Facebook, 
Twitter og 
RSS
Facebook, Twitter og RSS
Mens tusenårsmål 2 har som mål å få alle barn til å fullføre grunnskolen, har tusenårsmål 3 som mål å sørge for at alle jenter liksom gutter får full skolegang.
Tusenårsmål 3: Sørge for full likestilling* i grunnskolen innen 2005, og innen alle utdanningsnivåer innen 2015.
*Statistikken måles i antall jenter som begynner på skolen per 100 gutter. Likestilling mellom jenter og gutter ansees å være nådd når tallene er 97 opp til 103 per 100. Altså for eksempel 97 jenter per 100 gutter. Eller 103 jenter per 100 gutter, eller motsatt.
Statistikken viser hvor mange jenter per 100 gutter som går på barneskole, videre skolegang og høyere utdannelse. Statistikken er hentet fra tusenårsmålsrapporten for 2011. Montasje: FN-sambandet.
Tusenårsmål 3 nådde ikke sitt første delmål til fristen i 2005. Målet var å sørge for full likestilling i grunnskole og videregående skole. Så langt er man ennå ikke kommet i mange utviklingsland, men gapet mellom antallet jenter og gutter som går på skole, er blitt mindre på ti år.
Så langt har kun tre utviklingsregioner klart å nå det første delmålet; Kaukasus og Sentral-Asia, Sørøst-Asia, Latin-Amerika og Karibia. I Øst-Asia er det faktisk flere jenter enn gutter som begynner på og fullfører grunnskolen.
Lengst unna fra å nå målet om full likestilling i grunnskolen er land i Oseania, Afrika sør for Sahara og Vest-Asia.
Når det gjelder videregående utdanning, det vil si ungdomsskole og videregående skole, har regionene Kaukasus og Sentral-Asia, Nord-Afrika og Sørøst-Asia oppnådd målet om full likestilling her.
Det samme har Øst-Asia og Latin-Amerika og Karibia, men her er det flere jenter enn gutter som fullfører skolen på dette nivået.
Samtidig har det vært en negativ utvikling i Afrika sør for Sahara. I 1998/1999 tok 82 jenter per 100 gutter ungdomsskolen og videregående skole, samtidig tok 67 jenter per 100 gutter høyere utdanning. Nå er disse tallene sunket til 79 jenter per 100 gutter og 63 jenter per 100 gutter.
Når det kommer høyere utdanning er det stor forskjell på kjønnsfordelingen mellom regionene. I Afrika sør for Sahara, Sør-Asia, Oseania og Vest-Asia er det langt flere gutter enn jenter som tar høyere utdanning.
Nord-Afrika og Øst-Asia har nådd tusenårsmålet om å fjerne kjønnsforskjellene i høyere utdanning. Mens i Kaukasus og Sentral-Asia, Sørøst-Asia og Latin-Amerika og Karibia tar langt flere jenter enn gutter høyere utdannelse.
Kvinner er viktige arbeidere, men de får ikke alltid lønn for arbeidet de utfører. Men siden 1990 er andelen kvinner som har en betalt jobb utenfor landbrukssektoren økt fra 35 prosent til nesten 40 prosent i 2009 på verdensbasis.
Selv om prosentandelen fortsatt er lav i Sør-Asia og Afrika sør for Sahara, har disse to regionene hatt størst fremgang sammen med Latin-Amerika og Karibia. Det har også vært fremgang i Vest-Asia, mens det ikke har vært noen endring i Nord-Afrika siden 1990.
Både i Vest- og Sør-Asia og Nord-Afrika har under 20 prosent av kvinner der en betalt jobb utenfor landbrukssektoren.
Finanskrisen rammet også kvinner i større grad enn menn. Etter at verdensøkonomien kom seg igjen, har arbeidsledigheten blant menn sunket raskere enn blant kvinner. Ettersom arbeidsledigheten blant kvinner var høyere enn blant menn, vil det mest sannsynlig forbli en ulikhet mellom menn og kvinner i noen regioner framover.
Utdannelse til kvinner er viktig. F.eks er har barn som har mødre med noe utdannelse mindre risiko for å dø før de fyller fem år. Les mer om barnedødelighet og tusenårsmål 4. Disse kvinnene i Liberia lærte i 2008 å lese og matematikk. UN Photo/Christopher Herwig
Siden i fjor har andelen kvinner som velges inn som representanter til parlamenter på verdensbasis økt med fattige 0,3 prosent til 19,3 prosent. Men dette er altså det beste tallet noensinne. Tilbake i 2000 utgjorde kvinner bare 14 prosent av verdens parlamentarikere.
På begynnelsen av 2011 besatt kvinner 30 prosent eller mer av setene i 25 lands parlamenter. I syv av disse landene utgjorde kvinnene 40 prosent eller flere. Som i fjor leder Rwanda (56,3 %) an foran Sverige (45 %), mens Sør-Afrika (44,5 %) i år har tatt tredjeplassen etter årets valg.
I 48 land utgjør kvinner mindre enn 10 prosent av representantene i parlamentet. I ni land finnes det ingen kvinnelige representanter overhodet.
I løpet av valgene som ble gjennomført i 2010, var det kun i halvparten av dem at kvinneandelen i parlamentente økte.
Kvotering og andre tiltak foretatt av politiske partier fortsetter å være viktig faktor for å øke andelen kvinnelige parlamentarikere. 67 prosent av de 43 underhusene som har over 30 prosent kvinneandel har tatt i bruk disse virkemidlene.
Samtidig er det viktig at kvinnelige kandidater får tilgang til å uttale seg både i media og offentlige i offentlige opptredener.
I januar 2011 hadde kun ti land et kvinnelig statsoverhode. 13 land hadde kvinnelig regjeringssjef.
FNs generalsekretær møtte i mars 2011 Finlands president Tarja Halonen, en av ti kvinnelige statsoverhoder i verden på det tidspunktet. UN Photo/Paulo Filgueiras
English