Facebook, 
Twitter og 
RSS
Facebook, Twitter og RSS
Verden, og særlig utviklingslandene, urbaniseres i en fart vi aldri har sett maken til. I dag bor over halvparten av verdens befolkning i en by, og én av seks bor i slum.
Antall slumboere verden over er raskt voksende og i løpet av de kommende tiår vil slumbyer huse majoriteten av verdens fattige. Samtidig vokser byene fysisk på måter som vil utfordre klimamålsettingene og andre viktige miljømål. Globalt vil slumbefolkningen vokse med 27 millioner mennesker pr. år. Byutvikling skjer av seg selv, og den skjer raskt.
Visste du at:
Det har tradisjonelt vært lite fokus på urbanisering i det internasjonale utviklingssamarbeidet. Av alle pengene som har blitt gitt til bistand fra 1970 – 2000 har bare 10 % gått til prosjekter i byer.
- Den fattigdommen vi ser i mange av Afrikas slumbyer er livstruende og det må vi gjøre noe med ellers kommer vi til å se opprør og kaos, advarer Anna Tibaijuka, FNs undergeneralsekretær og eksekutivdirektør for UN-Habitat.
Men, mangel på bistand og internasjonalt fokus er kanskje også en av grunnene til at slumboere verden over har begynt å organisere seg og selv stille krav. En av organisasjonene som jobber med forbedring av livet i slummen er ”Slum Dwellers International” — en organisasjon for og av slumboere over hele verden. Organisasjonen består av urbant fattige fra 23 land i ”sør” og jobber for å styrke slumboeres stilling og makt i samfunnet. De har i sitt arbeid ikke hatt fokus på å søke donorer om penger, men arbeidet for enkel forbedring i slummen ved å hjelpe hverandre. ”Vi har ikke pengene — vi har menneskene” er et av slagordene til organisasjonen.
I tillegg å arbeide for tilfredsstillende tilgang til vann og sanitær jobber SDI særlig med temaet "tvungen utkastelse" (forced eviction) som er et av de største problemene med å bo i slum i følge beboerne selv. Slumboere blir i stor grad motarbeidet av myndigheter og landeiere som ofte prøver å motvirke slum ved å jevne hele områder med jorda.
Grunnene til utkastelse er mange. Et av de største problemene er ofte at sterke krefter i samfunnet tjener mye penger på slumbyene. Å leie et lite skur i slummen er mange steder relativt dyrt og i tillegg betaler slumboere ofte for alle tjenester som rent vann og tilgang til toalett.
Over 40% av verdens befolkning har ikke tilgang på en ordentlig do. Det tilsvarer 2,6 milliarder mennesker og fører til at 42 000 mennesker dør hver uke av sykdommer forbundet med dårlig vannkvalitet og mangel på grunnleggende sanitære forhold. 980 millioner barn mangler fortsatt rent vann og toaletter.
At rundt 40 prosent av befolkningen ikke har tilgang til et toalett har enorme helsemessige og økonomiske konsekvenser. Og, som med så mange andre fattigdomsproblemer — det rammer kvinner hardest. Mange kvinner må også gå langt for å gjøre sitt fornødne, noe som gjør dem mer utsatt for voldtekter og overgrep. Å få toalett på skoler gjør det lettere for jenter å fortsette utdanningen sin, spesielt i puberteten.
- Å bli nektet tilgang på toaletter og gode sanitære forhold er den mest direkte og dehumaniserende konsekvensen av fattigdom. Det å ikke ha mulighet til å gå på do fratar de fattige deres verdighet, og er selvfølgelig et stort problem for alle de det gjelder, sier Anna Tibaijuka, tidl. eksekutivdirektør for UN-Habitat.
Det gir også store samfunnsmessige konsekvenser. For eksempel er smittefaren i alle verdens slumbyer enorm, der kloakken renner åpen gjennom gatene. Hvert 20. sekund dør et barn som en direkte konsekvens av dårlige sanitære forhold, og hadde vi løst problemet kunne vi forhindret 1,5 millioner barnedødsfall hvert år.
I dag går 200 millioner tonn avføring og annet avfall ubehandlet ut hvert år, noe som ødelegger for miljøet og forårsaker sykdom og forurensing. Dette kunne blitt brukt til bioenergi. Bedre håndtering av septik vil automatisk også gi bedre drikkevannskilder for mange av verdens fattige — noe som igjen vil avverge et vell av sykdommer som dreper fattige.
I følge Verdens Helseorganisasjon, WHO, vil man ved kostnader på rundt 55 milliarder kroner kunne halvere andelen av menneske som lever uten toalett innen 2015. Det tilsvarer mindre enn én prosent av verdens totale militære utgifter, en tredel av det vi bruker på flaskevann - eller det samme som europeere bruker på is i året.
English
factbox