Facebook, 
Twitter og 
RSS
Facebook, Twitter og RSS
Flom, tørke og ekstremvær får følger for tilgang til mat og vann, folks helse, flora og fauna, bosetting og industri.
FNs klimapanel (IPCC) fastslår at vi allerede ser konsekvenser av menneskeskapte klimaendringer.
Klimapanelet fastslår med stor sikkerhet at mange naturlige systemer blir påvirket av regionale klimaendringer, særlig temperaturøkninger.
Verdens potensial for matproduksjon forventes å øke ved stigning i global gjennomsnittstemperatur opp til 3 grader Celsius, for deretter å avta etter hvert som ulike nyttevekster mister evnen til å tilpasse seg temperaturøkningen.
Fattige samfunn er særlig sårbare for klimaendringene. De har begrenset tilpasningsevne, og er mer avhengige av klimasensitive ressurser som lokal forsyning av mat og vann.
Afrika: FNs klimapanel forventer at mange afrikanske land vil oppleve reduksjoner i landområder som egner seg for jordbruk, kortere vekstsesong og redusert utbytte. I noen land kan avlinger fra landbruk som er avhengig av regnvann bli redusert med så mye som 50 prosent innen 2020. I tillegg forventer forskerne at varmere vanntemperatur i de store afrikanske innsjøene vil føre til redusert fiske og svekke lokal mattilgang. Fortsatt overfiske vil forverre denne situasjonen.
Asia: Avlingene i Sentral- og Sør-Asia forventes redusert med inntil 30 prosent. Kombinert med raskt voksende befolkning og økende urbanisering vil den høye sultfaren fortsette.
I 2020 vil mellom 75 og 200 millioner afrikanere være utsatt for økte problemer med vanntilgang som følge av klimaendringer. Mengden vann lagret i isbreer og snødekker antas å avta i dette århundret. Dette vil redusere tilgangen til ferskvann i regioner hvor mer enn 1/6 av verdens befolkning bor i dag.
Klimapanelet forventer at klimaendringene vil påvirke millioner av menneskers helse. Land som har minst mulighet til å tilpass
e seg klimaendringene, vil oppleve de mest alvorlige effektene.
Økt underernæring og påfølgende sykdommer vil påvirke barns vekst og utvikling. Klimapanelet venter også flere sykdomstilfeller og dødsfall ved hetebølger, oversvømmelser, stormer, branner og tørke. Dette vil blant annet ramme Sør-Europa, mens mennesker i Nord-Europa vil være mindre utsatt for kuldeperioder framover.
FNs klimapanel regner Arktis som en region som er særlig utsatt for klimaendringene, og tundraen som et særlig utsatt system. Utbredelsen av sjøisen og permafrosten minker i Arktis, samtidig som opptiningen av permafrosten går dypere om sommeren.
Arktiske bosettinger har tradisjonelt høy tilpasningsevne, men både interne og eksterne faktorer utfordrer tilpasningsevnen og truer tradisjonelle levesett.
Kystområder vil være utsatt for økt risiko som følge av klimaendringer og havnivåstigning. Kystområder i utviklingsland vil ha vanskeligere for å tilpasse seg den økte risikoen og også betale for de kostbare tiltakene som skal til.
Industri, bosettinger og samfunn langs kysten, på elvesletter og i områder som er utsatt for ekstreme værforhold, er særlig sårbare for klimaendringene. Dette gjelder særlig industri og samfunn med økonomi knyttet til klimasensitive ressurser og raskt voksende byområder.
Mange millioner flere mennesker vil være utsatt for årlige flommer i 2080. Som følge av økt fare for flom, både fra havet og fra elver, vil flest mennesker være truet på de store, folkerike og tett befolkede deltaene i Asia og Afrika, mens små øyer vil være særlig sårbare.
English