Facebook, 
Twitter og 
RSS
Facebook, Twitter og RSS
FN har vært arena for internasjonale klimaforhandlinger siden 1990-tallet. Her følger en oversikt over FN-organer og avtaler som er sentrale i disse forhandlingene.
I 1988 etablerte FN et ekspertpanel for klimaspørsmål. Panelet består av forskere fra forskjellige land, og har som hovedmål å samle og vurdere all tilgjengelig informasjon om klimaendringer. Rapportene fra Klimapanelet utgjør det faglige grunnlaget for klimaforhandlingene som foregår i FN.
Under Earth Summit i Rio ble det i 1992 vedtatt en Klimakonvensjon. Klimakonvensjonen definerer hva som er hovedmålsetningene for internasjonalt klimaarbeid, og presiserer blant annet at de rike landene har hovedansvaret for klimaproblemet. Rike land blir kalt Vedlegg 1-land.
I dag har 195 land og parter sluttet seg til Klimakonvensjonen, og den har dermed nesten full internasjonal oppslutning.
Klimakonvensjonen definerer imidlertid ingen konkrete mål eller forpliktelser, og er ikke juridisk bindene. Den fungerer først og fremst som et rammeverk og en møteplass for klimaforhandlinger.
Hvert år arrangeres klimatoppmøter for alle som har signert på Klimakonvensjonen. Disse COP-møtene (Conference of the Parties) er konvensjonens øverste organ, og det er her de internasjonale klimaforhandlingene finner sted. I tillegg arrangeres det møter i ulike undergrupper gjennom hele året.
På det tredje COP-møtet i 1997 ble Kyoto-protokollen vedtatt. Gjennom denne avtalen forplikter rike land seg til å kutte klimagassutslipp med i gjennomsnitt 5% sammenlignet med 1990-nivå. Kuttene skal gjennomføres fra 2008-2012.
Kyoto-protokollen trådte i kraft i 2005, og 189 stater har ratifisert avtalen. USA er det eneste Vedlegg 1-landet som ikke har sluttet seg til. Per i dag er Kyoto-protokollen den eneste juridisk bindende internasjonale klimaavtalen.
Land som har signert på Kyoto-protokollen
I følge Kyoto-protokollen forplikter landene seg til å forhandle videre om en ny avtale, som skal tre i kraft etter at den opprinnelige gjennomføringsperioden går ut i 2012. De siste årene har derfor fokus for klimaforhandlingene dreid seg om hvordan en slik avtale skal se ut.
English