Facebook, 
Twitter og 
RSS
Facebook, Twitter og RSS
Å bli gravid utgjør en risiko for kvinner i utviklingsland. Det trenger det ikke å gjøre, men det krever større innsats.
Tallene for mødredødelighet kan til en viss grad være usikre. Men de siste anslagene viser en betydelig framgang. I utviklingsregionene sett under ett har mødredødeligheten gått ned 34 prosent fra 1990 til 2008. Den gangen døde 440 kvinner per 100.000 fødsel, mot 290 kvinner per 100.000 fødsler i 2008. Likevel er vi langt unna å nå tusenårsmål 5.
Mellom 1990 til 2008 har 90 land klart å redusere mødredødeligheten med 40 prosent eller mer. Likevel kan og må mer gjøres for å hindre at kvinner mister livet eller blir handikappet som følge av graviditet og/eller fødsel. Dette påvirker ikke bare kvinnen, men også hennes familie.
En styrking av arbeidet mot mødredødelighet er viktig også fordi et stadig større antall unge kvinner i disse regionene når reproduktiv alder, hvilket vil si at kroppene deres er i stand til å få barn.
Mødre og barn på et sykehus i Abuja, Nigeria. Tilsyn av utdannet helsepersonell under svangerskap og fødsel er viktige tiltak for å få ned mødredødeligheten i utviklingsland. UN Photo/Eskinder Debebe
I 2008 skjedde 87 prosent av alle dødsfall i forbindelse med graviditet, fødsel og barsel i Afrika sør for Sahara og Sør-Asia (India, Pakistan, Afghanistan, Iran, Nepal, Bhutan og Bangladesh).
Sør-Asia har klart å redusere mødredødeligheten med 53 prosent siden 1990. Afrika sør for Sahara har derimot bare klart å redusere den med 26 prosent, størstedelen av denne reduksjonen er kommet etter år 2000.
Flesteparten av dødsfallene blant mødre kunne vært unngått. De fleste dør av blødning i løpet av eller i forbindelse med fødsel, svangerskapsforgiftning, blodforgiftning, komplikasjoner etter utrygge aborter og andre indirekte årsaker som malaria og hiv.
Å føde under ledelse av helsearbeidere avgjørende for å redusere mødredødeligheten. En utdannet helsearbeider kan forhindre eller takle livstruende komplikasjoner som kraftige blødninger, eller sende den fødende videre til spesialister.
I utviklingsregionene sett under ett økte andelen som fødte med utdannet helsepersonell til stede fra 55 prosent i 1990 til 65 prosent i 2009. Til sammenligning blir 99 prosent av alle fødsler i industrialiserte land gjennomført med utdannet helsepersonell til stede.
Lavest dekning er det i Afrika sør for Sahara og Sør-Asia, som altså er de to regionene hvor mødredødeligheten er høyest. Men i sistnevnte har det kommet visse forbedringer. Siden 1990 har andelen fødsler som gjennomføres med helsepersonell til stede økt fra 32 prosent til 50 prosent i 2009.
Medisinsk personell fra Kina på oppdrag for FN i Liberia i 2005 utfører ultralyd på en gravid kvinne. Undersøkelser i løpet av svangerskapet kan avsløre eventuelle komplikasjoner, som eventuelt kan behandles. UN Photo/Eric Kanalstein
Utdannede helsearbeidere er også viktige under svangerskapet. Stadig flere kvinner besøker utdannet helsepersonell minst en gang i løpet av svangerskapet. Mens over 90 prosent oppsøker helsepersonell minst en gang i løpet av svangerskapet i Øst-Asia, Sørøst-Asia, Latin-Amerika og Karibia, og Kaukasus og Sentral-Asia, gjør under 80 prosent det samme i Sør-Asia, Afrika sør for Sahara, Oseania og Nord-Afrika.
Ved å oppsøke helsearbeidere, kan eventuelle komplikasjoner i svangerskapet avsløres og behandles. Kvinner med hiv vil for eksempel kunne få hjelp for å hindre at overføring av viruset til babyene sine.
Siden 1990 har andelen kvinner som oppsøkte helsepersonell minst en gang i løpet av svangerskapet økt fra 64 prosent til 81 prosent i 2009. Andelen som besøker helsepersonell mer enn en gang, er derimot fortsatt lav. Dette gjaldt kun 51 prosent i 2009. Det er likevel en økning siden 1990 da bare 35 prosent oppsøkte helsepersonell gjentatte ganger i løpet av et svangerskap.
Det er flere utfordringer på gang. Globale befolkningstall viser at antallet kvinner i alderen 15 til 19 år nærmer seg 300 millioner. Størst antatt er veksten i Afrika sør for Sahara.
Samtidig har arbeidet med å redusere graviditeter for jenter i alderen 15 til 19 år nærmest stagnert siden 2000. Å få barn i veldig ung alder øker faren for komplikasjoner som i verste fall kan medføre døden.
I de fleste utviklingsregioner skjedde det en reduksjon i antallet tenåringsgraviditeter på 1990-tallet, men i årene 2000-2008 stagnerte denne fremgangen og i noen regioner, som Sørøst-Asia, og Kaukasus og Sentral-Asia økte antallet graviditeter. Afrika sør for Sahara er den regionen med flest tenåringsgraviditeter. I en gruppe på 1000 jenter ble i 2008 i gjennomsnitt 122 jenter gravide.
Kvinner i utviklingsregionene får færre barn. Men selv om fertiliteten/fruktbarheten har gått ned i noen regioner, forblir fruktbarheten blant ungdommer her relativt høy.
I 2008 var det altså 54 kvinner i alderen 15-19 år per 1000 som ble gravide. Til sammenligning ble 24 jenter i samme alder per 1000 jenter gravide i industrialiserte land.
En kongolesisk kvinne gir sitt barn medisiner. UN Photo/Sebastian Villar
English