Facebook, 
Twitter og 
RSS
Facebook, Twitter og RSS
Tusenårsmål 7 skal sikre miljømessig bærekraftig utvikling.
Først, delmålet om å redusere tap naturmangfold betydelig til 2010 ble ikke nådd. Delmålet om å halvere antallet mennesker som lever uten bærekraftig tilgang til rent drikkevann kan derimot nås om utviklingen så langt fortsetter.
Et annet delmål som det ser ut til å være vanskelig å nå til 2015, er å halvere andelen mennesker som lever uten grunnleggende sanitære forhold.
Sikre miljømessig bærekraftig utvikling
Delmål
Integrere prinsippet om bærekraftig utvikling i alle lands politikk, strategier og reversere tapet av miljøressurser.
Redusere tap av biologisk mangfold, og innen 2010 ha oppnådd en betydelig reduksjon i tapsprosenten.
Halvere andelen av verdens befolkning som ikke har tilgang til rent drikkevann og grunnleggende sanitære forhold innen 2015.
Forbedre levekårene for minst 100 millioner mennesker som bor i slumområder innen 2020.
Færre skogsområder (først og fremst tropisk skog) enn tidligere, forsvinner til fordel for dyrkede jordbruksarealer. Likevel er tallene fortsatt høye i noen land.
Det siste tiåret har 13 millioner hektar skog verden over årlig blitt omgjort til annet bruksfelt eller gått tapt gjennom naturlige årsaker. På 1990-tallet var tapet 16 millioner hektar per år.
Som følge av naturlig skogvekst i noen regioner og ambisiøse programmer for treplanting i mange land, vokser det årlig fram 7 million hektar ny skog. Det gjør at det årlige gjennomsnittstapet på skog på 2000-tallet var 5,2 millioner hektar mot 8,3 millioner på 1990-tallet.
Størst er tapet av skogsareal i Sør-Amerika (minus 4 millioner hektar) og Afrika (3,4 millioner hektar). På 2000-tallet tapte også Australia mye skog som følge av tørke og skogbranner.
I Asia derimot har skogsområder det siste tiåret i netto gevinst vokst med 2,2 millioner hektar årlig. Årsaken er planting av trær i stor skala i Kina, Vietnam og India. I disse tre landene har skogsarealene vokst med 4 millioner hektar årlig de siste fem årene.
I 2007 nådde utslippene av karbondioksid nesten 30 milliarder tonn. Det var en økning på 3,2 prosent fra 2006. Og det er en økning på 32 prosent fra utslippsnivået i 1990.
Utslippene per person forblir høyest i velutviklede land. I 2007 var utslippene her på 12 tonn per person, mot 3 tonn per person i utviklingsland og 0,9 tonn i Afrika sør for Sahara.
Selv om foreløpige tall for 2008 viser en nedgang i utslippene som følge av finanskrisen, anslår man at nedgangen blir kortvarig. Prognoser anslår at utslippene i år 2020 vil være 65 prosent høyere enn i 1990. Å styrke internasjonal handling mot klimaforandringer forblir viktig og relevant.
Delmålet om å redusere tap av biologisk mangfold betydelig til 2010 ble ikke nådd. Nesten 17.000 forskjellige plante- og dyrearter står i fare for å bli utryddet. Årsakene er blant annet høyt forbruk, tap av omgivelser, påtrengende arter, forurensning og klimaforandringer.
Det uopprettelige tapet av naturmangfold kan hemme innsatsen for å nå andre tusenårsmål.
Delmålet om å halvere antallet mennesker som lever uten bærekraftig tilgang til rent drikkevann, kan nås til 2015 om fremgangen som har vært til nå fortsetter. I så fall vil 86 prosent av befolkningen i utviklingsland ha tilgang til rent vann.
Nord-Afrika, Latin-Amerika og Karibia, Øst-Asia og Sørøst-Asia har allerede oppnådd målet. Størst er fremgangen i Øst-Asia. Her er tilgangen til rent drikkevann blitt utvidet med 30 prosent fra 1990 til 2008.
I samme periode hadde man en utvidelse på 22 prosent i Afrika sør for Sahara. Likevel har bare 60 prosent av befolkningen tilgang til rent vann. Derimot har det ikke vært noen endringer i Oseania de siste 20 årene. Kun halvparten av befolkningen i denne regionen har tilgang på rent drikkevann.
Forbedringene har først og fremst kommet i rurale områder. Dersom man ser alle utviklingslandene under ett, er tilgangen til rent drikkevann i urbane områder på 94 prosent. Denne prosentandelen er nærmest utforandret siden 1990. For rurale områder har det vært en forbedring i andelen med tilgang fra 60 til 76 prosent.
Målet om å halvere andelen mennesker som lever uten grunnleggende sanitære forhold vil ikke kunne nås til 2015 om ikke fremdriften akselereres betydelig.
I 2008 levde 2,6 milliarder mennesker rundt om i verden uten tilstrekkelige sanitære forhold. Om trenden fortsetter, vil tallet stige til 2,7 milliarder i 2015.
2,6 milliarder mennesker utgjør 48 prosent av befolkningen i utviklingsland. Størst er utfordringene i Afrika sør for Sahara og Sør-Asia, hvor 69 og 64 prosent av befolkningen mangler tilgang til tilstrekkelige sanitære forhold.
I sine statistikker skiller FN mellom gode (forbedrede), delte og ikke-forbedrede fasiliteter og latriner. Sistnevnte er et primitivt avtrede – ofte i form av en grop eller grøft – og den av praksisene ovenfor som utgjør den største trusselen mot menneskers helse.
Noen steder har bruken av latriner minket, men dette er i de av utviklingslandene hvor de i utgangspunktet var minst brukt.
Sør-Asia har den høyeste utbredelsen av latriner. Hele 44 prosent av befolkningen benytter seg av latriner hvor ekskrementene skylles rett ut på gata, på åpne jorder og grøfter eller i åpne kloakkledninger. Det er liten fremgang å spore i Sør-Asia når det gjelder denne praksisen.
Hele 1,1 milliarder mennesker lever med latriner.
Dersom nedgangen i bruken av latriner fortsetter, vil dette kunne ha positiv påvirkning på andre tusenårsmål. Dette gjelder for eksempel barnedødelighet, ved at diarérelaterte sykdommer forhindres. Diarérelaterte sykdommer kan føre til at barn hemmes eller vil lide av underernæring.
Det finnes flere suksesshistorier blant verdens fattigste og vanskeligstilte grupper, hvilket viser at det er mulig å sikre mennesker grunnleggende sanitære forhold. Det som kreves er politisk vilje til å mobilisere ressurser som trengs for å stoppe latriner, hvilket er det største problemet.
Til tross for at andelen som lever i slumområder, har gått ned siden 1990, stiger likevel antallet mennesker som bor i slummen.
De forbedringene som er blitt gjort i slumområder, har ikke klart å forhindre veksten av flere uformelle bosetninger. I 2008 bodde 828 millioner i slumområder. I 2000 var tallet på 767 millioner og i 1990 657 millioner.
Mer enn 200 millioner slumbeboere har fått bedre tilgang til rent drikkevann, sanitære forhold, forbedrede og større hus.
Da delmålet om slumbeboere ble satt i år 2000, undervurderte ekspertene det reelle antallet mennesker som bor i slumområder. Målet er dessuten oppgitt i et absolutt tall, hvilket gjør det vanskelig for hvert land å sette landspesifikke mål.
Slumområdene er størst i Afrika sør for Sahara, hvor 62 prosent av de som bor i urbane områder, bor i slum. Nest høyest er tallet i Sør-Asia, hvor dette gjelder 35 prosent. For Sør-Asia er dette en klar reduksjon fra 1990 da dette gjaldt 57 prosent.
Det har vært nedgang i alle regioner med unntak av Latin-Amerika og Karibia, hvor andelen har stått stille de siste 20 årene. Vest-Asia har opplevd en økning i antallet som bor i slumområder.
Størst økning har det imidlertid vært i land som har ligget i konflikt. Her er andelen mennesker som lever i slum økt fra 64 prosent til 77 prosent mellom 1990 og 2010.
Økningen i Vest-Asia er knyttet til dette. I Irak har fall i levestandarden ført til at antallet mennesker som lever i slum, har økt fra 2,9 mill i 2000 til 10,7 prosent i 2010.
Tallene oppgitt her er hentet fra The Millennium Development Goals Report 2010.
English