Facebook, 
Twitter og 
RSS
Facebook, Twitter og RSS
De siste hundre årene har verdens befolkning blitt tredoblet. I samme periode har verdens vannforbruk blitt seksdoblet. Spesielt kritisk er det for dem som er avhengig av grunnvann.
Noen må spare mer på vannet...
Vann er en fornybar ressurs som følger et kretsløp kalt den hydroliske sirkel. Det finnes like mye vann i dag som da jorden ble skapt, men det er mye større press på bruken av vannet. Det var nok vann i år 1900 da verdens befolkning var på ca. 2 milliarder mennesker. I dag er planeten befolket av 6 milliarder mennesker og forbruket er helt på bristepunktet. Hvis det forbruksmønsteret vi har i dag fortsetter vil to tredjedeler av verdens befolkning være utsatt for vannknapphet når vi kommer til år 2025. Da skal samme vannmengde også dekke behovet til ytterlige 3 milliarder mennesker.
98 % av vannet på kloden er saltvann. Det vil si at det er kun er noen få prosent av vannet i verden som er ferskvann og av det er mye bundet opp i isbreer på Antarktis og Grønland. I dag bruker menneskene allerede 54 % av alt vann som er tilgjenglig i elver, innsjøer og grunnvann. I 2025 vil tallet være 70 %, men det er hvis man kun tar høyde for befolkningsveksten alene. Hvis forbruket menneskene har i dag skal fortsette å stige like raskt i årene fremover, vil menneskene alene bruke 90 % av alle ferskvannsressurser. Dette overlater 10 % som annet dyre- og planteliv må konkurrere om.
Tilstanden til verdens ferskvannsressurser og nedgangen på kvaliteten og kvantiteten på vannet, kan vise seg å bli en av de viktigste temaene i internasjonal miljø og utviklingspolitikk de kommende årene.
...enn andre.
Jordbruk står for mer enn 70 % av verdens ferskvannsforbruk, hovedsaklig til kunstig vanning av jordbruksavling. I Asia og Afrika er tallet på nærmere 80 %. Å dyrke noe krever i det hele tatt veldig mye vann. For å dyrke ett tonn korn trenger man 1000 tonn vann.
Behovene i jordbruket kommer til å øke kraftig i årene fremover. Befolkningsveksten vil kreve en enorm økning i matproduksjon i forhold til den vi har i dag, og etter all sansynlighet vil dette dyrkes på kunstig vannede jordbruksland. De fleste systemene for kunstig vanning er også uhyre ineffektive, noe som fører til en massiv sløsing av vann. Globale beregninger viser at rundt 60 prosent av vannet aldri når avlingen, men fordamper eller blir overflatevann.
Det at jordbrukere vanligvis betaler små summer for vannet de bruker, stimulerer ikke akkurat til å forbedre vanningsteknikken. Dette er mulig gjennom at myndigheter verden over subsidierer vann, som holder prisene kunstig lave. Over hele verden gir myndighetstøtten muligheten til å selge vann til kunstig vanning for mye mindre enn det egentlig koster. Disse lave prisene og subsidiene opprettholder den ineffektive vanningen og hindrer folk å utvikle og ta i bruk mer effektive metoder.
Blant den rike befolkningen i verden vokser forbruket i husholdningen kraftig, på grunn av et utall av hjelpemidler i husholdningen og hagevanning. I Norge bruker man gjennomsnittlig 250 liter vann pr. person pr. dag. Det samme tallet for befolkningen i utviklingsland er 10 liter. I slumområdene i mange land i Afrika betaler de faktisk fem ganger så mye for en liter vann, som det de gjør i USA.
Allerede i dag har en tredjedel av verdens befolkning et overforbruk av vann. Det vil si at de bruker mer ferskvann enn det naturen klarer å bringe tilbake hvert år.
Hver gang en nordmann skyller ned i toalettet brukes det like mye vann som det et menneske i et u-land bruker på en hel dag for å vaske seg, gjøre rent, lage mat og drikke. Ofte må kvinner og barn på landsbygda i u-land gå milevis for å skaffe de dyrebare dråpene med vann.
Europa og Nord Amerika er foreløpig de eneste regionene hvor det brukes mer vann i industrien enn i jordbruket. Her er gapet enormt: 59 % av det totale vannforbruket i den rike delen av verden brukes i industrien, mot 8 % av totalen i de fattigste landene i verden.
De rike landene for 80 % av produksjonen av farlig avfall som kan forgifte vannressursene, men i-landene har bedre teknologi for å ta seg av avfallet. I u-landene blir 70 % prosent av alt industrielt avfall dumpet ubehandlet i vann, noe som har katastrofale følger for blant annet drikkevannet.
Med de nåværende trendene vil bruken av vann i industrien mer enn doble seg fram mot 2025. Dette vil føre til en firedobling av forurensende utslipp.
Grunnvann forsyner en tredjedel av verdens befolkning, og er den eneste vannkilden til mange folk som bor utenfor de urbane områdene i mange deler av verden. Overdreven utnyttelse av grunnvannet, i mengder større enn naturens evne til å fornye grunnvannskildene, er nå et utbredt problem i deler av den arabiske halvøy, Kina, Mexico, India, det tidligere Sovjetunionen og USA. Vannspeilet har falt med opptil ti meter på flere steder hvor det er stort forbruk av grunnvann.
Grunnvannsressursene i Vest-Asia og Den arabiske halvøy er spesielt utsatt, fordi volumet vann som blir hentet ut, her overstiger kraftig det som naturlig kommer tilbake. Dette truer distribusjonssystemene for vann, som har blitt brukt i tusenvis av år.
Bedre bruk av vannressursene er en vei å gå for å møte fremtidens vannknapphet og forhindre at vi skader det akvatiske økosystemet ytterligere. På kort sikt kan mer effektiv bruk av vannet vi har øke ressursene kraftig. Men effektiv bruk av vann er ikke nok. Det må også politiske retningslinjer til som forandrer måten vi forbruker vann på.
English