Hopp til innhold
fn.no / Tema / Klima / Klimaforhandlinger / Dette er Paris-avtalen

Dette er Parisavtalen

02/06/2017
På klimatoppmøtet i Paris ble verdens land enige om en historisk klimaavtale. Du finner hovedpunktene i avtalen her.
Parisavtalen trådte i kraft 4. november 2016
  • Avtalen begynte å gjelde 30 dager etter at minst 55 land, som står for mer en 55 prosent av de globale klimagassutslippene, hadde ratifisert den.
  • Klimatoppmøtet i Marrakesh (7-18. november 2016) var det første årsmøtet for partene til Parisavtalen.
  • Få hadde trodd at avtalen ville tre i kraft før i 2020. Aldri før har verdens land vært så raske til å slutte seg til en internasjonal avtale.

1. ALLE land har forpliktelser

Kart som viser hvilke land som hadde klimaforpliktelser før, og hvilke som har det nå. Grafikk: FN-sambandet

  • Til nå er det bare rike land som har forpliktet seg til å kutte i klimagassutslipp. Parisavtalen gjelder for alle land, selv om det forventes at de rike landene skal gjøre mest.
  • Alle land skal lage en nasjonal plan for hvordan de skal kutte i klimagassutslipp. Planen skal inneholde et mål for hvor mye landet skal kutte. Dette målet skal fornyes hvert femte år fra og med 2020. Hver gang det fornyes må det bli mer ambisiøst enn det var forrige gang.
  • Alle land skal rapportere hvordan det går med utslippskuttene hvert femte år fra og med 2023.

2. Det skal ikke bli mer enn 2 grader varmere, og helst ikke mer enn 1,5

To termometre: ett som viser 2 grader, og ett som viser 1,5. Grafikk: FN-sambandet
  • Landene er enige om at temperaturen på kloden ikke skal stige mer enn 2 grader før århundret er over.
  • I tillegg skal de gjøre alt de kan for at den ikke skal stige mer enn 1,5 grader.

3. Landene har en plan for hvordan de skal greie dette

Graf som viser at utslippene skal gå ned mot null i 2100. Grafikk: FN-sambandet

  • Verden skal nå toppen for klimagassutslipp så fort som mulig. Etterpå skal mengden utslipp til atmosfæren synke jevnlig.
  • I andre del av århundret, en gang mellom 2050 og 2100, skal vi være klimanøytrale.
Hva betyr "klimanøytralitet"?
  • Klimanøytralitet innebærer at man ikke slipper ut mer klimagass i atmosfæren enn det man greier å fange opp eller fjerne.
  • Mange norske miljøorganisasjoner er bekymret for at målet om klimanøytralitet vil ta bort fokuset på utslippskutt. Norge vil for eksempel kunne fortsette med olje- og gassvirksomhet, så lenge de støtter skogprosjekter og andre tiltak som fanger opp CO2. Les mer om sivilsamfunnets bekymringer her

4. De rike landene betale, de mindre rike kan betale

Rike land putter mer penger i pengesekken enn fattige land. Grafikk: FN-sambandet

  • Rike land skal bidra med penger til å hjelpe fattige land med å kutte utslippene sine, og til å tilpasse seg klimaendringene.
  • Land som ikke er fullt så rike kan også bidra, men er ikke forpliktet.
  • I begynnelsen skal landene bidra med 100 milliarder dollar i året. Etter hvert skal dette tallet økes.

5. Alle land må tilpasse seg klimaendringene

Storm, havstigning og tørke er blant klimaendringene vi mennesker må tilpasse oss. Grafikk: FN-sambandet

  • Landene skal bli bedre til å samarbeide om klimatilpasning, og dele på kunnskap og erfaringer.
  • De fattigste landene skal få hjelp til god og effektiv klimatilpasning.
  • Alle land skal lage nasjonale klimatilpasningsplaner.
  • Landene skal finne gode metoder for å håndtere tap og skade som oppstår, for eksempel etter naturkatastrofer, flom og tørke. Systemer for tidlig varsling, risikoforsikring og migrasjon er blant temaene som skal jobbes videre med. 

Vil du lese mer om Parisavtalen? Sjekk CICERO Senter for klimaforsknings grundige gjennomgang her

Vil du lese hele Parisavtalen selv? Du finner den her