Facebook, 
Twitter og 
RSS
Facebook, Twitter og RSS
En person som er statsløs er ikke anerkjent som statsborger i noe land.
Et statsborgerskap kan sies å være den juridiske forbindelsen mellom et menneske og en stat som medfører rettigheter og plikter.
Flere millioner mennesker verden over er statsløse og har dermed ikke krav på sosiale, økonomiske og politiske rettigheter. De statsløse har likevel krav på nasjonal og internasjonal beskyttelse, samt grunnleggende rettigheter som utdanning og helsetilbud.
Les mer om
FNs verdenserklæring om menneskerettighetene.
FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter
FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter.
Mens flyktninger og internt fordrevne får mer oppmerksomhet, blir de statsløse gjerne glemt. FN regner med at det kan være opp mot 12 millioner statsløse i verden. I 2009 var tallet for registrerte statsløse 6.6 millioner, et tall som har holdt seg stabilt de siste årene. Det er imildertid bare 60 land fører statistikk over statsløse og som rapporterer inn til UNHCR. Resten av landene må difor UNHCR ha et estimat for, og tilsammen regner en med ca 12 millioner.
Hvilke rettigheter som kommer av et statsborgerskap varierer fra land til land. Kapittel 15 i verdenserklæringen om menneskerettighetene definerer ikke statsborgerskapet, men sier at alle har krav på et slikt.
Vanlige rettigheter som følger statsborgerskapet er stemmerett ved valg, rett til utdannelse og rett til visse tjenester fra staten.
En irakisk kvinner har de nødvendige dokumentasjonspapirene klare for kunne avgi sin stemme i valget som ble avholdt i januar 2009. UN Photo/Rick Bajornas.
Det har etter verdenserklæringen blitt vedtatt nye konvensjoner med hensyn til statsløshet:
Land har ulik praksis med hensyn til hvordan statsborgerskap kan oppnås.
Noen steder blir man statsborger gjennom å bli født i landet, mens andre land krever minst én av foreldrene har statsborgerskap for at barnet skal få det samme statsborgerskapet.
I mange land vil man kunne søke om statsborgerskap dersom man har oppholdt seg lovlig i landet i et visst antall år, mens det i de fleste tilfeller gis statsborgerskap til personer som gifter seg med en person fra et gitt land.
Mennesker på flukt og statsløshet er gjerne overlappende problemer.
FNs høykommissær for flyktninger (lUNHCR) har som mandat fra Generalforsamlingen å hjelpe statsløse mennesker. UNHCR er forsvarer av konvensjonen fra 1954, og organet hjelper mennesker med utgangspunkt i konvensjonen fra 1961 med juridiske utfordringer for at de skal kunne få et nytt liv.
UNHCR har som rolle å bidra med råd til stater for å bedre nasjonal lovgivning, og samarbeider med internasjonale organisasjoner og fungerer som et overvåkningsorgan.
Det er flere utfordringer knyttet til UNHCRs rolle med hensyn til å forebygge og redusere statsløshet, samt å beskytte rettighetene til statsløse mennesker.
Et opplagt problem er at statsløse sjelden eller aldri fremkommer i nasjonal eller internasjonal statistikk. Slik sett er de på en måte usynlige.
Statsløse ses gjerne som utsidere i samfunnet der de bor, selv om de kan ha bodd der i mange generasjoner.
I 2006 begynte myndighetene i Elfenbenskysten et identifiserings- og avvæpningsprosjekt, for å skape fred i landet. Målet var å kunne gi identifikasjonspapirer til millioner av landets innbyggere som var papirløse. UN Photo/Ky Chung
English