Facebook, 
Twitter og 
RSS
Facebook, Twitter og RSS
I 2015 vil 15 prosent av befolkningen i utviklingsland leve for under 1,25 dollar om dagen, viser prognoser fra Verdensbanken. Det er godt under målsetningen til tusenårsmål 1.
Tusenårsmål 1: Utrydde ekstrem fattigdom og sult
*I 2008 oppjusterte Verdensbanken grensen fra 1 dollar til 1,25 dollar (målt i 2005-priser).
Fra 1990 til 2005 falt antallet mennesker som levde for under 1,25 dollar om dagen fra 1,8 milliarder til 1,4 milliarder. Prosentvis gav det en reduksjon fra 46 prosent til 27 prosent.
Etter at finanskrisa slo til for fullt fra 2008, har fremgangen vært mindre. Årsaken til dette er at prisen på råvarer har sunket, og det har vært mindre handel og blitt gjort færre investeringer. Likevel har utviklingsland klart å opprettholde den vekstøkningen som må til for at de på sikt skal kunne klare å nå tusenårsmål 1.
Prognoser fra Verdensbanken viser altså at andelen som lever under fattigdomsgrensen vil være på 15 prosent i 2015. Målet for tusenårsmål 1 var opprinnelig å redusere andelen som levde for 1,25 dollar om dagen til 23 prosent.
Dersom prognosene fra Verdensbanken oppfylles, vil antallet mennesker som lever under 1,25 dollar om dagen falle under 900 millioner mennesker.
Statistikken FN opererer med for det første av tusenårsmålene stammer fra 2005. Oppgaven med å overvåke fattigdomsreduksjonen er vanskelig på grunn av mangel på kvalitetssikrede kartlegginger gjennomført på et jevnt grunnlag, forsinkelser i resultatrapporteringer og mangelfull dokumentasjon for hvilke analysemetoder som er blitt brukt på landnivå.
Mellom 2007 og 2009 ble data som dekket kun 20 prosent av befolkningen i land i Afrika sør for Sahara samlet, analysert og spredt videre. Det sier seg selv at det er vanskelig å bygge gode hjelpeprogrammer og skaffe penger til disse når man ikke vet hvilken jobb man står ovenfor og hvor mange som trenger en eller annen form for støtte.
Statistikken fra 2005 viser at noen verdensregioner allerede har klart å nå tusenårsmålet. Det er Sørøst-Asia og Øst-Asia. Derimot var flere blitt fattige i Vest-Asia og Kaukasus og Sentral-Asia. I tusenårsmålsammenheng består gruppen Vest-Asia av land på den arabiske halvøya.
Årsaken til at flere ble fattige i Kaukasus og Sentral-Asia etter 1990 må sees i sammenheng med Sovjetunionens sammenbrudd.
Kina er den største årsaken til at tusenårsmålet nås i Øst-Asia, som også omfatter Sør- og Nord-Korea, samt Mongolia. Til 2015 er det antatt av kun fem prosent av Kinas befolkning vil leve for under 1,25 dollar dagen.
Også i India går tallene i riktig retning. Ifølge prognosene vil 22 prosent av Indias befolkning leve for under 1,25 dollar dagen i 2015. I 1990 gjaldt dette 51 prosent av befolkningen.
Mellom 1990 til 2005 ble antallet som levde for 1,25 dollar om dagen i Kina og India til sammen redusert med 445 million mennesker. Fram til 2015 vil de bli fulgt av ytterligere 320 millioner mennesker.
Det vil si at siden 1990 fram til 2015 vil 775 millioner mennesker i Kina og India ha fått et bedre livsgrunnlag.
En kvinne på Øst-Timor bærer steiner fra en nærliggende landsby som skal brukes i byggearbeid. Mange land sliter med å skape nok arbeidsplasser til mennesker i arbeidsdyktig alder. På verdensbasis er det kun 40 prosent av kvinnene i utviklingslandene som har betalt arbeid utenfor landbrukssektoren. UN Photo/Martine Perret
Tusenårsmål 1 har også som mål å oppnå full sysselsetting og skikkelig arbeid til alle, også kvinner og unge mennesker. Selv om verdensøkonomien nå er på vei framover etter finanskrisa som slo ut i 2008, er det klart at mange utviklingsland ikke klarer å skape nok arbeidsplasser til befolkningen som er i arbeidsdyktig alder.
Tall fra ILO viser at i 2009 levde en av fem arbeidere og deres familier for under 1,25 dollar om dagen. Det betyr at selv om forsørgeren eller forsørgerne i familien arbeidet, tjente de ikke mer enn at de lever i ekstrem fattigdom.
En grov prognose viser at 40 millioner mennesker flere enn det man hadde anslått i tidligere prognoser, levde i ekstrem fattigdom i 2009 som følge på grunn av finanskrisen.
Figuren viser hvor mange som sulter (grønn) i utviklingslandene i ulike tidsperioder. Den røde linjen viser prosentandelen av underernærte mennesker i utviklingslandene i samme periode. Statistikken er hentet fra tusenårsmålsrapporten for 2011.
Andelen mennesker i utviklingsland som sulter har holdt seg stabil i perioden 200 til 2007. Dette til tross for at andelen mennesker som lever i ekstrem fattigdom er blitt redusert.
Basert på dette, og sett i lys av finanskrisa og økende matpriser, vil det bli vanskelig å nå dette delmålet av tusenårsmål 1. Andelen mennesker som lider av kronisk sult er på 16 prosent.
I løpet av året skal FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) gjennomføre en større granskning av årsakene til dette tilsynelatende avviket for å forbedre strategier som skal redusere antallet som sulter i fremtiden.
Sannsynligvis vil Sørøst-Asia, Øst-Asia, Latin-Amerika og Karibia klare denne delen av tusenårsmål 1. Men det er stor forskjell mellom landene i hver region. Kina er igjen et eksempel på et land som har hatt stor fremgang. I Sørøst-Asia er det Indonesia og Filippinene som trekker opp gjennomsnittet i regionen.
Det er dessverre mindre sannsynlig at Afrika sør for Sahara vil klare å nå målet om å halvere andelen mennesker som sulter fra 1990 til 2015.
Siden 1990 har andelen barn under fem år i utviklingsland som er underernært blitt redusert fra 30 prosent til 23 prosent i 2009. Det betyr at nærmere en fjerdedel av barn under fem år i utviklingsland er underernært.
Barn er underernærte som følge av en kombinasjon av flere årsaker; mangel på mat av kvalitet, mangelfull praksis når det kommer til mating, gjentakende angrep fra smittsomme sykdommer og gjennomtrengende underernæring.
Lav fremgang på et eller flere av de andre tusenårsmålene er med på å bidra til det høye antallet barn som lider av underernæring. Mangel på sanitære anlegg fører til dårlige sanitære forhold som resulterer i at mange barn får av sykdommer som diaré, som igjen bidrar til høy utbredelse av underernæring.
I Sør-Asia er 43 prosent av alle barn under fem år underernærte. En årsak til dette er at mange av barna ikke veier mer enn 2500 gram ved fødselen, hvilket gjør det vanskelig for dem å nå riktig kroppsvekt senere. Et annet problem er mangel på sanitære anlegg i denne verdensdelen. Kun 36 prosent av befolkningen her har tilgang til gode sanitæranlegg.
Det er mer sannsynlig at barn fra fattige familier er underernærte enn barn fra bedrestilte familier. Samtidig er det liten framgang for å redusere utbredelsen av underernæring blant de fattigste familiene.
I Sør-Asia har det i perioden 1995 til 2009 knapt vært noen framgang for å redusere underernæring blant barn i fattige familier. Derimot er utbredelsen av underernæring blant de 20 prosent rikeste familiene i regionen redusert med en tredjedel.
Det er dobbelt så stor mulighet for at barn som vokser opp i rurale områder enn fra urbane områder i utviklingsland er underernærte. Det er derimot funnet liten forskjell på underernæring mellom jenter og gutter.
English