Facebook, 
Twitter og 
RSS
Facebook, Twitter og RSS
Miljøutfordringene til atmosfæren har tradisjonelt vært lokale og hatt begrensede konsekvenser. Men forurensningen til luft har økt i kompleksitet og omfang og er nå et globalt problem som påvirker og angår alle.
Lokale luftforurensninger har hovedsakelig dreid seg om utslipp luft i byer og innendørs luftkvalitet. På regionalt plan er problemet sur nedbør og andre langtransporterte luftforurensninger. På globalt nivå har man sett en økning av klimagasser i atmosfæren, og en uttynning av ozon i stratosfæren.
Atmosfæren blir berørt av så godt som all menneskelig aktivitet. Befolkningsvekst, inntektsøkning, større forbruk og en globalisering av handel og tjenester, forårsaker økt energibruk og transport. Dette forårsaker mere utslipp til atmosfæren. Kildene til disse utslippene skyldes oftere et økt forbruk fra den velstående delen av verdensbefolkningen enn fra tiltak for å dekke de grunnleggende behovene til de mange fattige menneskene i verden.
Miljøproblemer som inntreffer i atmosfæren er kompliserte. Primærforurensninger, som kommer fra utslipp, og sekundærforurensninger, som dannes i atmosfæren, har svært forskjellig oppholdstid og blir transportert forskjellige distanser. Dette er avgjørende for hvor sterke forurensende effekter de har. De stoffene som har kort oppholdstid, påvirker innendørs og lokal luftkvalitet. Stoffer med oppholdstid på flere dager og uker, forårsaker lokale og regionale problemer. De med oppholdstid på uker og måneder kan innvirke på hele kontinenter, og de stoffene med oppholdstid på flere år fører til globale problemer. Noen klimagasser kan forbli i atmosfæren opp til 50 000 år.
Luftforurensninger er et stort problem i flere større byer, spesielt i utviklingsland. Noe av forurensingen er langtransportert, men hovedkildene er ofte lokale. Hvert år dør mer enn to millioner mennesker for tidlig på grunn av innendørs og utendørs luftforurensninger. Selv om luftkvaliteten har økt i mange byer de siste årene takket være forbedret teknologi og gjennomføring av effektive tiltak, er det fortsatt mange som lider under denne forurensningen. Asia er spesielt hardt rammet og mange asiatere puster fortsatt inn høye konsentrasjoner av svevestøv, en alvorlig helsetrussel.
En av årsakene til en økning i svevestøv og andre luftforurensninger er at Asia har fått en bugnende industri som framstiller varer for den globale økonomien - inkludert den norske. Rikere land forflytter sine forurensninger ved å kjøpe varer som er produsert på en mindre miljøvennlig måte i fattigere land. En rapport fra World Wide Fund og Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, viser at en gjennomsnittlig norsk husholdning er ansvarlig for et like stort CO2-utslipp i Kina som en gjennomsnittlig kineser.
Mer enn tre milliarder mennesker er fortsatt avhengig av ved og kull for å lage mat og dekke sine energibehov. Matlaging over åpen ild eller med tradisjonelle ved- eller kullovner fører til høye verdier av innendørs luftforurensning. Kvinner og barn spesielt lider under dette problemet og vi regner med at rundt 1,6 millioner mennesker i året dør for tidlig som følge av dette.
Ozon er en gass som finnes høyt oppe i atmosfæren, men den kan også forekomme på bakkenivå. Nær bakken er ozon en luftforurensning som kan føre til skade på helse, vegetasjon, og materialer. Ozon dannes når nitrogenoksider (NOx) og flyktige organiske forbindelser (VOC) reagerer med hverandre under påvirkning av sollys. Bakkenær ozon er derfor et fenomen som ofte inntreffer om sommeren, når det er sterkt sollys og mye varme. Høye ozonkonsentrasjoner kan blant annet gi nedsatt lungefunksjon, skade bladverket på planter og trær og fører til redusert utbytte fra jordbruk.
Sur nedbør består av svovel og nitrogenoksid, og i motsetning til andre forurensende stoffer, holder disse seg så lenge i atmosfæren at de kan forflytte seg tusenvis av kilometer. Rundt 90 prosent av svovel- og nitrogennedfallet i Norge kommer fra andre land. Sur nedbør blir til når man forbrenner fossilt brensel, og kan forårsake forsurning av vassdrag, som leder til dårligere levekår for fisk og andre vannlevende organismer. Sur nedbør har også hatt negative konsekvenser for skogområdene i mange deler av verden. I Europa er sur nedbør et grenseoverskridende problem, og man har derfor sett at det er viktig å samarbeide om og redusere de totale utslippene av svovel og nitrogen. Gøteborgprotokollen er et viktig redskap i kampen mot forsurning.
Mange luftforurensende stoffer forårsaker også en hurtigere nedbryting av materialer og historiske bygninger. Svoveldioksid spiser på Indias Taj Mahal, Kairos forurensning ødelegger de egyptiske pyramidene og Michelangelos David klarte seg dårlig i Firenzes luftkvalitet.
Man ser i dag tydelige tegn på at miljøgifter har samlet seg opp i næringskjeden, og påvirker menneskers og dyrs helse. De høyt oppe i næringskjeden er spesielt utsatt, inkludert mennesker. Miljøgifter er kjemikalier som er lite nedbrytbare, kan hope seg opp i levende organismer og er giftige. Miljøgifter er et globalt problem. Noen har kort oppholdstid i atmosfæren, men kan gjøres flyktige igjen og dermed reise over lange distanser. Mange av disse forurensningene føres med luften men videreføres også via næringskjedene og hoper seg opp i polarområdene. I følge Norsk Polarinstitutt har man funnet spor av miljøgifter i hele det arktiske miljøet, og noen typer miljøgifter har trolig svekket immunsystemet hos en rekke arter, blant annet isbjørn og polarmåke.
Ozonlaget beskytter mot ultrafiolette stråler fra solen og begrenser mengden stråler som når ned til jordens overflate. En fortynning av ozonlaget fører til økt stråling, som har skadelige effekter på øyne, fører til flere tilfeller av hudkreft og svekker immunforsvaret og kan dermed være et alvorlig helseproblem.
Hullet i ozonlaget over Antarktis hadde størrelsesrekord i 2000, 2003 og 2006, til tross for at bruken av ozonnedbrytbare stoffer har gått kraftig ned de siste tjue årene. I 2006 var hullet 70 ganger større enn Norges totale landareal. De landene som lider mest under uttynningen av ozonlaget er deler av Chile, Argentina, Australia og New Zealand. Likevel kan man kalle kampen mot ozonreduserende stoffer en suksesshistorie. Takket være rask handling og et føre-var prinsipp med opprettelsen av Montrealprotokollen, fikk man bremset bruken av disse stoffene og forhindret enda større skade. Til tross for effektive tiltak, regner man ikke med at Ozonlaget vil være fullstendig friskmeldt før mellom 2060 og 2075.
English