Facebook, 
Twitter og 
RSS
Facebook, Twitter og RSS
Verden rammes i økende grad av katastrofer og antall mennesker som trenger humanitær bistand blir stadig flere. FN gir nødhjelp og sørger for at de glemte krisene får de ressurser som trengs.
Det opereres i hovedsak med to typer katastrofer; menneskeskapte katastrofer og naturkatastrofer. Naturkatastrofer er for eksempel sykloner, jordskjelver, flom, tørke, vulkanutbrudd og jordskred, og på grunn av klimaendringene kommer slike katastrofer til å bli mer vanlige i fremtiden. Menneskeskapte katastrofer er de som har bakgrunn i politiske kriser, konflikter og krig.
Det er estimert at omtrent 90 % av alle katastrofer skjer i utviklingsland, som har dårligere forutsetninger for å gardere seg mot slike katastrofer. I områder med mange fattige er ofte også husene bygget dårlig, det er trangt om plassen og det er dårlig infrastruktur. Klimaendringene vil gjøre de områdene som er særlig utsatt for naturkatastrofer enda mer sårbare. Klimaendringene fungerer som en forsterker, dte vil si at der det er varmt og tørt blir det varmere og tørrere, der det er mye nedbør og sykloner blir det mer nedbør og flere sykloner.
En av FNs hovedoppgaver er å sørge for at internasjonal nødhjelp kommer fram raskt og effektivt i krisesituasjoner. De fleste liv går tapt de første dagene etter en naturkatastrofe og det er derfor helt nødvendig å få hjelpemannskaper til å starte arbeidet innen 48 timer. Derfor er FNs rolle, når et land blir rammet av en katastrofe, å støtte lokale myndigheter gjennom å gi umiddelbar bistand til ofrene. Det handler først og fremst om å redde liv gjennom å tilby husly, mat, vann og medisinsk hjelp.
Effektiv internasjonal hjelp som svar på humanitære katastrofer krever planlegging, koordinering, diplomati og innsamling av midler. OCHA har som mandat å mobilisere og koordinere andre FN organisasjoner, lokale myndigheter og ikke-statlige organisasjoner (NGOer) under nødhjelpsoperasjoner.
Koordinering er avgjørende for å organisere en hurtig og konsekvent respons i områder berørt av humanitære kriser. Det er også viktig for å unngå dobbeltarbeid, overlapping og ressurssløsing, og for raskt å se hvilke behov som ikke dekkes. OCHA har også utviklet et sentralt register for katastrofehåndtering som blant annet inneholder lister over nødlagre drevet av humanitære organisasjoner, ekspertise på katastrofehåndtering samt de militære og sivile ressurser tilgjengelige for internasjonal katastrofehjelp.
OCHA administrerer også en webside som heter ReliefWeb. Der finner man den seneste informasjonen om kriseområder rundt om i verden.I tillegg driver OCHA et 24-timers system for umiddelbar reaksjon og spredning av informasjon om katastrofer. For å sikre rask respons på krisesituasjoner, spesielt naturkatastrofer, har FN sammen med ulike regjeringer opprettet et utrykkingsteam som skal skaffe overblikk over situasjonen. Dette teamet kan umiddelbart settes inn i arbeidet i et berørt land. De kan hjelpe de nasjonale myndigheter med å fastslå behovet for bistand og koordinere hjelpeaktiviteter. Ved naturkatastrofer kan OCHA også innkalle sivile og militære katastrofeteam og deres ekspertise. Organisasjonen administrerer et lager i Pisa, Italia, som kan fungere som knutepunkt ved flyfrakt av nødhjelpsartikler.
Undergeneralsekretæren for humanitære spørsmål fungerer også som FNs nødhjelpskoordinator. Personen leder OCHA og er FNs fremste rådgiver, koordinator og talsperson for spørsmål knyttet til humanitære katastrofer. Koordinatoren jobber sammen med lederne for de ulike FN-organisasjonene, regjeringer og mellomstatlige organisasjoner.
Internt fordrevne (Internal Displaced Person, IDPs)
Person som tvinges til å forlate sitt hjem på grunn av en katastrofe eller humanitær nødsituasjon, men som ikke har forlatt sitt land.
Koordinatoren er også formann i den faste komiteen for nødhjelp, Inter-Agency Standing Committee (IASC), som består av lederne for FNs seks operasjonelle organisasjoner, sammen med flere humanitære organisasjoner. IASC ble etablert i 1992 som et svar på FNs generalforsamlings resolusjon (46/182) om å styrke den humanitære bistanden. IASC planlegger hvilken innsats FN-systemet skal iverksette ved ulike kriser. Utvalget foreslår hva som skal prioriteres og støtter tiltak som bedrer kriseberedskapen i ulike land. Utvalget behandler også mange andre forhold vedrørende krisesituasjoner, som f.eks. bistand til de 20-25 millioner internt fordrevne som finnes i verden.
FN går ut med forespørsel om bidrag til finansiering av hele FNs humanitære innsats, organiserer givermøter der landene oppgir hvor mye de kommer til å bidra med, og følger opp lovnadene. Det er vanlig at bare en liten del av de summene som blir lovet til slutt kommer inn som bidrag. Bidragene som blir innbetalt kontrolleres og rapporter publiseres, for å holde givere og andre orienterte om utviklingen.
FNs Nødhjelpsfond
I desember 2005 godkjente FNs generalforsamling forslaget om å etablere FNs Nødhjelpsfond, Central Emergency Response Fund (CERF). Fondet skal være på 3, 5 milliarder norske kroner og vil ha tre oppgaver:
• sikre hurtig respons i de første dagene av en katastrofe
• finansiere viktige forebyggende tiltak i en krisesituasjon (for eksempel vaksinasjon, slik at krisen ikke forverres)
• støtte humanitær innsats i ”glemte” kriser.
Fondet gjør det mulig å handle raskt når det har skjedd en katastrofe, og gjør at FN kna gjøre jobben sin for ofrene uten å måtte vente på bidrag fra giverland. CERF har videre ansvaret for at midlene går dit behovet er størst i nettverket av internasjonale humanitære aktører. CERF er administrert av FNs nødhjelpskoordinator (OCHAs leder), og er finansiert av frivillig donasjoner fra hele verden, alt fra FNs medlemsstater til private selskaper og enkeltpersoner. Fondet erstatter ikke andre finansieringsmekanismer for nødhjelp, men er ment å komplettere.
FNs appeller om humanitær hjelp (Consolidated Appeals) og akutte appeller (Flash Appeals) er en andre finansieringsmekanismer der OCHA ber verdens land gi til spesielle behov i en gitt krise.
En av FNs viktigste oppgaver innen humanitær bistand er å styrke den nasjonale beredskapen for å håndtere katastrofer. Det er FNs utviklingsprogram (UNDP) som har hovedansvaret for å koordinere arbeidet med å forebygge og forbedre katastrofeberedskapen. FN bistår lokale myndigheter med å integrere mekanismer for å forebygge katastrofer og beredskapsplaner inn i de nasjonale utviklingsplanene.
Noen komponenter i dette arbeidet er tiltak for overvåkning og tidlig varsling av katastrofer; risikovurderinger og sårbarhetsanalyser; og utveksling av teknologi og kunnskap om forebygging og beredskap på tvers av land.
En viktig komponent av FNs nødhjelpspolitikk er å integrere rehabilitering og langsiktig utviklingsarbeid som en del av gjenoppbyggelsen og den humanitære bistanden etter en katastrofe. På den måten trekkes det langsiktige utviklingsarbeidet også inn i forebygging av nye katastrofer.
English