Facebook, 
Twitter og 
RSS
Facebook, Twitter og RSS
FN har arbeidet med en konvensjon som kan bli et effektivt våpen mot terrorisme siden 1996. Det har vært vanskelig å enes om hvor omfattende konvensjonen skulle være og hvordan terrorisme skulle defineres.
Uenigheten kan best eksemplifiseres i en av verdens mest aktuelle konflikter: Skal konvensjonen kunne ramme både palestinske selvmordsbombere i Israel og israelske militæraksjoner i palestinske selvstyreområder? Er frigjøringsbevegelser det samme som terrorister? Eller er det avhengig av om man sympatiserer med den aktuelle frigjøringsbevegelsen? Norge er her blant de land som hevder veldig sterkt at tolkningstvil eller politisk skjønn i en konvensjon for all del må unngås.
FN har, i tillegg til å forsøke å få en terrorkonvensjon på plass, utviklet en strategi for terrorbekjempelse:
I FNs sikkerhetsråds resolusjon 1373 fra 2001 er mye av denne strategien nedfelt, og staters forpliktelser til å følge opp, er fastsatt. Her blir også opprettet en anti-terrorkommisjon (CTC), som har som oppgave å påse at medlemslandene oppfyller forpliktelsene.
FN er allerede involvert i 13 ulike internasjonale avtaler som regulerer sider av terrorbildet. Det gjelder blant annet terroristers bruk av kjernevåpen, gisseltaking, kapring av fly, båt og oljeplattformer. Det arbeides også med en internasjonal avtale mot salg av håndvåpen, som forårsaker så mange menneskers død og lidelser, at de faktisk kan betegnes som dagens mest effektive ”masseødeleggelsesvåpen”.
”Terror er en trussel mot alt FN står for; lov og orden, beskyttelse av sivile, gjensidig respekt mellom folk med ulik kultur og tro, og fredelig løsning av konflikter”
- Tidligere generalsekretær i FN, Kofi Annan -
English