Facebook, 
Twitter og 
RSS
Facebook, Twitter og RSS
Rent vann og grunnleggende sanitære forhold er en forutsenting for god helse. Helsefarlig vann og dårlige sanitærforhold er årsak til nesten 80 prosent av all sykdom globalt. Samtidig blir tilgangen til rent vann blir stadig lavere.
Omtrent en tredjedel av verdens befolkning bor i land med vannmangel. 1,1 milliarder mennesker, eller en sjettedel av jordens beboere, har ikke tilgang til rent vann i det hele tatt. 2,6 milliarder mennesker, eller 40 prosent av jordas befolkning, mangler tilgang til tifredsstillende sanitære forhold. 42 000 mennesker dør hver uke av sykdommer forbundet med dårlig vannkvalitet og mangel på grunnleggende sanitære forhold og hele 980 millioner barn mangler fortsatt rent vann og toaletter. Bedrede forhold er nødvendig både for å minske personlige lidelser og for å oppnå bærekraftig utvikling.
Ikke alle mennesker har tilgang til dusj og badekar som her i Norge, men det finnes flere måter å bli ren på! Foto: FN
I Norge er de aller fleste husstander tilknyttet et vannverk, som sørger for at vi får rent vann fra springen. I motsetning til dette dør 2.2 millioner mennesker hvert år av sykdommer som skyldes manglende tilgang til rent drikkevann. De fleste av disse er barn. I Afrika har tørke forårsaket sultkatastrofer og sykdommer.
I de senere årene har også andre deler av verden hatt en lavere tilgang til ferskvann, spesielt i Sør-Asia, men også i vestlige land. Det er ikke bare mangel på vann som er livstruende. Urent drikkevann forårsaker sykdommer som uten medisinsk hjelp kan gi alvorlige konsekvenser. Tyfus, kolera, difteri og diaré er de vanligste sykdommene som spres gjennom vann, og i tillegg kan urent vann gi infeksjoner og malaria.
I Norge sørger 2900 renseanlegg for at avløpsvannet renses før det slippes ut i elver, innsjøer og kystvann. Mange steder i verden finnes det ikke renseanlegg, og kloakken slippes ut ubehandlet.
Omtrent 90 prosent av kloakk og 70 prosent av industriavfall i utviklingsland slippes ut uten noen behandling og forurenser ofte brukbare vannressurser. Urent vann og utilfredsstillende sanitærforhold forårsaker rask spredning av sykdommer. Diaré, som skyldes urent vann, utilfredsstillende sanitærforhold og dårlig hygiene, har det siste tiåret tatt livet av flere barn enn det totale antallet mennesker som er blitt drept i væpnede konflikter siden andre verdenskrig.
Å vaske hendene med såpe og vann kan redusere diaréforekomsten med en tredjedel. Opplæring om hygiene er derfor en viktig del av strategien for å redusere sykdomstilfellene.
Helse, fattigdom og utvikling henger nøye sammen. En bedret folkehelse har stor betydning for et lands økonomiske utvikling, som igjen er en viktig faktor i fattigdomsbekjempelse. Hvis dagens vannforbruk fortsetter vil to av tre mennesker i verden bo i områder med vannproblemer innen 2025. Derfor er det viktig med en umiddelbar innsats for å snu trenden.
Da FN i år 2000 nedfelte åtte tusenårsmål for å bekjempe fattigdom innen år 2015, var derfor halvering av antall mennesker uten tilgang til rent drikkevann ett av dem. Under verdenstoppmøtet i Johannesburg i 2002 ble det enighet om at også andelen mennesker uten tilgang til grunnleggende sanitære forhold skal halveres.
Vannressursforvaltning ble identifisert som et nøkkelområde under toppmøtet, med påfølgende forpliktelser på både nasjonalt og internasjonalt nivå. Den norske regjeringen har derfor uttalt at de vil øke satsingen på ferskvann i utviklingssamarbeidet i årene som kommer.
Hvert år trengs det 1250 milliarder kroner for å møte de fattige landenes behov for vannforsyning, rensing og irrigasjon. Dette er over dobbelt så mye som investeres i dag. Det er det internasjonale samfunn som må ta ansvar for den finansielle hjelpen, og under toppmøtet i Johannesburg lovet daværende statsminister Bondevik å øremerke 375 millioner kroner over tre år til oppfølging av målsettingene.
Norsk bistandspolitikk bygger på et prinsipp om at mottakerlandet selv skal fastsette prioriteringer og strategier for samarbeidet. Det multilaterale systemet kan i tillegg tilby felles strategier og eksperthjelp, og samarbeider på tvers av ulike typer utviklingsorganisasjoner for å oppnå helhetlige løsninger. For å nå den internasjonale målsettingen om vann og sanitære forhold, må dessuten FN-systemet ta en lederrolle for at handlingsprogrammer koordineres, overvåkes og oppfølges. Konfliktløsning om hvem som kan bruke vannet, en helhetlig vurdering av økosystemet og brukernes, ikke minst kvinnenes, deltakelse i beslutningsprosssene, er noen av hovedelementene i den internasjonale strategien om vannressursforvaltning.
English