Facebook, 
Twitter og 
RSS
Facebook, Twitter og RSS
Politisk vilje og tilstrekkelig finansiering er nødvendig om man skal nå tusenårsmål 5.
Å måle mødredødelighet er utfordrende, for systematisk underrapportering og feilrapportering er vanlig. Likevel, innsamlet data viser at verden gjør noe fremskritt på tusenårsmål nummer fem. Men fremskrittene er for små til å sikre at man når målet tidsnok.
Redusere svangerskapsrelatert dødelighet
Delmål
Redusere dødeligheten blant gravide og fødende kvinner med tre fjerdedeler innen 2015
Sikre universell adgang til reproduktiv helse
Målsetningen er å få ned antallet mødre som dør i forbindelse med svangerskap eller fødsel med to tredjedeler. De fleste av dødsfallene kunne vært unngått.
De fremste dødsårsakene blant (vordende) mødre i utviklingsland er blødninger og for høyt blodtrykk. Disse to alene er dødsårsak i over halvparten av tilfellene av mødredødelighet.
Indirekte årsaker som malaria, HIV/AIDS og hjertesykdommer står for nærmere 18 prosent av dødsfallene.
Mange av årsakene, som for eksempel blødninger, kan forhindres med tilgang til kvalifisert helsepersonell og tilstrekkelig utstyr.
Sjekk statistikken på Globalis.no
Siden 1990-tallet har andelen fødsler med kvalifisert helsepersonell til stede steget i alle regioner med utviklingsland. Andelen steg fra 53 prosent i 1990 til 63 prosent i 2008.
De tidligere sovjetlandene i Asia og Sørøst-Europa, og land Øst-Asia lå i 2008 tett opptil tallene for såkalte velutviklede land med henholdsvis 98, 99 og 98 prosent.
I Sørøst-Asia, Vest-Asia, Nord-Afrika og Latin-Amerika og Karibia ligger tallet på fra 75 til 86 prosent.
Men i Sør-Asia og Afrika sør for Sahara ligger antallet fødsler med kvalifisert helsepersonell til stede fortsatt på under 50 prosent.
En kvinne i Mongolia møter til svangerskapskontroll på et sykehus i landet. WHO anbefaler at kvinner går til kontroll minst fire ganger i løpet av svangerskapet. UN Photo/Eskinder Debebe
I alle regioner har andelen kvinner som møter kvalifisert helsepersonell minst en gang i løpet av svangerskapet sitt steget.
Men forskjellen mellom fattige og mer velstående kvinner er slående. Anbefalingen fra WHO er at kvinner i løpet av svangerskapet skal til kontroll minst fire ganger. Men kun halvparten av kvinner i utviklingsregioner mottar de fire anbefalte kontrollene.
For kvinner i rurale områder får bare en tredjedel fulgt anbefalingen. For kvinner i rurale områder i Sør-Asia gjelder dette bare 25 prosent.
Progresjonen for å få ned antallet tenåringsgraviditeter har stagnert etter 2000. Fram til da hadde det vært en klar nedgang i alle utviklingsregioner.
Men etter år 2000 har tallet på tenåringsgraviditeter (15-19 år) igjen steget i noen regioner. Høyest er tallene for Afrika sør for Sahara. Øst-Asia er et klart unntak i denne sammenhengen. Regionen har færre tenåringsgraviditeter enn såkalte velutviklede land.
Å få ned antallet tenåringsgraviditeter er viktig i forhold til at unge kvinner generelt møter flere hindringer i forhold til voksne kvinner i å få tilgang til et reproduktivt helsetilbud.
Flere statistikker i forbindelse med tusenårsmålene viser at tilknytning til urbane eller rurale områder, samt økonomiske forhold, har mye å si for hva slags helsetilbud gravide kvinner får. En annen faktor for hvem som blir gravide er utdannelse.
Politisk vilje og tilstrekkelig finansiering er nødvendig om man skal nå tusenårsmål 5. UN Photo/Evan Schneider
Statistikkgrunnlag fra 24 land i Afrika sør for Sahara viser at det er tre ganger så stor mulighet for at en kvinne som lever i samfunnsgruppen som består av de 20 prosent fattigste i dette området blir gravid og gjennomfører svangerskapet, fremfor en fra gruppen som utgjøres av de 20 prosent rikeste.
Samtidig er det dobbelt så mange graviditeter i rurale områder som urbane. Videre viser det seg at det er minst sannsynlig at jenter som har gjennomført videregående skole blir mødre. Fødselsraten for jenter uten utdannelse er fire ganger høyere.
Samme undersøkelse viser at avstanden mellom jenter som lever i urbane områder, med utdannelse og god økonomisk stilling og de som lever i rurale områder uten utdannelse øker framfor å minkes.
FNs befolkningsfond (UNFPA) har blant annet som oppgave å promotere reproduktiv helse og at ethvert svangerskap er ønsket. Et av områdene befolkningsfondet bistår på er familieplanlegging, hvilket inkluderer prevensjonsmidler.
Siden 1990-tallet har bruken av prevensjon økt over hele verden, i utviklingsland som i industrialiserte land. I 2007 brukte 60 prosent av kvinner mellom 15 og 49 år, som var gift eller i et forhold, en eller annen form for prevensjon.
På innsiden av en familieplanleggingsklinikk i Afghanistans hovedstad Kabul i 2009. UN Photo/Jawad Jalali
Men undersøkelser viser to tendenser. Nemlig at det har vært en nedgang i fremgangen for familieplanlegging siden 2000, og at det stadig blir et større gap mellom de ulike regionene.
Mens hele 86 prosent av kvinnene i den ovenfornevnte kategorien bruker prevensjon i Øst-Asia, brukte bare 22 prosent av kvinnene i samme gruppe i Afrika sør for Sahara det samme.
Prevensjon, eller familieplanlegging, kan forbedre mødres helse og redusere mødredødeligheten. Estimering indikerer at ved å redusere det årlige nummeret ikke-planlagte svangerskap fra 75 millioner til 22 millioner, vil man kunne redusere mødredødeligheten med 27 prosent.
Å forhindre at en kvinne blir gravid svært tett på siste fødsel ved hjelp av prevensjonsmidler kan forbedre morens helse, og samtidig øke sjansen for at barnet vil overleve.
Å tilrettelegge for familieplanlegging for fattige kvinner og de med lite utdannelse er utfordrende. En undersøkelse i 22 afrikanske land sør for Sahara viser at det ikke har vært noen økning i bruken av prevensjon blant kvinner fra fattige samfunnslag og - eller kvinner - med lite utdannelse.
En viktig grunn for at det er vanskelig å nå tusenårsmål fem om å forbedre kvinners reproduktive helse, er manglende finansiering av familieplanlegging.
Å hjelpe de svakest stilte kvinnene til selv å bestemme over sin egen helse og graviditeter krever målrettet politikk og tilstrekkelig finansiering.
Penger gitt direkte til familieplanlegging har sunket fra 8,2 prosent av den samlede pengesummen til helsehjelp i 2000 til 3,2 prosent i 2008. Andelen til reproduktiv helse svinger mellom 8,1 til 8,5 prosent.
Tallene oppgitt her er hentet fra The Millennium Development Goals Report 2010.
English