Facebook, 
Twitter og 
RSS
Facebook, Twitter og RSS
Verdens byer vokser. Over halvparten av verdens befolkning bor nå i by og en av de største utfordringene er å skaffe vann nok til alle.
Vann er også en ettertraktet vare og det er nå slaget om distribusjonen av vannressursene står. Hvem som har kontrollen over vannet avgjør pris og tilgang. Å sørge for vann i husholdningene, skape et system hvor alle i fellesskap betaler for vannet, redusere forurensning og forbedre de sanitære forholdene er andre nøkkelspørsmål.
Forstaden George i utkanten av hovedstaden Lusaka består av et gjørmehull av hus. Her bor 100 000 mennesker, nye flytter daglig inn. I urbane områder som George er forurenset vann en trussel mot helsen. Forurensningene kommer fra industrier i nærheten, men også fra utilstrekkelige sanitære forhold og ukontrollerte søppelhauger med husholdningsavfall. I den tettbefolkede forstaden samles avfallet i grunne grøfter utenfor husene. Nye vaskesteder og kraner for rent vann er blitt bygd i slitesterk betong. På kranene sitter store låser for å hindre at delene blir stjålet og for at bare de som betaler skal ha adgang til vannet.
- Et annet problem er spillet av vann. 55 prosent går tapt. Her må vi bli bedre, sier Francis Mwage som arbeider i MAWAC, et prosjekt som gjennomføres i samarbeid mellom FNs Bosettingsprogram (UNHabitat) og FNs miljøvernprogram (UNEP).
Hvem som eier distribusjonen av vann er et avgjørende demokratisk problem for menneskene i George. I mange land i Sør betaler man ofte mange ganger mer for vannet i slumområdene enn i middelklasseområdene. Problemet er at slumstedene ikke er tilsluttet det kommunale vann-nettet, og det kan blant annet lede til at mennesker må kjøpe vannet sitt fra ambulerende selgere som tar overpris. Dessuten er det dyrere vannet ofte forurenset.
- I George har man funnet en løsning; prosjektet drives gjennom Lusaka Sewerage Company, et privat selskap, men det står under kommunens kontroll, sier Francis. Ingen prisforhøyelse kan foretas uten kommunens godkjennelse, og det regulerer prisnivået. Åtte borehull forsyner bydelen med vann som oppbevares i store moderne cisterner. Kontrollen skaper muligheter til å gi innbyggerne tilgang til vann til en rimlig pris, men bevisstheten må styrkes:
- Hittil har problemet vært å få alle til å forstå at man må betale. Tidligere har vannet vært gratis og har vært betraktet som en gave fra gud. Men skal vi klare å skaffe til veie rent vann, bygge dreneringer og gi bra sanitære forhold må alle betale. Som det er nå, er det bare 15 000 husholdninger som betaler. Om alle betaler, blir det billigere, noe vi forsøker å påpeke hver gang vi samler representantene for beboerne. Målet er å få folk til å kjenne seg delaktige i prosjektet og få dem til å innse at det fins muligheter til å klare problemet med vannforsyningen.
English