Europeiske og norske myndigheter innfører lokale tiltak mot terrortrusselen i vår del av verden.
I Europa er det Europol som til enhver tid vurderer trusselen om terror. I Norge ligger dette ansvaret hos Politiets sikkerhetstjeneste (PST).
I PST sin trusselvurdering for 2011 fokuserte de hovedsaklig på tre grupperinger:
Den førstnevnte grupperingen vies klart mest plass i PSTs trusselvurdering for 2011, og det er ekstreme islamister som holdes fram som den største terrortrusselen i Norge i 2011.
PST viser også til et høyere aktivitetsnivå blant enkelte islamfiendtlige grupper, og i følge PST kan dette ”føre til økt polarisering og uro, spesielt i og rundt markeringer og demonstrasjoner”, men skriver videre at ”de høyre- og venstreekstreme miljøene vil heller ikke i 2011 utgjøre en alvorlig trussel for det norske samfunnet”.
Trusselbildet i Norge må også vurderes i lys av den terror-trusselen som preger resten av Europa:
I 2009 registrerte Europol 294 terroraksjoner i Europa. Islamister sto bak ett av dem, viser rapporten fra Europol, EUs organisasjon for politisamarbeid.
I følge Europol var den største terrortrusselen i 2009 ulike typer separatistbevegelser.
I 2010 ble det registrert 249 terror-angrep i Europa. Tre av disse ble utført av islamistiske ekstremister. Samme år ble 611 mennesker arrestert for terrorangrep eller –forsøk. 179 av disse ble arrestert relatert til islamistisk ekstremisme, noe som er en 50 prosents økning siden 2009.
Syv mennesker mennesker ble drept i terrorangrep i EU i løpet av 2010
I 2010 ble 160 angrep av separatister, hovedsaklig i Frankrike og I Spania. En politimann ble drept av ETA I Frankrike. 349 mennesker ble arrestert på bakgrunn av separatistisk motiverte terrorhandlinger.
Antallet arrestasjoner av islamister økte betraktelig fra 2009 til 2010, selv om antallet terroraksjoner fra denne gruppen holder seg relativt stabil.
Islamistiske terrorgrupperinger kom i 2010 med 46 trussel-uttalelser mot EU-relaterte stater og interesser, i følge Europol.
PST har i sin trusselvurdering for 2011 også vurdert trusselen om masseødeleggelsesvåpen. Her trekkes trusselbildet fra Irans atomvåpenprogram fram som den største trusselen i forhold til masseødeleggelsesvåpen.
Det PST ikke tar fram i sin trusselvurdering er såkalte ”skitne bomber” – en trussel som igjen ble aktualisert med opprøret mot Gaddafis regime (2011).
Skitne bomber består av kombinasjonen radioaktivt materiale og konvensjonelt sprengstoff. Dersom radioaktivt materiale fra Gaddafis regime kommer på avveie og på feil hender fryktes det at enkelte kan produsere skitne bomber av dette materiale.
Debatten om skitne bomber har gått også i Norge.
Høyreekstreme har stått bak politisk motivert vold og drap i Norge flere ganger de siste tiårene. Mange husker drapet på Benjamin Hermansen i 2001, hvor personer fra den nynazistiske grupperingen BootBoys som stod bak.
Terroraksjonen 22. juli 2011 ble også utført med fremmedfiendtlige motiver.
Allikevel har nynazistiske grupperinger i Norge blitt marginalisert det siste tiåret. Etter å ha vært aktive og voksende grupperinger på 80- og 90-tallet ga et målbevisst arbeide fra norske myndigheter resultater.
I en rapport fra Counter Terrorism Implementation Task Force (CTITF) trekkes EXIT-programmet fra norske myndigheter fram som et eksempel på et vellykket tiltak for å få ungdommer ut av voldelige høyreekstreme grupperinger.
Høyreekstreme grupperinger er aktive i store deler av Europa, som English defence league (EDL) og Den ungarske garden. Også i Norge har man de senere årene forsøkt å stable på beina Norwegian Defence League, men miljøet har vært preget av splittelser.
Den ungarske garden – Magyar Gárda – står de senere årene i Ungarn bak over 60 angrep på romer. Syv er blitt myrdet. Magyar Gárda er den paramilitære grenen til partiet Jobbik, et parti med en åpen nasjonalistisk profil. Jobbik er Ungarns tredje største parti (2010).