke-spredningsavtalen” (NPT) tillagt kontrollfunksjoner for å hindre at nukleært materiale brukes til militære formål.

1960
Frankrike foretar sine første tester med fisjonsbomber.

1962
FNs generalforsamling fordømmer alle atomfysiske prøvesprenginger, og krever at disse skal stanses før 1. januar 1963.

1963
Prøvestansavtalen, (Nuclear Test Ban Treaty) blir inngått mellom Storbritannia, USA og Sovjetunionen. Avtalen forbyr atomvåpenprøver i luft, under vann og i det ytre rom. Unntak fra avtalen er underjordiske eksplosjoner.

1964
Kina foretar sine første kjernefysiske tester med fisjonsbomber.

1968
Ikkespredningsavtalen, også kalt NPT (Non-Proliferation Treaty) blir vedtatt.for å minske mulighetene for at flere land skal skaffe seg atomvåpen. Avtalen blir fremforhandlet i 1968, og trer i kraft i 1970. Per 2005 omfatter avtalen alle land bortsett fra India, Pakistan og Israel, mens Nord-Korea trekker seg fra avtalen i 2003. Avtalen baserer seg på tre hovedområder: Kjernefysisk ikke-spredning, kjernefysisk nedrustning og retten til fredelig bruk av kjernekraft. Det er lagt opp til tilsynskonferanser hvert femte år. Dette er blant annet for at landene skal kunne forbedre avtalen, og eventuelt bli enige om nye tiltak for å styrke den.

1969
FNs generalforsamling vedtar at 1970-tallet skal være nedrustningstiåret. Medlemslandene oppfordres til å redusere antall kjernefysiske og andre masseødeleggelsesvåpen, og komme fram til en avtale om allmenn og fullstendig nedrustning under internasjonal kontroll. Det foreslås at en del av pengene medlemslandene sparer på nedrustning skal brukes på bistand til utviklingsland.

1970
NPT, Ikke-spredningsavtalen, trer i kraft.

1972
Den første SALT 1-avtalen blir undertegnet mellom USA og Sovjetunionen for å begrense produksjon og utplassering av strategiske våpen.
ABM – (Anti Ballistic Missile Treaty) blir inngått mellom USA og Sovjetunionen. Avtalen setter en grense for antall rakettforsvarssystemer i begge land. USA trekker seg fra avtalen i 2002.

1979
SALT 2-avtalen blir undertegnet i Wien. Den omhandler begrensning av offensive strategiske våpen og en protokoll som begrenser utplassering og testing av bevegelige interkontinentale raketter.

1983
President Ronald Reagan lanserer forslag om forsvarsprogrammet ”Strategic Defense Initiative” (SDI), et strategisk rakettforsvarssystem som har til hensikt å verne USA mot kjernefysiske angrep fra Sovjetunionen. Noen av planene går ut på å plassere raketter på satellittsystemer i verdensrommet. Programmet får derfor tilnavnet ”Star Wars”.

1987
INF-avtalen mellom USA og Sovjetunionen blir undertegnet.. Den forplikter landene til å fjerne landbaserte mellomdistanseraketter, og forbyr partene å anskaffe nye. Avtalen blir oppfattet som et gjennombrudd i forhandlingene mellom øst og vest.

1991
START-I (Strategic Arms Reduction Treaty) blir inngått, og er en utvidelse av SALT-avtalene. Avtalen forutsetter at USA og Sovjetunionen skal redusere sine våpenarsenaler av strategiske kjernevåpen innen år 2001. Avtalen utløper 5. desember 2009.
START I ble ratifisert i 1991, mens det aldri ble enighet om oppfølgeren START II. Russlands motstand mot USAs planer om rakettforsvar er en vesentlig årsak.
1992
Start-II avtalen blir inngått mellom USA og Russland. Avtalen går ut på å forby flere stridshoder per rakett. Avtalen blir ratifisert, men trår aldri i kraft. Russland trekker seg fra avtalen i 2002, dagen etter at USA trekker seg fra ABM-avtalen.

2002
USA trekker seg fra ABM-avtalen. Russland trekker seg fra START-II avtalen.
USA og Russland inngår SORT-avtalen, også kalt Moskva-traktaten, som forplikter de to landene til å redusere atomstridshoder til mellom 1700 og 2200. Avtalen utløper desember 2012. Det er viktig at en ny nedrustningsavtale inneholder bestemmelser om kontroll og ødeleggelse av det spaltbare materialet i stridshodene – ikke bare rakettene og bombeflyene. I motsetning til START I har ikke SORT verifikasjonskontroll og prosedyrer, og dette regnes som en svakhet ved avtalen. Dette er en av grunnene til at det er så viktig å få reforhandlet START-1 avtalen før den utløper i desember 2009.

2004
Sikkerhetsrådet vedtar resolusjon 1540 som pålegger samtlige medlemsland å treffe nødvendige tiltak mot slik spredning og særskilt hindre at masseødeleggelsesvåpen faller i hendene på terroristgrupper.
2005
NPT-forhandlingene
Forhandlingene ved tilsynskonferansen i mai 2005 fører ikke frem, og landene blir ikke enige om et sluttdokument. Kort tid etter tilsynskonferansen tar Norge initiativ til et tverregionalt samarbeid for styrking av det internasjonale atomnedrustings- og ikke-spredningsområdet. Det utarbeides en ministererklæring, og konkrete innspill til toppmøteerklæringen som senere skal vedtas etter FN-toppmøtet på FNs 60. generalforsamling i New York i august. Initiativet samler støtte fra 80 land. Dessverre hindrer enkelte land, blant annet USA og landene innenfor Non-Aligned Movement (NAM) enigheten om en avtale. Initiativet skaper likevel ny giv i anstrengelsene for å få fart på nedrustningssamarbeidet.
2007
Bush-administrasjonen lanserer ideen om et rakettskjold utplassert i Polen og Tsjekkia, men får massiv motstand. USA ser systemet som et forsvar for mellomdistanseraketter fra Iran og Nord-Korea, mens Russland mener dette kan brukes mot dem.

2009
April
I en tale i Praha i april legger USAs nyvalgte president Barack Obama fram en visjon for en verden uten atomvåpen. Han sier blant annet at USA, som det eneste land som har brukt atomvåpen i krig, har et spesielt ansvar for atomnedrustning.
President Obama varsler en revisjon av det amerikanske våpenprogrammet. Han tar til orde for en avtale som stopper produksjonen av spaltbart materiale til atomvåpen, en styrking av ikkespredningsavtalen og varslet tilslutning til avtalen om stans i prøvesprengninger.
September
USA skrinlegger planene om et rakettskjold utplassert i Polen og Tsjekkia.
På et historisk møte ledet av president Obama, vedtar FNs sikkerhetsråd 24.9. 2009 enstemmig en resolusjon om å fjerne verdens atomvåpen. Resolusjonen sier at statene skal jobbe for å hindre spredningen av atomvåpen, arbeide for nedrustning og minke risikoen for at terrorister tar i bruk atomvåpen. Den oppfordrer alle medlemslandene som ennå ikke har signert ikkespredningsavtalen (NPT) fra 1970 til å signere, og minner de som allerede har ratifisert avtalen, om å oppfylle kravene til ikke-spredning.