Facebook, 
Twitter og 
RSS
Facebook, Twitter og RSS
Naturkatastrofer som tørke og flom har preget kloden siden tidenes morgen. Hvordan vi forvalter vannet og vårt miljø har mer å si enn vi kanskje tenker over.
Vi har sett stadig flere flomkatastrofer i Europa de siste årene. Flere mener menneskeskapte klimaendringer må ta mye av skylden.
Kommer det mye regn, blir det flom. Det er det lite vi kan gjøre noe med. Men hvor omfattende flommen blir kan menneskene være med å bestemme. Leirgrunn, tynne jordlag eller bart fjell tar til seg lite vann, noe som gjør at vannet vokser fort, og det blir fortere flom. Sjøer, myrer og tykke jordlag suger til seg vann og forsinker eller forhindrer dermed oversvømmelser.
Asfalt, bebyggelse og dyrket jord tar til seg lite vann, og på den måten er menneskene med på å øke flomfaren I verden. I Sentral- Europa, som ble hardt rammet av flom sommeren 2002, blir mange elver forsøkt omgjort til kanaler. Elvene blir gjort smalere og dypere, noe som gjør konsekvensene større når det først flommer over. I tillegg blir skoger hogd ut, asfalt lagt og myrer drenert. Bare i Tyskland blir et område tilsvarende 150 fotballbaner dekket av asfalt hvert år.
Konsekvensene i Sentral-Europa blir da også enorme. Elvene trosset løpene menneskene hadde bygget til dem, og tok raskeste vei. Noe som både tok liv og påførte tyskere, tsjekkere og østerrikere enorme materielle skader. Byer ble erklært katastrofeområde og mennesker ble evakuert fra hjemmene sine.
Også Norge har opplevd flom, men konsekvensene har sjelden vært dramatiske. Fattige land blir ofte hardere rammet av naturkatastrofer fordi de har dårlig beredskap, tett befolkning og skittent vann som sprer sykdommer. Et eksempel er Mosambik, et svært fattig land som sommeren 2000 ble hardt rammet av flom.
Dødstallene etter flommen ble høye, mange ble rammet av malaria- og koleraepidemier, infrastruktur, skole og helsestasjoner ble ødelagt av vannmassene, og miner fra borgerkrigen ble båret med flomvannet til områder som tidligere var blitt klarert som minefrie. Demokratiseringsprosessen som var i gang da flommen brøt ut ble også truet. Store landbruksområder i landet ble vasket unna, noe som ga matmangel i et allerede prøvet land.
Mosambik er et land som også har opplevd tørkeperioder. For selv om vi har mye vann på jorden, har ikke alle like mye.
Samlet sett har vi nok vann til alle, men fordelingen er ujevn. Mens vi i Norge har mer vann enn vi klarer å forbruke, har mange utviklingsland for lite. Bare rundt halvparten av vannressursene som finnes i verden anses som utnyttbare i praksis. I dag bruker vi omtrent 15% av disse ressursene. Den antatte befolkningsveksten som vi har foran oss, og det økende forbruket økt velstand fører med seg, gir grunn til bekymring om hvorvidt vannressursene er store nok eller ikke.
Minsket forbruk og mindre forurensing vil bli en nødvendighet dersom man skal klare å skaffe nok vann - til alle.
English