English
Facebook, 
Twitter og 
RSS
Facebook, Twitter og RSS
Det snakkes mye om at klimaet endrer seg, og om at vi må endre klimapolitikken drastisk for å bedre klimaet. Men hva ligger det egentlig i dette? Hva er klima og CO2? Hvorfor endrer klimaet seg?
I Norge snakker vi ofte om været, men vi snakker også stadig mer om klimaet. Men hva ligger egentlig i begrepet klima? Mens været er den tilstanden atmosfæren har i en kortere tidsperiode, kan klimaet sies å være et gjennomsnitt for været over lang tid. Dette gjør at vi kan snakke om det fine været i dag sammenlignet med den grå regndagen i går, mens vi vanskeligere kan si at klimaet i dag er forskjellig fra forrige uke. Mens været skifter ofte, gjerne flere ganger om dagen, er det vanskelig å se at klimaet endrer seg fra dag til dag. Dette kan være en av årsakene til at det er vanskelig å få politikere og andre til å innse at klimaendringer kan være like mye en krise som orkaner og flom.
Meteorologisk institutt definerer klima som:
”en beskrivelse av gjennomsnittsværet på ett sted eller område slik det framkommer når enkeltobservasjoner bearbeides statistisk etter internasjonale retningslinjer”.
Informasjon om klimaet er nyttig for å planlegge aktiviteter som er sårbare for bestemte typer vær, og informasjonen brukes også til samfunnsplanlegging. Hvilket klima som finnes bestemmer for eksempel hvilke planter og matvarer som dyrkes i Norge og i Kina, og klimaet har videre mye å si for hvordan man bygger hus i Nepal eller på Haiti.
Drivhuseffekten vil si at ikke all den varmen som jorden får fra solen, slippes ut igjen gjennom atmosfæren. Dette gjør at jorden blir varmere enn om atmosfæren ikke fantes. Denne effekten er nødvendig for at jorden skal være levelig, og jorden ville vært veldig mye kaldere uten.
Problemet med drivhuseffekten oppstår nå det slippes ut mer gasser i atmosfæren enn det som er naturlig. Disse gassene gjør at drivhuseffekten blir sterkere, og mindre varme slipper ut gjennom atmosfæren. Det som skjer da er at jorden blir varmere enn den ville vært uten disse gassene. Klimaendringer påvirker ikke bare planeten selv, men får følger for mennesker, dyr og planter. For noen innbyggere i verden utgjør endringene direkte trusler, og påvirker livsgrunnlag og helse; vannkvalitetet, tilgjengeligheten på vann og mat, stormer, hetebølger, tørke og oversvømmelse, dårlig luftkvalitet, skader, sykdommer, underernæring og død.
Rajendra Pachauri, leder av FNs klimapanel (IPCC)
Vår vanligste energikilder er såkalte ”fossile brensler”, slik som kull, gass eller olje. Denne typen energi brukes mye i industrien, for å fly, for å kjøre bil, og for å varme opp og lage mat hjemme. Gjennom landbruket slipper vi også ut mange gasser i atmosfæren.
I fossile brensler finnes det et stoff som heter karbon, og dette stoffet frigjøres og slippes ut i atmosfæren når det forbrennes. Før det blir puttet på tanken på bilen, har oljen (og dermed karbonet i oljen) vært lagret langt nede i jorda, ofte under havet, i mange år. Når karbon frigjøres gjennom brenning slippes det ut i atmosfæren som CO2.
Mye CO2 slippes ut i atmosfæren naturlig, så selv om det ikke hadde funnes biler og fabrikker, eller til og med mennesker, så hadde det foregått utslipp av CO2 ut i atmosfæren. Det naturlige CO2-utslippet er i balanse med det som naturlig blir fanget opp. Dermed kommer menneskenes utslipp av drivhusgasser i atmosfæren i tillegg til det naturlige utslippet, slik at det totalt sett blir sluppet ut mer enn det som blir fanget opp.
En kilde til oppfanging av karbon er trær og planter. Derfor er det viktig for miljøet å hindre avskoging. Men i og med at vi hogger ned mer trær enn vi planter, så mister vi muligheten til å samle opp det vi slipper ut, og man kommer i en negativ trend der man slipper ut mer og mer CO2 samtidig som man tar ut mer skog.
I 2007 ble FNs klimapanel belønnet med Nobels fredspris for deres arbeid med klimaspørsmål. Klimapanelet delte prisen med Al Gore ”for deres arbeid med å spre kunnskap om menneskeskapte klimaendringer, samt for å legge grunnlag for tiltakene som må til for å imøtekomme denne utfordringen”.
På Globalis finner du mer informasjon om rapportene fra FNs klimapanel
Jordens gjennomsnittstemperatur har steget med 0,74 grader siden slutten av 1800-tallet. Temperaturen forventes å stige ytterligere, med mellom 1,8 og 4 grader Celsius innen 2100. Årsaken til temperaturendringen skyldes først og fremst, i følge UNFCC (FNs rammerverkskonvensjon for klimaendringer), at man har hatt industrialisering, at man har bidratt til utslipp gjennom stadig større forbruk av olje, gass og kull, at man har hogd ned mye skog og at landbruket har hatt økte utslipp. Disse aktivitetene har økt utslippet av drivhusgasser i atmosfæren, slik som karbondioksid.
Ifølge UNFCCC vil den pågående oppvarmingen av planten kunne forvente å føre til utryddelse av visse dyre- og plantearter. Mange arter forventes å dø ut i løpet av de neste hundre årene. Mennesker er ikke truet på samme måte, men vi forventes å få flere utfordringer enn før. Mer ekstremvær, flom og tørke, er eksempler som vil kunne ramme mange og føre med seg problemer.
Verdens gjennomsnittlige havnivå steg med 10-20 centimeter på 1900-tallet. Det forventes at havet vil stige ytterligere 18-59 centimeter innen 2100. Dette skjer som et resultat av at høyere temperaturer leder til økt volum av vann, samt at smeltevann fra isbreer og isfjell kommer til. Dersom havet stiger tilstrekkelig, vil dette kunne tvinge enkelte kystboere til å måtte flytte. I tillegg vil dette være svært kritisk for små øystater, slik som maldivene, som vil kunne trues helt. Om dette påvirker vannforsyninger i tillegg, vil mange kunne drives på flukt.
Dersom temperaturene stiger, forventes også utbyttet fra landbruket å bli mindre, både dersom temperaturen stiger, men hovedsakelig som følge av tørke.
Når klimaet endrer seg skjer det ulike endringer ulike steder i verden. Noen steder blir det mildere, våtere og is og breer smelter, og havnivået stiger. Jordens overflatetemperatur har økt med 0,74 grader de siste 100 år. Blant de siste 12 årene finner vi 11 av de varmeste årene siden globale målinger av lufttemperatur startet i 1850. På våre breddegrader fører et varmere klima med seg mer nedbør, men i tørre områder, som i store deler av Afrika, blir det tørrere. Dette gir umiddelbare utslag med hensyn til matproduksjon, og dermed også livsgrunnlaget for mange.
Med ekstremvær som flom og tørke, påvirkes mange menneskers umiddelbare evne til å skaffe seg mat og vann. Det er ofte de samme områder som før som rammes, men de rammes sterkere enn tidligere. Menneskehelsen påvirkes, det samme gjør dyrenes og plantenes evne til å overleve. Ifølge IPCC ser vi allerede resultater av klimatiske endringer som stammer fra menneskenes handlinger.
