Går kampen mot terrorisme på bekostning av menneskerettighetene? Dette har vært et viktig spørsmål etter terrorhandlingen mot World Trade Center i 2001.
Gjennom å undertegne en rekke menneskerettighetslover har verdens myndigheter forpliktet seg til å sikre innbyggernes sikkerhet og frihet. Dette innebærer at staten må bekjempe terrorisme fordi det er en trussel mot menneskers sikkerhet. På den andre siden er det viktig at terrorisme bekjempes uten at det går utover menneskerettigheter som rettsikkerhet og ytringsfrihet.
Etter angrepet mot World Trade Center i New York, 11. september 2001, har USA ledet an i den såkalte ”krigen mot terror”. Som et ledd i denne prosessen har USA vedtatt nye lover, som for eksempel en som gjør at amerikanske myndigheter kan holde terrormistenkte fengslet uten tidsbegrensning, noe som er et klart brudd på menneskerettighetene.
Riksadvokat Alberto Gonzales har også bekreftet at president Bush ga tillatelse til ulovlig spionasje på mistenkte terrorister etter 11. september. Spionasjen omfattet overvåkning av telefonsamtaler og e-post til mistenkte som oppholdt seg i USA. Normalt er ingen avlytting tillatt i USA uten rettens kjennelse og en slik overvåking er også klart i strid med menneskerettighetene.
Det er mange som hevder at mange land har brukt ’krigen mot terror’ som en unnskyldning for å hindre politiske partier, religiøse grupper og frivillige organisasjoner å delta i samfunnsdebatten. Menneskerettighetsorganisasjonen Amnesty International har blant annet kritisert britiske myndigheter for at terrormistenkte kan bli holdt fengslet i lengre tid uten lov og dom. Statsminister Tony Blair har også blitt kritisert for å ha gjort svært lite for de britiske statsborgerne som i flere år har sittet innestengt i den amerikanske fangeleieren Guantánamo på Cuba.
De nye lovene og reglene som ble foreslått vedtatt i Norge (og i andre land) i etterkant av 11. september, ble veldig kritisert av norske organisasjoner og forskere. Dette viser hvor viktig det er med uavhengige institusjoner som kan utfordre og stille spørsmål ved forslag om kortsiktige lover som kan være i strid med menneskerettighetene. Flere aktører som internasjonale organisasjoner, uavhengige forskere og ikke-statlige organisasjoner har bidratt med modererende innspill og bidratt til å fokusere på langsiktige strategier for å bekjempe terrorisme i forhold til kortsiktige løsninger.
Et vanlig argument i diskusjoner om årsaker til terrorisme, er at brudd på menneskerettighetene fra myndighetenes side øker sjansen for rekruttering og støtte til terrororganisasjoner. Dette har man sett i mange land og slik sett er arbeid for menneskerettighetenes stilling også arbeid mot terrorisme.