Hopp til innhold
Grafitti som sier "Stamp out racism". Foto: Ardfern/Creative Commons 3.0
Grafitti som sier "Stamp out racism". Foto: Ardfern/Creative Commons 3.0

Rasediskriminering i Norge

17/03/2017
FNs siste gjennomgang av hvordan Norge oppfyller forpliktelsene i rasediskrimineringskonvensjonen var i 2015. Her finner du en oppsummering av FNs konklusjon.
Konvensjon: FNs konvensjon om rasediskriminering
Hvem gjennomgår Norges arbeid? FNs komité mot rasediskriminering
Siste gjennomgang: 2015
Neste gjennomgang: 2019
Les hele FNs tilbakemelding

FNs bekymringer og anbefalinger:


Norge mangler statistikk om ulike etniske grupper i befolkningen.

FN ber Norge om å skaffe informasjon om hvordan befolkningen er sammensatt. Dette er viktig for å vite hvordan minoriteter, samer og migranters rettigheter blir ivaretatt.


Definisjon av "rasediskriminering".

FN reagerer på at Norge ikke bruker ordet "rase" som årsak til diskriminering i diskrimineringslovgivningen.


Konvensjonens status i norsk lovgivning

FN er bekymret over at Rasediskrimineringskonvensjonen ikke er inkorporert i den norske Menneskerettighetsloven, slik andre menneskerettighetskonvensjoner har blitt.


Nasjonal menneskerettighetsinstitusjon

FN er fornøyd med at Stortinget har opprettet en ny nasjonal menneskerettighetsinstitusjon. De oppfordrer Norge til å raskt fullføre prosessen, og å gi institusjonen den støtten den trenger for å fungere godt.


Rasistisk hatretorikk - også på internett.

FN er bekymret for at norske politikere i økende grad bruker hatretorikk og fremmedfrykt, både i media, på internett og i andre offentlige plattformer. FN mener dette bidrar til å øke rasistisk hat, intoleranse, stereotyper, fordommer og stigmatisering av etniske og nasjonale minoriteter.

Den norske straffelovens paragraf 135a åpner for å straffe personer som uttrykker hatretorikk. FN mener denne paragrafen ikke blir brukt nok for å forhindre og beskytte mot slike uttalelser.


Hatkriminalitet

FN er mener Norge mangler:

  • En klar definisjon av begrepet "hatkriminalitet"
  • Et godt system for registrering av hatkriminalitet
  • Statistikk om anmeldelser og håndtering av hatkriminalitet i rettsvesenet
  • En nasjonal strategi for å bekjempe hatkriminalitet.

I tillegg mener FN det er bekymringsverdig at så få tilfeller at hatkriminalitet blir anmeldt og bragt inn for retten.


Forbud mot organisasjoner som promoterer rasediskriminering

FN anbefaler at Norge vedtar lovgivning som gjør det mulig å forby organisasjoner som promoterer og egger til rasediskriminering.


Diskriminering i arbeidsmarkedet

FN er bekymret for den høye arbeidsledighetsraten blant etniske minoriteter og innvandrere. Blant tiltakene komiteen foreslår at Norge gjør er å sikre at innvandrere kan lære seg norsk, uten å møte for mange barrierer.


Norske selskaper i utlandet

FN anbefaler at Norge vedtar lovgivning som gjør det mulig å forhindre norskregistrerte selskaper i å bryte menneskerettighetene hvis de opererer i utlandet.


Situasjonen til romfolk og tatere

FN er bekymret for diskrimineringen av romfolk og tatere som bor i Norge. Dette gjelder blant annet tilgang til arbeidsmarkedet, bolig, helsetilbud og utdanning. Komiteen ber Norge om å bruke lovgivningen sin for å bekjempe rasediskriminering, hatretorikk og intoleranse mot romfolk og tatere.


Situasjonen til samer

FN er bekymret for at Norge ikke gjør nok for å tilby morsmålsundervisning, og dermed for å ivareta samiske språk. Videre anbefaler FN blant annet at Norge sørger for at lovgivningen som gir samer land- og ressursrettigheter blir fulgt opp i praksis.

Les flere av FNs tilbakemeldinger om Norges menneskerettighetsarbeid

Alle FNs rapporter om Norges menneskerettighetsarbeid ligger her.

Du finner også Norges svar på tilbakemeldingene fra FN, og det norske sivlsamfunnets alternative rapport.

Gratis rettshjelp og erstatning for ikke-økonomiske tap i diskrimineringssaker

FN er bekymret for at diskrimineringsnemda og diskrimineringsombudet ikke har myndighet til å innvilge erstatning for ikke-økonomiske tap i diskrimineringssaker. Videre er FN bekymret for at det kun sporadisk tilbys gratis rettshjelp når diskrimineringssaker kommer for retten.


Vold og diskriminering mot minoritets- og innvandrerkvinner

FN er bekymret for:

a) At man må ha bodd tre år i landet for å få oppholdstillatelse. Dette kan føre til at utenlandske kvinner som lever i voldelige ekteskap med norske menn, og som har vært gift i under tre år, blir værende uten å søke om hjelp.

b) At treårsgrensen kan bli utvidet til fem år.

c) At kvinner som er utsatt for trafficking ikke har god nok beskyttelse, og at denne beskyttelsen ofte betinges av hvor godt kvinnen samarbeider med rettssystemet.

d) At prostituerte kvinner som ikke har oppholdstillatelse ikke tør å rapportere og anmelde overgrep til politiet.

e) At kvinner som prostituerer seg ikke har god nok tilgang til helsetjenester.


Flyktninger, asylsøkere og enslige mindreårige

FN er bekymret for bruken av isolat ved Trandum transittmottak, og for rapporter om fengsling/internering (detention) av barn på asylmottak. Videre er komiteen bekymret for at enslige mindreårige barn forsvinner fra asylmottak, fordi de kan bli ofre for menneskehandel.


Tolketjenester

FN mener det er feil av Norge at barn, slektninger og andre ukvalifiserte personer blir brukt til å tolke. Dette gjelder spesielt i helse- og rettsvesenet, og er en trussel mot minoriteters tilgang til offentlige tjenester. 


Utdanning

FN er bekymret for at barn på asylmottak ikke alltid har tilgang til barnehage. I tillegg mener FN at deler av utdanningsloven i praksis fører til at elever som er eldre enn 15 år, og som ikke har lovlig opphold i landet, ikke får oppfylt sin rett til utdanning.