Facebook, 
Twitter og 
RSS
Facebook, Twitter og RSS
Tusenårsmål 7 skal sikre miljømessig bærekraftig utvikling.
Sikring av rent drikkevann, endringer for slumbeboere og redusere tap av miljøressurser og biologisk mangfold er delmål for å sikre en riktig utvikling. Men de siste årene har klimaendringer gjort det mer komplisert å arbeide mot målet.
Tusenårsmål 7
Sikre miljømessig bærekraftig utvikling
Delmål
Integrere prinsippet om bærekraftig utvikling i alle lands politikk, strategier og reversere tapet av miljøressurser.
Redusere tap av biologisk mangfold, og innen 2010 ha oppnådd en betydelig reduksjon i tapsprosenten.
Halvere andelen av verdens befolkning som ikke har tilgang til rent drikkevann og grunnleggende sanitære forhold innen 2015.
Forbedre levekårene for minst 100 millioner mennesker som bor i slumområder innen 2020.
Mange av verdens fattige er direkte avhengige av miljøet som næringsvei, gjennom jordbruk, skogbruk og fiske.
Forurensning og klimaendringer griper inn i menneskenes livsbetingelser på en fundamental måte. De skaper økt press på dyrkbar mark, vannressurser og skogområder.
Tørke og flom frarøver folk levebrødet, noe som igjen kan føre til at barn ikke får skolegang eller nødvendig helsetjenester. 98 prosent av klimakatastrofene fra 2000 til 2004 rammet utviklingsland.
Sudanesiske barn henter rent drikkevann fra brønnen. UN Photo/Fred Noy
Det store paradokset ligger i at klimaendringen rammer de som har minst skyld i årsakene til dem. I tillegg står de fattigste landene minst rustet til å gjøre noe med problemene.
Alle mennesker er avhengig av vann for å leve. Industri og jordbruk er avhengig av vann. Ferskvannet vi har til rådighet i verden er nok til alle mennesker på jorda, men problemet er at vannet er svært ujevnt fordelt og at forurensning gjør vannet helsefarlig.
Med grunnleggende sanitære forhold menes det billigste alternativet for trygt, hygienisk og lett tilgjengelig fasiliteter som hindrer brukerne og deres umiddelbare miljø fra å komme i kontakt med menneskelig ekskrementer.
Det vil for eksempel si at toaletter skal være tilknyttet en eller annen form for lukket kloakkanlegg, og hindre at ekskrementene skylles rett ut på gata, på åpne jorder og grøfter, eller i åpne kloakkledninger.
Kilde: UNICEF.
Hvert fjerde menneske i utviklingsland har ikke tilgang til noen form for sanitærsystem (toalett, avløp fra husholdning, osv.).
Mennesker som bor i områder uten rent vann og sanitæranlegg utsettes for stor helsefare på grunn av sykdommer som diaré, kolera og hepatitt.
Nedhugging av regnskog avgir enorme mengder CO2, og står i dag for 20 prosent av alle de menneskeskapte klimautslippene.
Med regnskogen forsvinner også mange plante – og dyrearter, noe som truer det biologiske mangfoldet i verden.
Den norske regjeringen har bevilget store summer til bevaring av regnskog. For eksempel vil regjeringen som bidragsyter til Amazonas-fondet bidra med inntil en milliard amerikanske dollar fram til 2015 for å redusere avskogingen i Amazonas.
Se hva den norske regjeringen gjør for å nå tusenårsmål 7.
En ansatt i nasjonalparken Tapajos i Brasil viser konsekvensene av ulovlig hogst i regnskogen. UN Photo/Eskinder Debebe
Målet om at flere mennesker skal få tilgang på rent vann er et av lyspunktene i arbeidet med tusenårsmålene.
Siden 1990 har 1.6 milliarder flere mennesker fått tilgang på rent vann. Så langt ser det faktisk ut som at vi kommer til å nå målet om vanntilgang.
Likevel må vi ikke glemme at nesten én milliard mennesker ikke har tilgang på rent vann.
Utfordringene er størst på landsbygda i utviklingslandene, der bare 76 prosent har tilgang på rent vann. I byene har 96 prosent av befolkningen tilgang på forsvarlig vann.
Slumområdene i verden vokser i takt med migrasjon (flytting) til storbyene. Ser man på statistikk over slum-beboere, vil vi se at antallet har gått ned en god del mellom 1990 og 2005, men dette skyldes i hovedsak at man har endret definisjonen på hva som er slum.
Avskogingen har minket noe i styrke de siste årene, men fortsatt er behandlingen av naturressursene langt fra bærekraftig. Fortsatt blir en rekke arter utryddet hver eneste dag, og livsvilkårene for urbefolkninger trues.
Statistikk for slumområder fra 1990. Bilde: Globalis.no
Mens det øverste bildet viser andelen mennesker som levde i byslummer i 1990, viser bildet under en samsvarende måling i 2007. Jo mørkere grønnfargen er, jo flere bor i slumområdene i de ulike landene. Bilder: Globalis.no.
Bildene viser en tydelig nedgang i antallet mennesker som bor i slumområder. Men statistikken lyver, for nedgangen skyldes i første omgang at man har endret på definisjonen av hva slum egentlig er.
Det finnes spor av positiv fremgang, for eksempel har 200 millioner slumbeboere fått tilgang til enten rent drikkevann, tilstrekkelige sanitære forhold eller forbedre hus med mer plass. Men på verdensbasis har antallet slumbeboere økt i takt med generell befolkningsøkning. Den samme problematikken går igjen i tusenårsmål 1.
Tusenårsmålrapporten for 2010 viser at det er få eller ingen forbedringer i slumområder i Afrika sør for Sahara og at slumområdene øker i land med væpende konflikter.
English