Facebook, 
Twitter og 
RSS
Facebook, Twitter og RSS
Målet om at ulikhetene mellom jenter og gutter i grunnskole og videregående skole skulle være eliminert helst innen 2005, ble ikke innfridd.
Fortsatt er dette målet utenfor rekkevidde for flere regioner. Utfordringene er størst i Oseania, Afrika sør for Sahara og Vest-Asia.
Sørge for full likestilling i grunnskolen innen 2005, og innen alle utdanningsnivåer innen 2015.
I 2008 var det 96 jenter per 100 gutter i grunnskolen, og 95 jenter per 100 gutter i videregående skole i utviklingsland. Tilbake i 1999 var tallene 91 og 88 jenter per 100 gutter. Målet er at tallene skal ligge et sted mellom 97 og 103 jenter per 100 gutter for å oppnå full likestilling.
Gapet mellom jenter og gutter i den videregående skolen er størst i de tre regionene hvor alt i alt færrest barn begynner på skolen, nemlig Afrika sør for Sahara og Sør-Asia.
Samtidig er det flere jenter enn gutter som begynner på videregående skole i Latin-Amerika, Karibia, Øst- og Sørøst-Asia.
For utdannelse etter videregående skole er jenteandelen i utviklingsland på 97 jenter per 100 gutter. Her er det stor forskjell på regionene.
Mens mange jenter i det tidligere Sovjetunionen, Latin-Amerika og Karibia, Nord-Afrika og Sørøst-Asia trekker tallet opp, er andelen jenter langt færre i andre regioner.
Kvinners utdannelsesnivå viser seg på arbeidsmarkedet. Andelen kvinner som har betalt arbeid – utenfor landbrukssektoren – har steget sakte, og nådde 41 prosent i 2008 i utviklingsland. Også her finner vi store regionale forskjeller.
I Sør-Asia, Nord-Afrika og Vest-Asia utgjør kvinner kun 20 prosent av sysselsettingen utenfor landbruket. I Afrika sør for Sahara besitter kvinner en av hver tredje jobb utenfor landbrukssektoren.
Denne kvinnen på Øst-Timor høster ris for hånd. Bildet er fra 2009. UN Photo/Martine Perret
Selv om tusenårsmål 3 først og fremst fokuserer på likestilling gjennom utdannelse, er det et mål å gi kvinner større innflytelse. En av indikatorene for tusenårsmålet fokuserer på kvinners stilling på politiske områder.
Kvinner får stadig mer tilgang på politisk makt, men hovedsakelig gjennom kvotering og andre tiltak.
I 2010 er 19 prosent av parlamentarikerne verden over kvinner. Det er det høyeste tallet noensinne. Tilbake i 1995 holdt kvinner kun 11 prosent av setene i de nasjonale parlamentene.
I 2010 holdt kvinner 30 prosent eller mer av setene i parlamentene i 26 land verden over. I syv land er andelen kvinnelige parlamentarikere på 40 prosent eller mer.
Aller høyest er kvinneandelen i parlamentene i Rwanda, Sverige (før valget høsten 2010) og Sør-Afrika.
Dette søylediagrammet viser landene med størst antall seter i parlamentet som holdes av kvinner. Rwanda har høyest andel med 56 prosent. Ifølge denne statistikken kommer Norge på 11. plass, bak de andre skandinaviske landene. Bilde: Globalis.
Likevel det i langt flere land – 58 land til sammen – kun innvalgt 10 prosent eller færre kvinner i parlamentene. I ni land har ikke kvinner noen plass i det hele tatt. Ingen kvinner ble valgt inn da Komorene, Mikronesia eller Saudi-Arabia avholdt parlamentsvalg i 2009.
Andelen kvinner blant statsledere, enten presidenter eller statsministre, og ministre er forholdsvis lav. I 2010 var kun ni av 151 valgte statsledere kvinner. Av verdens 192 regjeringsledere var kun 11 kvinner – det utgjør knappe seks prosent.
Samtidig holdt kvinner holdt 16 prosent av ministerpostene verden over. I 30 land var andelen kvinner i regjeringen over 30 prosent, i 16 land bestod regjeringen kun av menn. Sistnevnte gjelder hovedsakelig land i Nord-Afrika, Vest-Asia, Karibia og Oseania.
Tallene oppgitt her er hentet fra The Millennium Development Goals Report 2010.
English