Facebook, 
Twitter og 
RSS
Facebook, Twitter og RSS
Tusenårsmålene er åtte konkrete mål for bekjempelse av fattigdom.
I 2000 ble for aller første gang alle verdens land enige om felles mål for det globale arbeidet mot fattigdom.
I forkant av FNs generalforsamling sitt årlige møte, ble det i 2000 avholdt et eget møte - Tusenårstoppmøtet (Millennium Summit) - under temaet FNs rolle i det 20. århundre. På dette toppmøtet ble den såkalte Tusenårserklæringen vedtatt.
Denne erklæringen er et slags veikart inn i det nye årtusenet og omfatter mange sider ved FNs virksomhet; fra fred, sikkerhet og nedrustning, til fattigdom og menneskerettigheter.
I erklæringen står det at landene er fast bestemt på å «gjøre retten til utvikling til en realitet for alle og befri hele menneskeheten fra nød». De åtte tusenårsmålene sier helt konkret hva som må til for at dette skal være mulig.
Aldri før hadde så mange ledere verden over samlet seg, som til Tusenårstoppmøtet i 2000. UN Photo/Terry Deglau (Eastman Kodak)
Det overordnede målet – tusenårsmål nr. 1 – er å utrydde ekstrem fattigdom og sult. Det første delmålet setter et tall for målet, nemlig at man skal halvere andelen mennesker som lever for under én dollar om dagen, fra 1990 til 2015.
De siste tiårene har mange mennesker har fått et bedre liv, og mange land har opplevd sosial og økonomisk fremgang. Men likevel er fattigdommen i verden større enn de fleste av oss greier å fatte.
Av de 6,8 milliarder mennesker som lever på jorden, lever hele 2,5 milliarder i fattigdom (under to dollar per dag), hvorav 1,1 milliarder i ekstrem fattigdom (under én dollar per dag).
Tusenårsmålene omfatter mange ulike sider ved fattigdom, som utdanning, helse, likestilling og miljø. Framgang på alle disse områdene er nødvendig for å få en reell og varig nedgang i fattigdommen.
Haiti er av de fattigste landene i Amerika. Hvorvidt landet når tusenmål 1 er uvisst for det nødvendige statistikkgrunnlaget er mangelfullt. UN Photo/Eskinder Debebe
De første seks målene er fattigdomsutfordringer. Dette gjelder i fremste rekke utviklingsland, også kalt u-land.
Mål nr. 7 omhandler miljø, og er derfor like relevant for alle land. Mål 8 dreier seg om hvordan de rike landene må bidra til å løse problemene i den fattige delen av verden, for eksempel gjennom bistand, mer rettferdige handelsregler og sletting av gjeld.
De åtte hovedmålene er bredt definerte, mens delmålene konkretiserer hovedmålene.
Eventuell framgang, stillstand eller tilbakgang følges nøye. Det er indikatorer som gjør det mulig å måle endringene. Få full oversikt over hvor nære eller langt unna verden er å nå de ulike målene, se de ulike delmålene og indikatorene her.
Tidsfristen for å oppnå de fleste av tusenårsmålene er år 2015. Samtidig finnes det delmål med både kortere og lengre tidsfrister.
For eksempel sier et av delmålene under det syvende tusenårsmålet om å sikre miljømessig bærekraftig utvikling, at man innen 2020 skal ha oppnådd en betydelig forbedring i livene til minst 100 millioner mennesker som bor i slumområder. Samtidig finnes det mål som ikke har noen angitt frist.
Et av delmålene i tusenårsmål 7 er at minst 100 slumbeboere skal få bedre levekår. Slumområdene i verden vokser i takt med at stadig flere flytter til storbyene. UN Photo/Oddbjørn Monsen
Tusenårsmålene er konkrete i den forstand at de sier hvem, hva, når og i hvilken grad. Men målene gir ikke et svar på hvordan de kan oppnås. Årsaken er at utfordringene for å redusere fattigdom i ulike land er så forskjellige at det ikke er mulig å følge én oppskrift.
Derfor har myndigheter i hvert enkelt land utarbeidet egne strategier for å nå Tusenårsmålene. Dette har de ofte gjort i samarbeid med FN-organisasjoner.
Tusenårsmålene fungerer som en rettesnor for både FN, nasjonale myndigheter og organisasjoner som jobber for å redusere verdens fattigdom.
De åtte målene representerer en prioriteringsliste som gjør det mulig å samordne innsatsen og måle resultatene av det man gjør.
English