Dersom vi kaster et blikk bakover i tid kan vi se den gradvise utvikling og forandring vi mennesker har påført naturen. Miljøproblemene er ikke noe nytt fenomen, men det var først etter den industrielle revolusjon at de for alvor fikk konsekvenser for miljøet og menneskene.
Tidligere var miljøutfordringene av lokalt eller regionalt omfang, og effektene, samt tiltakene som ble innført, hadde forholdsvis rask virkning. Dette forandret seg etter den industrielle revolusjonen, og problemene ble gradvis av global karakter. I dag er omfanget av mange av miljøproblemene våre ikke bare noe som innvirker på de landene som skaper dem, men de har innvirkninger også globalt, slik som med spredningen av miljøgifter, tap av det biologiske mangfoldet og klimaendringer. Endringene vi ser i naturen har også blitt mer gradvise, slik at noen av oss, avhengig av hvor vi bor i verden, kanskje ikke registrerer dem før det har gått en stund.
Men endringene har skjedd. De siste årene har vi sett en økning i ekstremvær, hetebølger, flom, tørke og matmangel. I følge FN flykter flere mennesker i dag fra naturødeleggelser som kommer av klimaendringene enn fra krig og konflikter.
Det biologiske mangfoldet forsvinner raskere enn noen gang før - dersom vi turer fram som vi gjør i dag, er det en god sjanse for at mer enn tretti prosent av jordas arter forsvinner i løpet av de neste 25 årene. Mange av de kjemikaliene vi har benyttet i hverdagen vår, og som vi har brukt i mange tiår, finner vi plutselig igjen i naturen, langt fra der de ble ble produsert, og de hoper seg opp i næringskjeden.
Vi i Norge blir ikke rammet like hardt som mange andre steder i verden, selv om vi forsyner oss med en stor del av kaka, slik som resten av de rike landene i verden. Menneskenes økologiske fotavtrykk øker og presser stadige flere tålegrenser i naturen. For nordmenns del synes våre fotavtrykk i stadig større grad i andre land, takket være vårt økende forbruk, investeringer i utenlandsk industri og global handel.
Klimaendringer og andre miljøufordringer rammer urettferdig. De treffer oftest og hardest de som har minst skyld. Det er de fattige landene som er mest utsatt, ikke bare fordi de er fattige og dermed ikke har muligheten til å tilpasse seg like godt endringene som kommer, men fordi de ofte bor i land som på grunn av beliggenhet vil rammes hardere av tørke, flom og klimaendringer enn de rikere landene. De har også ofte dårlig tilgang til informasjon og teknologi.
Det er de fattige landene som også rammes hardest når det biologiske mangfoldet og økosystemene blir truet, fordi de er mer direkte avhgengig av naturen for sitt livsgrunnlag enn de som bor i rikere land. Det er de fattige landene som ender opp med i-landenes farlige avfall fordi de ikke har et like strengt regelverk og ofte lider under korrupsjon. FNs tusenårsmål, hvis hensikt er fattigdomsbekjempelse er et viktig verktøy for å gjøre om på disse problemene.
Kartet over viser landenes avhengighet av inntekter fra landbruk, og land med høy forekomst av fattigdom. En økonomi som er sterkt avhengig av landbruk, og er fattig, er mer sårbar for miljøforandringer slik som tørke og flom.
Miljøsaken er komplisert. Selv om vi vet en god del om hvordan våre aktiviteter på jorda vil innvirke på den framtidige miljøtilstanden, er det mye vi ikke har nok innsikt i til å gi nøyaktige svar på. Samspillet mellom forskjellige menneskapte og naturlige drivkrefter er mangfoldig og det er vanskelig å bedømme hvor jordas tålegrenser går. Hvor lenge kan vi holde på som vi gjør før det får alvorlige konsekvenser?
I tillegg til dette kommer de selvforsterkende effektene av klimaendringene og miljøproblemene. Et eksempel er en økning av vanndamp i atmosfæren når det blir varmere. Vanndamp i seg selv har en betydelig drivhuseffekt, og gjør dermed jorda enda varmere – noe som igjen leder til enda mer vanndamp i atmosfæren.
Fordi det i mange tilfeller er umulig for oss å forstå de totale miljøkonsekvensene av våre aktiviteter, er det viktig å handle etter føre-var prinsippet når det er usikkert hvor alvorlige konsekvensene blir.
Vi vet med sikkerhet at vi ikke kan kjøre det løpet vi kjører nå. Mennesker kan legge press på jordens ressurser og slippe ut miljøgifter og klimagasser, uten at vi nødvendigvis merker noe til effektene av våre aktiviteter umiddelbart. Men vi har begynt å se foruroligende endringer i klimasystemet på grunn av våre utslipp av klimagasser, og vi ser også at klimaendringene gir globale ringvirkninger i økosystemene.
Globale utfordringer krever globale tiltak og internasjonale avtaler. Mange land arbeider seriøst for å takle miljøutfordringene. Samtidig bidrar internasjonalt samarbeid, ofte ledet an av FN, som pådriver og tilrettelegger for felles tiltak som fører fram. En av suksesshistoriene er Montrealprotokollen, som setter konkrete mål for reduksjon og stans av ozonreduserende stoffer. Kyotoprotokollen, som skal sette begrensninger på utslipp av klimagasser, har også hatt effekt, om enn i varierende grad fra land til land.
Vi må være klar over at selvom vi innfører tiltak i dag, vil det ta langt tid å snu trendene slik at problemene blir mindre – og dersom vi venter vil det ta mye lenger tid å bremse utviklingen. Derfor det er viktig å handle nå.