Hopp til innhold
fn.no / Tema / Konflikt og fred / Bruk av vetorett i FNs...
Bruk av vetorett i FNs sikkerhetsråd
FNs generalsekretær Ban Ki-moon taler til FNs sikkerhetsråd om situasjonen i Syria. Bildet er fra 13. desember 2016. Foto: UN Photo/Amanda Voisard

Bruk av vetorett i FNs sikkerhetsråd

16/12/2016
De fem faste medlemmene i FNs sikkerhetsråd har vetorett. Siden år 2000 har vetoretten blitt brukt på 24 resolusjonsforslag.

Totalt antall veto siden 1946

Kina, Russland, Frankrike, Storbritannia og USA har vetorett i FNs sikkerhetsråd. Siden 1946 har landene tatt i bruk vetoretten 275 ganger:

  • Russland/Sovjetunionen: 131 veto 
  • USA: 83 veto
  • Kina: 11 veto
  • Storbritannia: 32 veto
  • Frankrike: 18 veto

Russland 

Russland har lagt ned flest veto totalt blant de faste medlemmene i Sikkerhetsrådet. Under den kalde krigen brukte Russland vetoretten 119 ganger, mens hyppigheten av vetoer gikk dramatisk ned etter Sovjetunionens fall.

De siste ti årene har Russlands vetoer blitt lagt ned i saker som har handlet om Georgia, Zimbabwe, Burma, Kypros og Syria.

USA

USA la ikke ned sitt første veto før i 1970. Siden da har landet brukt vetoretten mer aktivt. 46 av USAs totale 83 vetoer har blitt brukt mot resolusjonsforslag som har vært kritiske overfor Israel og Israels brudd på folkeretten.

Kina 

Kina er landet som har lagt ned færrest vetoer totalt. Siden 2005 har alle landets syv vetoer blitt lagt ned sammen med Russland, i saker som handlet om Burma, Zimbabwe og Syria.

Storbritannia

Selv om Storbritannia har lagt ned enkelte veto på egen hånd har landet vanligvis brukt vetoretten samtidig med andre land - først og fremst sammen med Frankrike og USA.

Storbritannia har ikke lagt ned veto siden 1989, da de sammen med Frankrike og USA stemte mot en resolusjon som kritiserte USAs militærintervensjon i Panama.

Frankrike

Også Frankrike har lagt ned flesteparten av sine vetoer i samspill med andre land. Frankrike har heller ikke brukt vetoretten i Sikkerhetsrådet siden 1989.

Veto de siste 15 årene

2016 (2)

8. oktober la Russland ned veto mot et forslag som sterkt kritiserte Assad-regimets brutale maktbruk mot den syriske byen Aleppo. Russland kritiserte forslagsstillerne for å ha som intensjon å velte Assad-regimet. Russland foreslo en alternativ resolusjon, uten at den fikk flertall i Sikkerhetsrådet.  

5. desember stemte både Kina og Russland imot et resolusjonsforslag om konflikten i Syria. Resolusjonen krevde våpenhvile i forbindelse med Assad-regimet og dets alliertes brutale offensiv mot opprørsstyrkene i Øst-Aleppo. Begrunnelsen for hvorfor Kina og Russland la ned veto handlet om at en våpenhvile i Øst-Aleppo ville føre til at opprørerne vil kunne få tid til å styrke seg, noe som totalt sett ville føre til mer krig og lidelse.     

2015 (2)

8. juli la Russland ned veto mot et resolusjonsforslag som angikk Bosnia- og Herzegovina. Russland mente at forslaget, som skulle minnes ofrene fra Balkan-krigene på 1990-tallet, var for konfronterende og politisk motivert. Russland mente resolusjonen var for ensidig kritisk mot serberne og burde vært formulert mer forsonende.

29. juli la Russland ned veto mot et forslag som handlet om å opprette en midlertidig straffedomstol i forbindelse med nedskytingen av det malaysiske passasjerflyet over konfliktområdene øst i Ukraina 17. juli 2014.   

2014 (2)

15.mars la Russland som ventet ned veto mot Sikkerhetsforslaget om å erklære folkeavstemningen på Krimhalvøya ugyldig.

22.mai la Russland og Kina ned veto mot at Den internasjonale straffedomstolen (ICC) kunne etterforske styresmaktene i Syria for forbrytelser mot menneskeheten.

2013 (0)

Ingen la ned veto.

2012 (2)

4. februar blokkerte Russland og Kina en resolusjon som støttet en fredsplan for Syria, foreslått av Den arabiske liga.

19. juli la Russland og Kina ned veto mot en nytt resolusjon om å innføre sanksjoner mot styresmaktene i Syria.

2011 (2)

18. februar la USA ned veto mot en resolusjon som betegnet israelsk bosetting på palestinsk land som "ulovlig". Argumentasjonen var at en slik resolusjon ville befeste avstanden mellom partene og hindre forhandlinger.

4. oktober la Russland og Kina ned veto mot en resolusjon som fordømte syriske myndigheters angrep på demonstranter, og truet med sanksjoner.

2010 (0)

Ingen la ned veto.

2009 (1)

15. juni kom et resolusjonsforslag om å forlenge mandatet til FNs Observer Mission i Georgia (UNOMIG) i to uker. Forslaget blir nedstemt av Russland med begrunnelsen at mandatet er "bygget på gamle realiteter" og at dagens tilstand krever et nytt sikkerhetsregime.

Russland nedlegger veto i saken om Georgia.

Russland nedlegger veto i saken om Georgia. Foto: UN Photo/Mark Garten

2008 (1)

11. juli stemte Russland og Kina i mot et resolusjonsforslag som fordømte volden i Zimbabwes regjering etter valget 27. juni. Den krevde også umiddelbar stans av trusler og vold mot opposisjonens medlemmer og støttespillere. Wang Guangya, den kinesiske ambassadøren, forklarer at hvis man skulle innvilge resolusjonen, ville den virke mot sin hensikt siden Zimbabwe allerede hadde en løsningen på vei.

2007 (1)

I januar 2007 la USA og Storbritannia fram et resolusjonsforslag om at alle politiske fanger i Burma skulle løslates, og at overgrep mot etniske grupper skulle opphøre. Både Kina og Russland stemte i mot forslaget. Dette er første gangen at to faste medlemmer i sikkerhetsrådet har stemt i mot et forslag siden 1972.

2006 (2)

13. juli la USA ned veto på et resolusjonsforslag om å stanse Israels to ukers militære offensiv på Gaza. Forslaget inneholdt også en løslatelse av en israelsk soldat bortført av palestinske militære grupper. Ambassadør John R. Bolton fra USA kalte forslaget "ubalansert", dvs. for ensidig kritisk mot Israel.

11. november la USA ned veto mot et resolusjonsforslag som fordømmer Israels angrep på Gaza. Bakgrunnen for resolusjonsforslaget var et israelsk angrep mot Gazastripen som førte til at 18 sivile ble drept. Forslaget fordømte både Israels rakettangrep mot Gazastripen og palestinsk rakettangrep mot Israel. USAs representanter i Sikkerhetsrådet argumenterte med at Israel hadde uttrykt anger over det som hadde skjedd, og at hendelsen var en feiltakelse.

bolton_118373_klippet

USAs ambassadør John R. Bolton. 2006. Foto: UN Photo/Ryan Brown

2005 (0)

Ingen la ned veto.

2004 (3)

25. mars la USA ned veto mot et resolusjonsforslag om å fordømme drapet på Ahmed Yassin, lederen for den islamistiske motstandsbevegelsen Hamas. USA vil ikke godkjenne resolusjonen fordi den ikke sier noe om terrorhandlingene utført av Hamas.

21. april brukte Russland sin vetorett mot sikkerhetsrådets resolusjonsforslag om godkjenning av en ny operasjon på Kypros. I tillegg forbyr den våpensalg på øya. Ambassadør Gennady Gatilov fra Russland mente at resolusjonsforslaget burde hatt en mer omfattende diskusjon før den ble skrevet.

5. oktober la USA ned veto på resolusjonsforslag om at all israelsk militæraktivitet skal opphøre på Gaza. Ambassadør John C. Danforth for USA forklarte deres stemme slik: - Til syvende og sist vil en resolusjon som dette opphisse terrorister, oppmuntre til motangrep og bidra til den ultimale terrorist handlingen, som vil avspore fredsprosessen, sa han.

2003 (2)

16. september la USA ned veto mot å forhindre et israelsk angrep mot Yasser Arafat. Resolusjonen omfattet også et fullstendig opphør av alle voldshandlinger, terrorhandlinger, provokasjoner, ødeleggelser og full støtte til fredsplanen Road Map. Road Map har som formål og støtte USA og Israels interesser i Midtøsten. USAs FN-ambassadør John Negroponte mente at resolusjonen var feil, siden en fordømmelse av Hamas ikke var en del av resolusjonen.

USA la ned veto 14. oktober 2003 på et resolusjonsforslag om å fordømme Israels bygging av en mur inne på det okkuperte palestinske området på Vestbredden. Forklaringen fra USA er at resolusjonen ikke tok hensyn til Israels sikkerhet med tanke på terroristangrep.

westbank22113_klippet

Den evigvarende konflikten mellom israelere og palestinere har ført til mange resolusjonsforsøk. På bildet venter barna på at foreldrene deres skal få tillatelse til å passere det israelske forsvaret på Vestbredden. 2003. Foto: UN Photo/Stephenie Hollyman

2002 (2)

20. desember la USA ned veto på et forslag som forbydde Israels angrep på FNs bistandshjelpere. USAs FN-ambassadør John Negroponte forklarer USAs veto slik: - Forfatterne av denne resolusjonen virker mer opptatt av å fordømme Israels okkupasjon enn på å sikre sikkerheten til FN-personell.

30. juni 2002 nedla USA veto mot et resolusjonsforslag om å forlenge mandatet til FNs politistyrke i Bosnia. Begrunnelsen var at FNs sikkerhetsråd ikke kunne garantere at amerikanske politifolk på FN-oppdrag i Bosnia ikke ville bli etterforsket av Den internasjonale straffedomstolen (ICC).

2001 (2)

15. desember la USA ned veto mot et resolusjonsforslag som krever øyeblikkelig stans i all vold, provokasjon og kollektiv straff, hvor ofrene primært var palestinere. USA begrunnet sin vetobruk med at resolusjonen var ubalansert.   

27. mars stemte USA i mot et resolusjonsforslag om å innføre en gruppe med observatører for å beskytte sivile i det okkuperte Palestina (dvs. Vestbredden og Gaza).