fn.no > Tema > Økonomisk og sosial utvikling > FNs tusenårsmål > Hvem gjør hva?
FN-foto: Marco Dormino
Foto:FN

Hvem gjør hva?

Siste oppdatert: 22.12.2010

Tusenårsmålene ble utarbeidet i FN, og er en rettesnor for alle som jobber med utvikling.

Hovedansvaret hviler på regjeringene

Det er først og fremst regjeringene som har ansvar for at Tusenårsmålene nås i sine land.

Det sivile samfunn (enkeltpersoner, institusjoner, ikke-statlige organisasjoner) er i stor grad også involvert i arbeidet med Tusenårsmålene.

I FN jobber et bredt spekter av organisasjoner med Tusenårsmålene, for eksempel UNDP (FNs utviklingsprogram), WHO (Verdens Helseorganisasjon), UNAIDS (FNs organisasjon for bekjempelse av hiv/aids), UNICEF (FNs barnefond) og UNFPA (FNs befolkningsfond).

UN Photo/G Pirozzi

Kunnskap om hiv/AIDS er viktig for å hindre smitteoverføring og av stigmatisering av smittede. Bildet viser ugandiske elever som får informasjon om temaet i 2001. UN Photo/G Pirozzi

UNDP har overordnet ansvar

Det er UNDP som har det overordnede ansvaret for å overvåke og rapportere på arbeidet med Tusenårsmålene. UNDPs organ MDG Support Team jobber tett med landenes regjeringer for å utarbeide nasjonale strategier for fattigdomsreduksjon i tråd med Tusenårsmålene.

Tusenårsmålene er også nedfelt i arbeidet til Verdensbanken og IMF (Det Internasjonale Valutafondet) og Den Afrikanske Union (AU).

Teori og praksis

I 2002 opprettet FNs generalsekretær et utvalg som skulle se på hvordan Tusenårsmålene praktisk kunne gjennomføres.

Utvalget, Millennium Project, besto av 163 forskere fra hele verden, under ledelse av den amerikanske økonomen Jeffrey Sachs.

Rapporten ”Investing in Development – a practical plan to achieve the Millennium Development Goals” kom i 2004 og presenterer utvalgets anbefalinger. Rapporten lanserte blant annet ideen om å opprette tusenårslandsbyer, ”Millennium Villages” (Tusenårslandsby), for å sette teorier om fattigdomsavskaffelse ut i praksis.

UN Photo/Evan Schneider

Disse skolejentene og - guttene bor og går på skole i Tusenårslandsbyen Mwandama i Malawi. UN Photo/Evan Schneider

Tusenårslandsby

En Tusenårslandsby blir derfor et slags ”laboratorium” hvor man kan se resultater av den innsatsen man setter inn, som for eksempel økt tilgang til helsetjenester, utdanning, forbedret jordbruk og bruk av myggnett.

I dag finnes ca 80 tusenårslandsbyer i flere land i Afrika, blant annet Kenya, Uganda, Etiopia, Ghana, Tanzania og Mali, og flere er under planlegging. Organisasjonen Millennium Promise har ansvaret for finansiering og praktisk tilrettelegging av tusenårslandsbyene.

Informasjon til folket

Mange land har opprettet egne kampanjer for å spre informasjon om Tusenårsmålene.

Den norske Tusenårsmålkampanjen, opprettet på initiativ fra Utenriksdepartementet, var virksom fra 2004 til 2008, men er nå nedlagt.

Det er NORAD som i dag har informasjonsansvaret for FNs tusenårsmål i Norge. FN har også en egen informasjonskampanje, End Poverty 2015.

I mange land har tusenårsmålkampanjene smeltet sammen med andre organisasjoner eller bevegelser som jobber mot fattigdom.