Hopp til innhold
FN er bekymret for at norske kvinner er dårligere representert i politikken og maktposisjoner enn menn. Foto: FN-sambandet
FN er bekymret for at norske kvinner er dårligere representert i politikken og maktposisjoner enn menn. Foto: FN-sambandet

Kvinners rettigheter i Norge

17/03/2017
FNs siste gjennomgang av hvordan Norge oppfyller kvinners rettigheter var i 2012. Her finner du FNs konklusjoner.
Konvensjon: FNs kvinnekonvensjon
Hvem gjennomgår Norges arbeid? FNs komité for eliminering av kvinnediskriminering
Siste gjennomgang: 2012
Neste gjennomgang: 2016

FNs bekymringer og anbefalinger

Definisjon av kjønnsdiskriminering og likestilling:

FN er bekymret for at likestilling ikke er godt nok definert i den norske grunnloven. I tillegg mener komiteen at Norges kjønnsnøytrale lovgivning kan føre til at kvinner ikke er nok beskyttet mot diskriminering i lovverket, og at det er minoritetskvinner som er spesielt sårbare. Komiteen foreslår derfor at Norge:

  • Inkluderer prinsippet om likestilling av kvinner og menn i Grunnloven og andre lover, i tråd med artikkel 2 i Kvinnekonvensjonen.
  • Bruker en mer kjønnsspesifikk tilnærming i lover og politiske planer.
  • Setter fokus på indirekte diskriminering, for eksempel av kvinner som er etniske minoriteter, eller som har funksjonshemninger.
Bevissthet om Kvinnekonvensjonen og tilleggsprotokollen:

FN er bekymret for at de som jobber i norske myndigheter og rettsvesenet ikke er bevisste nok på innholdet i Kvinnekonvensjonen. Det fins for eksempel veldig få dommer fra norsk rettsvesen som viser til konvensjonen. I tillegg er komiteen bekymret for at norske kvinner selv ikke er klar over hvilke rettigheter de har. Komiteen foreslår derfor at Norge:

  • Bevisstgjør alle som jobber med tema om innholdet i konvensjonen.
  • Sørger konvensjonen og dens tilleggsprotokoller blir en del av jusutdanningen.
  • Bevisstgjør kvinner om deres rettigheter i konvensjonen.
Nasjonale mekanismer for styrking av kvinners stilling:

Selv om FN er glade for at Norge jobber for å styrke mandatet til  Likestillings- og diskrimineringsombudet og Likestillings- og diskrimineringsnemda, er komiteen bekymret for at de ikke har autoritet til å ta saker om seksuell trakassering. Komiteen foreslår derfor at Norge:

  • Fortsetter styrkingen av ombudet og nemda, og vurderer å gi dem autoritet til å ta saker om seksuell trakassering.
  • Bevisstgjør folk - særlig minoritetskvinner - om at det fins et likestillingsombud.
Nasjonal menneskerettighetsinstitusjon:

FN er bekymret for at Norsk senter for menneskerettigheter blir nedgradert til B-status som nasjonal menneskerettighetsinstitusjon i oktober 2012. Komiteen foreslår derfor at Norge:

  • Raskt starter en prosess for å reetablere en nasjonal menneskerettighetsinstitusjon i tråd med Parisprinsippene.
Kvinner i politikken, akademia og rettsvesenet:

FN er bekymret for at andelen kvinner i politikken sank etter kommunevalget i 2011, og at det fortsatt er et lavt antall kvinnelige professorer og dommere i Norge. Blant kvinner i disse yrkene er minoritetskvinner underrepresenterte. Komiteen foreslår derfor at Norge:

  • Iverksetter nye tiltak - enten midlertidige eller permanente - for å sikre at kvinner er like godt representerte som menn i alle deler av samfunnet.
  • Vurderer å utvide reglene om kjønnsbalanse i styrene til statlige bedrifter til alle typer bedrifter - også privat sektor. 
  • Starter programmer for å utvikle kompetansen til minoritetskvinner, for å oppmuntre til deltakelse i offentlig og politisk liv.
Kvinner i fredsprosesser:

Selv om komiteen er fornøyd med at Norge har forpliktet seg til Sikkerhetsrådets resolusjon 1325 om kvinner i krig og konflikt er den bekymret for dårlig framgang i implementeringen av resolusjonen. Komiteen foreslår derfor at Norge:

  • Krever full gjennomføring av resolusjonen i land der Norge er involvert i fredsforhandlinger og gjenoppbyggingsarbeid.
  • Øker støtten til lokale kvinneorganisasjoner som er aktive i fredsbygging
  • Styrker aktivitetene i handlingsplanen.
Seksualisert reklame:

Komiteen er bekymret for at måten kvinner og jenter framstilles på i reklamer og media kan føre til kjønnsdiskriminering av en mer voldelig karakter. Komiteen foreslår derfor at Norge:

  • Setter i gang en utredning om hvordan en overseksualisert fremstilling av jenter og kvinner i media påvirker det økte nivået av kjønnsbasert vold mot kvinner.
  • Bruker nye metoder for å styrke forståelsen av likestilling blant folk som jobber i media.
Vold mot kvinner:

FN er bekymret for det høye nivået vold mot kvinner i Norge, og for at de som blir dømt for slik vold ikke får strenge nok straffer. I tillegg mener FN at Norge har en for smal definisjon av "voldtekt" i lovverket, og at det er kritisk at bare halvparten av krisesentrene er tilgjengelige for kvinner med fysiske funksjonshemninger. Komiteen foreslår derfor at Norge:

  • Sørger for at det blir vedtatt spesifikk lovgivning om vold mot kvinner, sikrer at de som begår volden blir dømt og straffet, og bevistgjør kvinner om at voldtekt er forbudt - også innenfor ekteskapet.
  • Definerer "voldtekt" som enhver form for seksuell handling som begår uten offerets samtykke.
  • Gir dommere opplæring i temaet vold mot kvinner.
  • Styrker krisesentrene.
  • Lager en tidsplan for ratifisering av Europarådets konvensjon om vold mot kvinner.
Trafficking og prositusjon:

FN er bekymret for at antallet ofre for trafficking fortsetter å øke, og for at manglende kontroll over Norges au pair-ordning kan føre til utnytting av kvinner. Komiteen foreslår derfor at Norge:

  • Sørger for at overgripere blir rettsforfulgt og straffet, og at ofre blir identifisert og får hjelp og beskyttelse.
  • Sørger for systematisk datainnsamling om trafficking, prostitusjon og au pair-systemet, og inkluderer dette i den neste rapporten til FN. 
  • Øker samarbeidet med andre land for å forhindre trafficking.
  • Sørger for at alle ofre for trafficking får beskyttelse og hjelp - uavhengig av om de er villige til å vitne mot sine overgripere eller ikke.
Les flere av FNs tilbakemeldinger om Norges menneskerettighetsarbeid

Alle FNs rapporter om Norges menneskerettighetsarbeid ligger her.

Du finner også Norges svar på tilbakemeldingene fra FN.

Utdanning

FN er bekymret for kjønnssegregering i barns utdanning, og for at kvinner er underrepresentert i høyere utdanning. Komiteen foreslår derfor at Norge:

  • Iverksetter tiltak for å stanse stereotyper og strukturelle hindringer for at gutter og jenter velger utradisjonelle utdanninger og yrker.
  • Vurderer midlertidige tiltak for å øke kvinners deltakelse i akademia, for eksempel gjennom kvinnespesifike bevilgninger.
Arbeidsliv

FN er blant annet bekymret for det økende lønnsgapet mellom kvinner og menn, for ufrivillig deltidsarbeid, diskriminering av kvinner ved graviditet og fødsel, og det nye pensjonssystemet. Komiteen foreslår derfor at Norge:

  • Implementerer lovgivningen som garanterer lik lønn for likt arbeid.
  • Iverksetter tiltak for å hindre diskriminering av kvinner på grunn av graviditet og fødsel, og sikrer at kvinner og menn i både offentlig og privat sektor garanteres betalt foreldrepermisjon.
  • Implementerer politiske planer for å hindre ufrivillig deltidsarbeid og arbeidsledighet blant kvinner.
  • Gjøre mer for å stanse lønnsdiskriminering av kvinner.
  • Reevaluere den nye pensjonsordningen for å identifisere hvordan den påvirker kvinner og menn ulikt, og iverksette tiltak for å stanse dette.
  • Gi kvinner med minoritetsbakgrunn økt tilgang til arbeidsmarkedet gjennom informasjon, utdanning, og gjennom å anerkjenne tidligere utdanning og arbeidserfaring fra hjemlandet. I tillegg må Norge utrede hvordan regler som for eksempel hijab-forbud hindrer minoritetkvinners deltakelse.
Helse

FN er bekymret for samekvinners  og homofile, lesbiske, biseksuelle og transpersoners tilgang til helsetjenester. I tillegg er komiteen redd for at tiltakene mot kjønnslemlestelse kan føre til at etniske grupper blir diskriminerte. Komiteen foreslår derfor at Norge:

  • Sikrer at alle samekvinner får tilgang til helsetjenester.
  • Sikrer at kjønnsperspektivet er en del av all politikk og programmer som handler om det samiske folket.
  • Reevaluerer handlingsplanen mot kjønnslemlestelse for å revitalisere sivilsamfunnets rolle når det kommer til å stanse omskjæring av jenter.
  • Skynder seg å vedta et lovverk som hindrer diskriminering av LHBT-personer i helsevesenet.
  • Sørger for at alle som jobber i helsevesenet får opplæring, for å hindre dårlig behandling av disse kvinnene.
Spesielt utsatte grupper

FN er bekymret for situasjonen til kvinner i spesielt utsatte grupper, som kvinner med funksjonshemminger, etniske minoriteter og migranter. Disse er sårbare for diskriminering når det kommer til utdanning, helse, arbeidsliv og deltakelse i samfunnet. Komiteen foreslår derfor at Norge:

  • Iverksetter tiltak for å utrydde diskriminering av kvinner med etnisk minoritetsbakgrunn.
  • Gjør proaktive tiltak for i øke minoritetskvinners tilgang til utdanning, helse og velferdstjenester, juridisk hjelp og sysselsetting.
  • Iverksetter spesialtiltak for å løse problemene til lesbiske og transkjønnete asylsøkere.
Ekteskap og familie

FN er bekymret for at lovverket fører til at kvinner står dårligere stilt etter skilsmisser enn menn. Komiteen foreslår derfor at Norge:

  • Sikrer at felleseie også inkluderer pensjons- og forsikringsinntekter, og at felles eiendom deles likt mellom ektefellene i tilfelle skilsmisse. 
  • Forsker på de økonomiske konsekvensene av skilsmisse for begge parter, og inkluderer resultatet i neste rapport.
  • Iverksetter juridiske tiltak for å garantere kvinner i samboerforhold den samme økonomiske beskyttelsen som gifte kvinner.